Genetiske komponenter i ADHD

Forskere i Bergen jakter på gener som kan beskytte mot ADHD, eller gi økt risiko for tilstanden. Signalstoffet serotonin ser ut til å være viktigere enn antatt.

Publisert

Lavt nivå av signalstoffet serotonin i hjernen kan være blant årsakene til hyperkinetisk forstyrrelse.

Genetiske analyser av voksne ADHD-pasienter bekrefter en kobling til andre psykiske lidelser og kan gi svar på hvorfor medisiner som påvirker dopaminnivået ikke alltid er så effektive.

En tverrfaglig forskergruppe i Bergen er blant de få som arbeider med voksne ADHD-pasienter.

De undersøker spesielt det biologiske grunnlaget for det man på norsk kaller for hyperkinetisk forstyrrelse eller hyperaktivitet.

De mener nå å ha funnet en viktig brikke i forståelsen av denne komplekse tilstanden.

Lite forskning på voksne

For å få bedre innblikk i det som karakteriseres som ADHD, samarbeider forskerne innen epidemiologi, nevropsykologi, molekylærgenetikk og basal molekylær nevrovitenskap.

Til tross for at tilstanden er mye omtalt, gjenstår det mye før man kan hevde at “gåtene” er løst, mener professor Jan Haavik, som leder det omfattende prosjektet rundt ADHD hos voksne.

- Tidligere mente man at ADHD var noe man vokste av seg, og det har derfor vært gjort lite forskning på voksne med denne tilstanden.

- Man tror imidlertid nå at symptomene vil vedvare i over halvparten av tilfellene, og mye tyder på at disse voksne pasientene tilhører en kjernegruppe med spesielt alvorlig ADHD, der genetiske komponenter er sentrale, sier Haavik, som både er psykiater og biomedisiner.

Ved å undersøke markører i arvestoffet (DNA) hos pasienter og kontrollpersoner, har forskningsgruppen hans blant annet jaktet på gener som kan beskytte mot ADHD, eller gi økt risiko for denne tilstanden.

Dopamin spiller mindre rolle

Det vises ofte til at hyperkinetisk forstyrrelse skyldes svikt i den kjemiske signaloverføringen i hjernen.

"For å få bedre innblikk i det som karakteriseres som ADHD, samarbeider forskerne innen epidemiologi, nevropsykologi, molekylærgenetikk og basal molekylær nevrovitenskap."
"For å få bedre innblikk i det som karakteriseres som ADHD, samarbeider forskerne innen epidemiologi, nevropsykologi, molekylærgenetikk og basal molekylær nevrovitenskap."

De kjemiske stoffene som anses for å være blant de mest sentrale for kommunikasjonen mellom hjernecellene, er dopamin og serotonin.

Serotoninsystemet har innflytelse på blant annet stemningsnivå, impulsivitet, appetitt og søvn. Dopaminsystemet har en noe overlappende funksjon, men regulerer særlig motorisk aktivitet og motivasjon.

Medikamenter for psykiske lidelser er utviklet for å forsterke og balansere disse stoffene. For behandling av symptomene til ADHD-pasienter, er det medisiner som øker dopaminnivået som hittil har vært mest brukt.

Dette til tross for at preparatene er klassifisert som narkotiske stoffer, som kan gi alvorlige bivirkninger. Fra 1997 har det også blitt lovlig å gi disse til voksne ADHD pasienter i Norge.

Forskerne ved Universitetet i Bergen har studert både genetiske markører i dopaminsystemet og serotoninsystemet.

De har funnet ut at flere av de genetiske markørene i dopaminsystemet som er foreslått som årsaksfaktorer for ADHD i amerikanske studier, ikke ser ut til å spille noen stor rolle hos voksne norske pasienter.

Nye funn tyder nå på at serotoninsystemet er langt viktigere i denne sammenheng enn tidligere antatt.

Mutasjon som serotoninbrems

Tidligere studier har vist at alvorlig depresjon og det man kaller bipolare lidelser (tidligere kalt manisk-depressiv sinnslidelse) har sammenheng med nedsatt serotoninsyntese.

Serotoninproduksjonen er avhengig av hjerneenzymet tryptofanhydroksylase 2 (TPH2), og forskerne i Bergen har studert TPH2 genet hos 425 voksne ADHD-pasienter i Norge, og sammenlignet dem med en kontrollgruppe.

Hos noen pasienter oppdaget de mutasjoner i deler av dette genet, som fører til at TPH2-enzymet blir satt ut av spill.

Dermed bremser også serotoninproduksjonen kraftig opp.

Videre studier utført av bergensgruppen og andre forskere, tyder på at også flere andre genetiske varianter i TPH2 kan gi ADHD-symptomer.

Dette kan blant annet være med å forklare hvorfor så mange som rundt 70 prosent av ADHD pasientene sliter med angst og depresjon, og bekrefter at noen ADHD-pasienter kan få god hjelp av antidepressive medikamenter.

- TPH2-enzymets betydning har blitt påpekt av andre forskere i forhold til barn med ADHD, og i dag blir noen også behandlet med medikamenter som har økning av serotoninnivået som mål.

- Selv om mutasjonen vi fant kan sies å være sjelden, understreker funksjonsanalysen betydningen som serotoninnivået har for ADHD-symptomer, sier Haavik.

Han påpeker at store teknologiske fremskritt har gitt forskerne et verktøy til å analysere millioner av genvarianter samtidig, og at dette nok vil føre til store fremskritt i molekylærgenetisk forskning på psykiske lidelser.

Ikke en isolert, enhetlig tilstand

- ADHD er en kompleks tilstand som kan ha mange forklaringer. Det er derfor viktig med en bred tilnærming, understreker Haavik og peker på at de fleste ADHD pasientene oppgir tilleggsproblemer.

Svært mange er utenfor arbeidslivet, 38 prosent av voksne ADHD-pasienter sliter med rusmisbruk, og flertallet rapporterer også andre psykiske problemer.

- Dette bekrefter at diagnosen ADHD ikke er en enhetlig, isolert tilstand, men at den rommer mange forskjellige problemer av ulik alvorlighetsgrad og som delvis overlapper med andre tilstander.

- Her er det viktig å se på både arvelige og miljømessige komponenter, sier Haavik, og legger til at forskergruppen også ser på risikofaktorer som ikke er genetiske. Resultatene her er imidlertid ikke publisert ennå.

Forskningsprosjektet er tenkt å vare til 2016, og forskningsgruppen har etablert et godt internasjonalt samarbeid og tar sikte på å få inkludert flere tusen voksne ADHD pasienter i sine analyser.