Til tross for at en alkoholiker er topp motivert for å slutte å drikke, er det stor sjanse for at han sprekker kort tid etter behandling. Ofte kan ikke alkoholikerne forklare hva som utløste suget, og tilbakefallet beskrives gjerne som irrasjonelt og ute av kontroll.

Stipendiat Jon Ingjaldsson ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, kan etter en rekke laboratorieforsøk bekrefte at ubevisste prosesser spiller en viktig rolle i alkoholavhengighet.

Automatisk kobling

92 klienter ved Bergensklinikkene og 109 kontrollpersoner var med i eksperimentet. Deltakerne fikk se fotografier av flasker og andre gjenstander som forbindes med alkohol, samt «nøytrale» bilder i knappe 30 millisekunder - altså så kort at det var vanskelig oppfatte bildene bevisst. For sikkerhets skyld brukte man maskeringsbilder for å unngå at inntrykkene festet seg til netthinnen. Resultatene viste at de alkoholavhengige deltakerene viste en tydelig reduksjon i hjertefrekvens i sekundene etter at de alkoholrelaterte bildene hadde blitt presentert.

- Denne reaksjonen tyder på at alkoholikerne har en slags antenne for disse signalene. Det ser ut til at det foregår en ubevisst, automatisk kobling mellom inntrykkene og et sug etter å drikke. Vi fant også ut at det var de med sterkest sug som reagerte mest på de skjulte bildene. Denne gruppen rapporterte også størst vanskeligheter med å motstå fristelsen til å drikke alkohol. Alkoholikere har generelt en liten grad av fleksibilitet i hjertefrekvensen.

- Vi fant ut dette var et tegn på rigiditet også i forhold til mestring. I sammenhenger hvor de blir tilbudt drikke har de vanskelig for å ta et skritt tilbake og se situasjonen i et langsiktig perspektiv. Det kan forklare hvorfor det er så hardt for dem å bryte avhengigheten, forteller Ingjaldsson og legger til at resultatene av denne undersøkelsen stemmer godt overens med tidligere funn på heroin- og kokainavhengige, til tross for forskjeller i metodikk.

Effektiv mestring

Selv om ubevisste prosesser kan være viktige for å forstå avhengighet, er det de bevisste prosessene man har til rådighet for å mestre rusproblemer.

Ingjaldsson mener det er viktig å understreke at de ufrivillige prosessene ikke styrer handlinger direkte, men at dette fører til at det kreves en betydelig innsats fra alkoholikeren for å mestre avholdenhet.

- Ifølge psykobiologiske teorier vil misbruk av nikotin, alkohol og andre rusmidler etter hvert føre til at hjernen foretar automatiske koblinger mellom ulike typer miljømessige faktorer som er til stede ved bruk av rusmidlene og aktivering på visse områder i hjernen. Disse assosiasjonene kan vekkes ubevisst og igangsette motivasjonelle prosesser i hjernen på samme måte som ved sult og seksuell lyst. Et viktig element av sugsopplevelsen er økt tilgjengelighet av positive forventninger til drikking, forklarer Ingjaldsson.

Han mener resultatene av undersøkelsen kan hjelpe oss til å forstå det irrasjonelle aspektet av avhengighet. I tillegg kan dette være nyttig i forhold til effektiv mestring av rusproblemer.

- Når alkoholikeren får lyst til å drikke, vil det være bedre å minne seg selv på gode grunner for å la være, heller enn å fokusere på å undertrykke sugsopplevelsen. Forskning tyder på at tankeundertrykking på ubevisst nivå kan føre til en sensitivering av den «forbudte tanken». Når man senere slutter å konsentrere seg om å fortrenge alkoholrelaterte tanker, kan disse bli «hyper-sensitive». Det vil si at de blir mer tilgjengelige og lettere aktivisert.

- Eksperimentene viser at den vanskeligste perioden i forhold til tilbakefall er den hvor suget er sterkest. Mestring av den fasen krever utholdenhet og innsats. Med tiden vil hverdagen bli enklere å takle fordi den ubevisste koblingen mellom assosiasjon og sug vil svekkes, sier Ingjaldsson.