Det nordlige Atlanterhavet har store områder med dypvannskorall. Som navnet sier så kan dypvannskorall vokse helt nede på 1400 meters dyp.

Økonomiprofessor Claire Armstrong er i gang med et forskningsprosjekt som skal fastsette verdien av disse korallene, som man fortsatt vet lite om.

– Det meste av forskningen på dypvannskorall er gjort ut fra et biologisk perspektiv. Selv der er det store hull. Man vet ikke helt sikkert hvilken rolle disse korallrevene har i økosystemene i havet, forteller Armstrong.

Så sent som i 2002 forskere et enormt korallområde utenfor Røst i Lofoten. Røstrevet er verdens største dypvannskorallrev. Det måler 100 kvadratkilometer, er 35 kilometer langt og ligger på 300 til 400 meters dyp.

Havforskningsinstituttet kartla revet, og understreket at funnet illustrerer hvor dårlig den norske kontinentalsokkelen er utforsket.

Fiskerne ropte varsko

Grunnen til at vi i det hele tatt vet noe om disse revene er at de var i ferd med å forsvinne. Og det var ikke biologene som ropte varsko først.

– Det var kystfiskerne som først påpekte at man begynte å miste dypvannskorallrev i Norge. Vanligvis er fisket over disse revene meget godt, men dette endret seg etter at man begynte å tråle på disse områdene. Biologene hadde kanskje ikke kjent til tapet av korallrev om ikke fiskerne sa ifra om det først, forteller Claire Armstrong.

I mediene kom det etter hvert frem bilder av ørkenlandskap på havbunnen. Resultatet av bunntrålingen var katastrofal.

– Disse korallene vokser ekstremt sakte og noen av revene anslås å være over 10.000 år gamle. Korallene kan både lage store revstrukturer, og ligge spredt i små mengder over større områder. Vi kan ha mistet mellom 30 og 50 prosent av korallrevene som følge av trålfiske. Plutselig ble folk bevisst at noe av verdi var i ferd med å gå tapt.

Økonomiske verdier

Armstrong har fått midler fra Tromsø forskningsstiftelse for å regne ut de økonomiske konsekvensene som tap av korallrev kan ha for oss. Kan dette ha en annen verdi enn kun som viktig levested for fisk?

Når samfunnsøkonomer snakker om verdier, er det ikke nødvendigvis kun pengeverdi de snakker om. Armstrong lister opp flere mulige måter å vurdere verdien av korallrev.

De har en bruksverdi for kystfiskere, da det er mer fisk over korallrevene. Korallrevene kan også være en ressurs for økosystemet som yngel- og oppvekstområde. Man har for eksempel observert mye uer i og over dypvannskoralene. Det kan bety at de er der for å beskytte sitt avkomsom de føder levende.

Flere av artene i et korallrev kan ha enzymer som kan brukes til å lage medikamenter, og turistindustrien kan i fremtiden finne korallrev attraktivt.

Korall er også et dyr som absorberer karbon, og kan være av betydning for havets opptak av CO2.

– Man må heller ikke glemme den subjektive verdien. Det er rett og slett verdifullt at noe så spesielt som dypvannskorall eksisterer, selv om vi aldri kommer til å se dem selv. Slik som vi verdsetter at isbjørnen finnes selv om vi ikke vil treffe på den.

Claire Armstrong skal vurdere verdien av korallrevene ved hjelp av spørreundersøkelser og matematiske modeller. Man kan ikke trekke generelle konklusjoner på bakgrunn av disse modellene. De er likevel viktige når forskerne skal komme med råd om forvaltning.

Kan føre til konflikt

Armstrongs liste peker på en viktig problemstilling.

Der det er mange verdier er det også muligheter for konflikter. Når det gjelder dypvannskorall er det allerede en tydelig konflikt mellom to fiskerisegmenter: trålfiske og kystfiske.

Derfor er ikke en verdivurdering nok – man må sette det i sammenheng med forvaltning. Armstrong skal bruke bio-økonomiske modeller i sin forskning. Disse modellene forteller noe om hvordan mennesker handler i kontakt med naturen og kan
brukes til å komme med råd om forvaltning.

–Mennesker handler på bestemte måter som økonomiske individer, utfra visse insentiver. For å få forvaltning av ressurser til å fungere er dette et viktig utgangspunkt. Det å sette på plass insentiver er ofte mer effektivt enn reguleringer.

Armstrong sier at gode insentiver betyr at man trenger å regulere og kontrollere mindre. Men man kommer seg ikke utenom reguleringer. For å bevare miljøer som mange ser verdien i, er det nødvendig med overordnet styring.

Man må for eksempel regulere hvilke redskaper det skal være lov å bruke for fiske og hvilke insentiver man kan bruke slik at inntektstapet ikke blir for stort. Samtidig er det viktig at reguleringer ikke oppleves som urettferdige.

– Et av de store korallrevene, Sularevet, er ikke regulert for oljeboring. Samtidig møter fiskeriene mange reguleringer på hvilke redskaper de får lov å bruke i dette området. Hvordan kan det ha seg?

Lenker: 

Mer om CoralFISH-prosjektet