Korsbåndet ryker brått og plutselig - uten forvarsel. Skaden skjer som regel uten fysisk kontakt med motspillere, og i fintebevegelser som spilleren har gjort utallige ganger før.

Kvinner har tre til fem ganger så høy risiko for å pådra seg en korsbåndskade som menn. Om lag fire prosent av spillerne i eliteserien for kvinner i håndball ryker korsbåndet - hvert eneste år.

Naturlig nok leter forskerne etter forklaringen blant de tingene som skiller kvinner fra menn. En av disse er bevegelsesmønsteret.

Doktorgradsstipendiat Eirik Kristianslund ved Universitetet i Oslo har testet alle spillerne i eliteserien for kvinner på jakt etter forklaringen.

Naturlige bevegelser

Kristianslund forteller at menn har bevegelser som gjør faren for korsbåndskade mindre enn hos kvinner.

– Menn har naturlige bevegelser som belaster korsbåndet mindre. Kvinner er dårligere til å kontrollere knærne, derfor er det vanskeligere for dem å holde knærne over tærne i bevegelsene. De faller rett og slett mer sammen i bevegelsene.

I håndball skjer godt over halvpartene av skadene i fintebevegelse.

– Målet vårt er å identifisere hvordan spillerne gjør hopp og finter for å se om bevegelsene kan forutsi om de pådrar seg skader eller ikke, sier Kristianslund.

Bevegelsens hemmelighet

Korsbåndet ryker som regel under fintebevegelser. Derfor gjelder det å finne den teknikken som gir lavest belastning på korsbåndet. Og den beste måten å finne dette på, er å se spillerne i aksjon.

Derfor gjør de bestemte øvelser mens forskerne tar opptak for å finne ut nøyaktig hvilke vinkler som er i leddene under ekstremiteten, og for å måle kreftene spillerne bruker under bevegelsen.

Nitidige studier skal avsløre hver eneste lille bevegelse - for det er her svaret ligger.

Bevegelsene er et fallhopp og en finte. Spillerne hopper fra en 30 centimeter høy kasse for å lande symmetrisk og deretter hoppe så høyt de klarer.

Under finteøvelsen skal testpersonen forsøke å finte ut en forsvarsspiller som står stille, og mottar også en ball underveis i finten. Alt for å gjøre øvelsen så naturtro som mulig.

Forskerne sammenligner hopp og finter. Hoppteknikk brukes som en test for å vurdere risiko, fintene forteller mer om selve skadesituasjonen.

– Vi tester hvordan spilleren hopper for å finne risikoen hun har for å pådra seg skade. Skadene skjer i fintesituasjoner, derfor er vi interessert i forholdet mellom hopp og finter, forklarer Krisitianslund.

– Ved å finne finteteknikker som belaster knærne minst mulig, kan vi også gi råd om øvelser som forebygger og teknikktrening som vi mener reduserer risikoen for skade, utdyper han.

Smerter i stedet for stabilitet

Korsbåndet skal hindre at leggbeinet går forover i forhold til lårbeinet. Samtidig sikrer det stabilitet når leggbeinet beveger seg. Det skal rett og slett holde på plass og stabilisere. Ryker det, forsvinner stabiliteten - i stedet kommer en voldsom smerte.

Korsbåndskader er nemlig ekstremt smertefulle. Og er uhellet ute, tar det lang tid å hele skaden fullstendig. Kristianslund forteller om en rehabiliteringsperiode på seks til tolv måneder.

– Nå anbefales det å vente et helt år med å spille håndball igjen etter en korsbåndskade, sier han.

Grunnene er dermed mange til å, så godt det lar seg gjøre, minimere risikoen for at korsbåndet ryker.

Effektiv forebygging

I studien måler forskerne bevegelse, styrke, balanse og anatomi - alt for å kartlegge hva som gir økt risiko for å ryke korsbåndet. Håpet er å identifisere kjennetegn ved spillere som skader seg.

Og innsikten er lett å omsette i praksis. Funnene kan brukes i målrettet trening for å redusere risikoen for skade.

– Det er dette som er så gøy med den forskningen vi driver med nå – vi ser direkte hvordan den kan brukes og at den gir resultater, sier Kristianslund.

Et treningsprogram med oppvarming i et kvarter tre ganger i uken halverer risikoen for skader. Dette er sannsynligvis like effektfullt uansett hvilken idrett som utføres.

– Vi tror det er visse øvelser som er viktige for å forebygge korsbåndskade, uavhengig av hvilken idrett utøveren driver med. Samtidig er det viktig at oppvarmingen ligner på øvelsene som utøves i den idretten det gjelder.

– Da er det lettere å følge opp den skadeforebyggende treningen, forteller Kristianslund.

Erfaringer med tidligere treningsprogram kombinert med kunnskap om hvordan finteteknikk påvirker belastningen av korsbåndet, kan gjøre det lettere å vite nøyaktig hvilke bevegelser spillere må unngå for å beholde korsbåndet intakt.