Advarer mot useriøse tidsskrifter: Roland Jonsson advarer mot å publisere i røvertidsskrift, som mangler kvalitetskontroll og bare er ute etter forskernes penger. (Foto: Kim E. Andreassen / UiB)
Slik kjenner du igjen et røvertidsskrift
– Det kan være vanskelig, selv for erfarne forskere, å skille røvertidsskriftene fra de seriøse, sier dekan Roland Jonsson på Universitetet i Bergen. Se Jonssons sjekkliste her.
– Min største skrekk er at vi begynner å få doktorgradsartikler inn i røvertidsskriftene, sier professor Roland Jonnson ved Universitetet i Bergen.
I kjølvannet av Open Access har det kommet mange useriøse tidsskrift som gir seg ut for å være seriøse og vitenskapelige. Jonsson frykter at stipendiater publiserer i røvertidsskrift.
Røvertidsskriftene utgir seg for å være seriøse og vitenskapelige. Forskere betaler ofte mellom 2000 og 3000 dollar for å få publisere, uten å få noe igjen for det, ifølge Jonsson, som er dekan for forskerutdanning ved Det medisinske fakultet på UiB.
Forskerne får ikke publiseringspoeng for å publisere i disse tidsskriftene og det er heller ikke mulig å søke artiklene opp i de vanlige databasene, som for eksempel PubMed og Web of Science.
– Det er rett og slett borkastet å publisere i røvertidsskriftene. Det er en del av veilederens ansvar å se til at stipendiatene ikke publiserer dem, påpeker Jonsson.
Røvertidsskrift
- Røvertidsskrift, også kalt rovtidsskrift, er en betegnelse på et tidsskrift som forsøker å fremstå som vitenskapelig, men som i virkeligheten har svært dårlige rutiner for å kontrollere hvilken forskning som publiseres.
- Betegnelsen kan både brukes om tidsskrift som utilsiktet får sine mangelfulle kontrollrutiner utnyttet av forskere med uærlige hensikter, og om tidsskrift som aktivt går etter publiseringsvillige forskere og lurer dem til å tro at de får sin forskning publisert i et anerkjent tidsskrift.
- I 2018 gjennomførte en rekke aviser i et internasjonalt samarbeid et eksperiment der man satte sammen studier med meningsløst innhold og forsøkte å få disse publisert i røvertidsskrifter. Erfaringen var at så lenge man var villig til å betale for publiseringen kunne man få publisert hva som helst.
(Kilde: Wikipedia)
Mangler kvalitetskontroll
Det kan være vanskelig, selv for erfarne forskere å skille røvertidsskriftene fra de seriøse, ifølge Jonsson, som har lang erfaring fra redaksjoner i vitenskapelige tidsskrifter.
De ligner, både utseendemessig og i tittel, på etablerte og seriøse tidsskrift. Ord som «science» og «international» går igjen.
Anerkjente forskere blir ofte spurt om å sitte i redaksjonen, rett og slett for at tidsskriftene skal virke seriøse. Når de oppdager at tidsskriftet er useriøst, opplever de at det er nærmest umulig å få fjernet navnet sitt. Noen tidsskrift har til og med plassert fiktive personer inn i redaksjonene.
– Røvertidsskriftene mangler eller har en mangelfull fagfellevurdering og holder et tvilsomt vitenskapelig nivå, påpeker Jonsson.
Forskere lar seg smigre
I en artikkel fra Aftenposten kom det frem at over 700 norske forskere fra 48 institusjoner har gått på limpinnen, til nå.
– Det er typisk at røvertidsskriftene henvender seg til forskere per e-post for å spørre om de vil publisere hos dem, noe som kan virke hyggelig og smigrende i utgangspunktet. Men til syvende og sist er det kun bakmennene som sitter igjen med fortjeneste, i form av økonomisk gevinst, sier Jonsson.
Roland Jonssons sjekkliste til forskere for å unngå røvertidsskrift:
- Er tidsskriftet kjent og anerkjent blant dine kolleger?
- Har du lest noen artikler i tidsskriftet tidligere?
- Er det lett å finne siste utgivelsene i tidsskriftet?
- Er det lett å identifisere og kontakte utgiveren?
- Synliggjør tidsskriftet hvilken fagfellevurdering de bruker?
- Er artiklene indeksert i søkerportalene du bruker?
- Kommer det klart frem hvor mye det koster å publisere?
- Kjenner du til redaksjonen?
