Studentene har lenge sviktet Tyskland, og en av konsekvensene er at det finnes færre og færre vitenskapsfolk som kan lese tyske akademiske tekster på originalspråket. Universitetet i Bergen (UiB) har lange samarbeidstradisjoner med Tyskland.

For eksempel var den moderne meteorologiens grunnlegger og UiB-pioneren Vilhelm Bjerknes professor i Leipzig i perioden 1912–1917. Frem til 1930 var det også vanlig at nordmenn skrev doktorgraden på tysk.

– Den sterke vitenskapstradisjonen mellom Norge og Tyskland gikk tapt etter andre verdenskrig. Men frem til 1980 var Tyskland et veldig viktig studieland for medisinere, økonomer og statsvitere fra Norge, sier amanuensis i tysk litteratur ved UiB, Tor Jan Ropeid.

Tyskland er fremdeles i forskningsfront på mange områder, blant annet innen ingeniørfag, fysikk og kjemi. Tysk er også viktig innen samfunnsforskning og filosofi.

Originalkilder forsvinner

Akademikere ved UiB er også bekymret for kvaliteten på forskningen når forskerne ikke lenger kan lese kilder på originalspråket.

– Når stadig flere forskere ikke kan lese tyske originalkilder, men må ty til oversettelser, svært ofte på engelsk, øker dessverre faren for feiltolkninger og unøyaktigheter, sier professor i tysk litteratur ved UiB, Sissel Lægreid.

Historieprofessor Christhard Hoffmann, leder på Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB, bekrefter at det innen fag som musikkvitenskap, historie, økonomi og religion er mange originaltekster som bare finnes på tysk.

Lægreid og Hoffmann får støtte av professor emeritus i filosofi ved UiB, Gunnar Skirbekk, som selv har bodd og arbeidet i Tyskland.

– Når studentene ikke lenger leser Heidegger, Hegel og Kant på tysk, mister de noe vesentlig i sin forståelse. Hvis vi mister forbindelsen til Tyskland, mister vi vesentlige røtter til vår egen kultur, sier Skirbekk.

Filosofiprofessoren er samtidig opptatt av identitet og kulturell tilhørighet. Norge har fra gammelt av vært sterkt påvirket av tysk kultur, mye sterkere enn de fleste unge i dag forstår.

– Nesten en tredjedel av undersåttene under danskekongen var tyskspråklige, og det samme gjaldt flere av de mest progressive embetsmennene på slutten av 1700-tallet, som for eksempel Struense.

– Teologien – med Luther – var tyskspråklig, og det samme gjaldt mange av teoretikerne bak arbeiderbevegelsen, fra Marx til Bernstein og Rosa Luxemburg. Frem til første verdenskrig var tysk det dominerende språket i vitenskapen, påpeker Skirbekk.

Videre var det via Tyskland at norske kunstnere og diktere nådde ut i verden, fra J.C. Dahl til Ibsen og Hamsun. Det er viktig at vi ikke glemmer det gode og nære forholdet vi har hatt til Tyskland og tysk kultur, mener Skirbekk.

Alarmerende studentnedgang

I 1974 var det rundt åtte ganger flere tyskstudenter ved Universitetet i Bergen enn det er i dag. Tysk og flere andre språkfag er i hardt vær ved alle norske universiteter.

– Jeg tror ikke at nedleggingsspøkelset for tyskfaget er helt nedkjempet ved UiB. Vi er et utsatt fag med dårlig studenttilgang og dermed lav produktivitet, sier Tor Jan Ropeid.

Mens interessen for å reise til Tyskland er laber, er det mange studenter som kommer fra Tyskland for å studere ved UiB. I handlingsplan for UiBs internasjonale virksomhet går man inn for å heve språkkompetansen ved universitetet.

Tysk er ett av språkområdene som satses på, og man ønsker at flere studenter skal velge Tyskland som utvekslingsland. For å få til dette må tyskopplæringen styrkes.

– Satsingen på tysk har sammenheng med at vi har et omfattende forskningssamarbeid med Tyskland, og med at tyske studenter utgjør den største gruppen av utvekslingsstudenter ved UiB.

– Samtidig ser vi at interessen for tysk språk og utveksling til Tyskland lenge har vært dalende hos oss, sa viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB, Astrid Andresen, til På Høyden tidligere i år.

Kan bli hjelpefag

Satsingen på tysk blir ønsket velkommen ved UiB, selv om tyskmiljøet frykter at de skal brukes til ren språkopplæring i stedet for den tradisjonelle innføringen i tysk språk, kultur og historie. Ropeid er redd for at det som blir igjen av tyskfaget på universitetsnivå i Norge skal være praktisk rettet mot økonomisk nytte.

Han viser til handlingsplan for internasjonalisering 2011–2013 for UiB, hvor det står at «UiB har som mål at det skal utvikles språkkurs i aktuelle språk for de av våre studenter som reiser på utveksling til land hvor engelsk ikke er hovedspråk.»

Ropeid frykter en utvikling der språkfagene i stadig større grad blir pålagt en rolle som instrument- eller hjelpefag for andre fag, og i mindre grad blir sett på som en verdi i seg selv.

Skolesystemet har sviktet

Så hvordan mistet det tyske språket sin høye status? For nordmenn flest er det kulturelle Tyskland lite viktig i dag, sammenliknet med den engelskspråklige verden.

Tyskens dalende viktighet kom ifølge Ropeid og Skirbekk også som følge av omleggelsen av det norske skolesystemet, som gav mindre fokus på de «vanskelige» språkfagene.

I 1974 ble for eksempel andre fremmedspråk valgfritt i ungdomsskolen, og tysk har i stadig større grad blitt valgt bort. Forskerne tror også at vi mangler kunnskap om det moderne Tyskland.

– Tyskland er mye mer mangfoldig enn klisjeene vi har om landet. Tyskland er ikke Preussen; det er mer rom for debatt og uenighet her enn i det konforme konsensuslandet Norge. Tyskland har en sterk motkultur.

– Det er ingen tilfeldighet at det ble det første landet i Europa med et stort grønt parti. Tyskland er landet hvor aldrende hippier som Ingvar Ambjørnsen velger å slå seg ned, sier Ropeid.

- Den ulykksalige holocaustturismen

En del av de norske akademikerne har også kritiske ord å si om norske skoleklassers bussturer for å lære om nazismens ugjerninger.

– Denne ulykksalige holocaustturismen! Jeg mener ikke at bussturene til Auschwitz bør opphøre, men suppleres av andre inntrykk fra det moderne Tyskland, sier Ropeid.

– Auschwitzturen blir satt for lite i sammenheng. Elevene lærer ikke hvordan tyskerne etter krigen har fått et fag som heter «Politische Bildung» – politisk dannelse, sier forsker med tysk historie som spesialfelt, Jorunn Sem Fure ved Universitetet i Oslo.