Slik kjenner du igjen et røvertidsskrift
– Det kan være vanskelig, selv for erfarne forskere, å skille røvertidsskriftene fra de seriøse, sier dekan Roland Jonsson på Universitetet i Bergen. Se Jonssons sjekkliste her.
– Min største skrekk er at vi begynner å få doktorgradsartikler inn i røvertidsskriftene, sier professor Roland Jonnson ved Universitetet i Bergen.
I kjølvannet av Open Access har det kommet mange useriøse tidsskrift som gir seg ut for å være seriøse og vitenskapelige. Jonsson frykter at stipendiater publiserer i røvertidsskrift.
Røvertidsskriftene utgir seg for å være seriøse og vitenskapelige. Forskere betaler ofte mellom 2000 og 3000 dollar for å få publisere, uten å få noe igjen for det, ifølge Jonsson, som er dekan for forskerutdanning ved Det medisinske fakultet på UiB.
Forskerne får ikke publiseringspoeng for å publisere i disse tidsskriftene og det er heller ikke mulig å søke artiklene opp i de vanlige databasene, som for eksempel PubMed og Web of Science.
– Det er rett og slett borkastet å publisere i røvertidsskriftene. Det er en del av veilederens ansvar å se til at stipendiatene ikke publiserer dem, påpeker Jonsson.
Mangler kvalitetskontroll
Det kan være vanskelig, selv for erfarne forskere å skille røvertidsskriftene fra de seriøse, ifølge Jonsson, som har lang erfaring fra redaksjoner i vitenskapelige tidsskrifter.
De ligner, både utseendemessig og i tittel, på etablerte og seriøse tidsskrift. Ord som «science» og «international» går igjen.
Anerkjente forskere blir ofte spurt om å sitte i redaksjonen, rett og slett for at tidsskriftene skal virke seriøse. Når de oppdager at tidsskriftet er useriøst, opplever de at det er nærmest umulig å få fjernet navnet sitt. Noen tidsskrift har til og med plassert fiktive personer inn i redaksjonene.
– Røvertidsskriftene mangler eller har en mangelfull fagfellevurdering og holder et tvilsomt vitenskapelig nivå, påpeker Jonsson.
Forskere lar seg smigre
I en artikkel fra Aftenposten kom det frem at over 700 norske forskere fra 48 institusjoner har gått på limpinnen, til nå.
– Det er typisk at røvertidsskriftene henvender seg til forskere per e-post for å spørre om de vil publisere hos dem, noe som kan virke hyggelig og smigrende i utgangspunktet. Men til syvende og sist er det kun bakmennene som sitter igjen med fortjeneste, i form av økonomisk gevinst, sier Jonsson.
Roland Jonssons sjekkliste til forskere for å unngå røvertidsskrift:
- Er tidsskriftet kjent og anerkjent blant dine kolleger?
- Har du lest noen artikler i tidsskriftet tidligere?
- Er det lett å finne siste utgivelsene i tidsskriftet?
- Er det lett å identifisere og kontakte utgiveren?
- Synliggjør tidsskriftet hvilken fagfellevurdering de bruker?
- Er artiklene indeksert i søkerportalene du bruker?
- Kommer det klart frem hvor mye det koster å publisere?
- Kjenner du til redaksjonen?
