Hjuldyr er mikroskopiske dyr som finnes over hele verden, og som trives best i mose og trebark. Forskere har lenge hatt en mistanke om at arten Bdelloiden ikke har hanner, men først nå er det dokumentert.

- Alle dyr har seksualitet. Det er ikke bare fordi sex er gøy, men fordi det har en biologisk funksjon. Fordelen er at avkommet får en variasjon i sine gener, og man blir kvitt skader i genene.

Men nå har vi sett at seksualiteten faktisk kan erstattes, sier forskningsleder Andreas Hejnol ved Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi, en avdeling i forskningsselskapet Uni Research.

Sammen med forskere fra Belgia, Frankrike, Tyskland, USA og Russland har han forsket på genomet til Bdelloiden, altså den arvemessige informasjonen til hjuldyret.

- Disse dyrene reproduseres uten seksualitet. Hunnen legger egg, og avkommene vokser opp uten å bli befruktet av sperm. Dermed skjer det ingen utveksling av gener, forteller Andreas Hejnol.

Kloner av moren
Nye dyr blir til ved celledeling. Dersom ett individ blir plassert et sted, vil det snart komme millioner nye, alle kloner av moren.

Forskerne har undret seg over hvordan dyret kan bli kvitt mutasjoner og dårlige gener uten å ha sex.

- Det finnes 450 arter av dette dyret, hvordan kan man få så mange arter uten den variasjonen som seksualitet gir, spør Hejnol.

Noe av det han og de andre forskerne har funnet, er at dyret ikke har to sett kromosomer, slik de fleste andre dyr har. Det har fire.

Dette er ikke helt uvanlig, mange fisker har fire kromosomsett, og planter kan ha mange flere.

- Men her fant vi at to og to kopier er mer like hverandre. For å reparere mutasjoner, bruker dyret en kopi av kromosomet for å korrigere de andre. Inni dyret skjer det som vanligvis skjer ved vanlig reproduksjon med en hann og en hunn, sier Hejnol.

Ligner på kreftceller

Genomet til hjuldyret kan ligne på kreftceller, som også reproduserer seg selv.

- Dessuten har vi funnet at åtte prosent av genene i genomet ikke er fra dyr. Disse genene har ikke slektskap med noen andre dyregener, sier Hejnol.

I stedet er genene mer i slekt med planter, sopp, bakterier og andre encellede organismer. Det betyr at Bdelloiden tar opp i seg gener fra miljøet, noe som kan forklare hvordan det kan ha utviklet seg hele 450 arter.

Et annet særtrekk ved Bdelloiden er at den overlever svært lenge uten vann. Dyret tørker opp, men livner til når det kommer i vann igjen.

- Når dyret tørker, blir sannsynligvis DNA-molekylet knekt noen steder. Disse må skjøtes når dyret kommer i vann igjen, og vi tror at da kan gener fra miljøet rundt bygges inn i genomet, forteller Hejnol.

- Vi har vist at utviklingsgenene følger samme mønster, og dette er viktig fordi man tidligere har trodd at opprettholdelsen av multiple kopier av utviklingsgenene har stor innvirkning på individet, forteller Joseph Ryan.

Referanse:

Jean-François Flot m.fl., Genomic evidence for ameiotic evolution in the bdelloid rotifer Adineta vaga, Nature, 21/7-2013