– Det er noe med å se stedet der så mange unge mennesker ble drept, mennesker som skulle hatt et langt liv foran seg, sier kriminologiforsker fra Australian National University, Emily Corner.

Hun står ettertenksom sammen med et par kollegaer langs kjærlighetsstien. Vi følger det skjøre gjerdet langs de bratte skrentene ned mot fjorden, der mange forsøkte å gjemme seg og mange liv gikk tapt. Vi prøver å ta inn noe av det vi har hørt om i utallige vitnesbyrd fra øya. Ser hvor liten øya egentlig er i omfang og skjønner hvor vanskelig det måtte ha vært å gjemme seg for en terrorist, som hadde bestemt seg for å drepe flest mulig.

Vi tenker på noe av den totale forvirringen og redselen som må ha oppstått når politimannen, som kom til øya, viste seg å være falsk, forkledd. Tenker på sjokket over at den som så ut som en redningsmann, systematisk skjøt alle han kom over.

Historien om 22. juli

Den 20. og 21. juni arrangerte C-REX - senter for ekstremismeforskning «Society for Terrorism Research»-konferansen på Universitetet i Oslo.

Inne i konferansesalen forteller professor Tore Bjørgo og PH. D.-kandidat fra Politihøgskolen, Cato Hemmingby, terrorforskerne fra hele verden om dagen som endret Norge. Først med bomben ved regjeringskvartalet, så etterfulgt av skytingen på Utøya. De forteller om uvissheten de første timene om hvem som stod bak og om den senere vissheten om at det var en person, norske Anders Behring Breivik, som opererte alene.

De går gjennom bakgrunnen, beveggrunnene og profilen til 22.-juli- terroristen. En «lone actor», som opererte alene, men ondsinnede støttespillere hetset de overlevende i etterkant, som Bjørgo uttrykte det.

Politiførstebetjent og forsker Asbjørn Rachlew ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO, forteller senere om hvordan de som etterforskere kommuniserte med, og intervjuet 22.juli-terroristen gjennom til sammen 220 timer. Og om hvordan metoden «investigating interviewing» som er basert på verdier som empati, kommunikasjon og menneskerettigheter, viser seg å være svært effektiv til å få fram så mye informasjon som mulig, i tillegg til å være human.

En konfronterende intervjuteknikk, slik vi gjerne ser det på krim-serier på TV, vil, ifølge Rachlew, heller lukke situasjonen og ikke bidra til å få fram viktig informasjon. Han etterlyser systematisk trening av politietterforskere i denne formen for intervjuteknikk.

Sliter fortsatt

Grete Dyb, professor ved UIO og forskningsleder for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fortalte om de psykiske og fysiske konsekvensene for de overlevende på Utøya og deres nærmeste etter 22. juli 2011.

De fleste fikk, ifølge henne, god oppfølging av hjelpeapparatet og støtte av folk rundt seg det første året, men som tiden gikk ble mange møtt med holdningen «at nå må du eller dere kanskje snart komme over det». Dyb viste til at mange av de overlevende fortsatt sliter med posttraumatisk stress og søvnproblemer.

– Det er et hardt arbeid å bearbeide en så traumatiserende opplevelse som 22.juli-terroren, sa Dyb.

– Å gjenerobre en følelse av trygghet når trygghetsfølelsen din har blitt så ødelagt, er ikke gjort i en håndvending. Heller ikke for de pårørende, som ventet og ventet på sine og ikke visste om de levde eller ikke.

Hun understreket behovet for helsehjelp og støtte for overlevende etter terror og deres nærmeste over lang tid.

Der det skjedde

Men det som kanskje gjorde aller størst inntrykk på de tilreisende, var omvisningen i Hegnhuset, læringssenteret på Utøya.

Det beskytter kafébygget, der mange unge AUF-ere ble drept. Bygget blir «hegnet om» av ytre påler, som beskytter huset. En påle for hver av de 495 overlevende, som igjen beskytter sirkelen innenfor med påler for hver av de 69 drepte.

Omviser var Utøya- overlevende Gaute Børstad Skjervø, som nå er vararepresentant for Arbeiderpartiet på Stortinget.

Det gjør inntrykk å høre en som selv var der da terroristen tok seg inn i kafébygningen, vise kulehullene der nære venner ble drept. Vise de åpne vinduene mange berget seg ut gjennom, som fortsatt står åpne, som om det var i går.

Skjervø understreket imidlertid at vi ikke kan stenge ned alle steder som gjør vondt. Han synes at det på Utøya er funnet en balanse. Øya kan fortsatt brukes som ungdomsleir for AUF og andre partier og til konferanse og som læringssenter. Samtidig står kafébygget der, som et vitnesbyrd på hva som skjedde 22. juli 2011.

Gaute Børstad Skjervø tar oss videre med til minnelunden over alle de drepte, et fredfylt sted, der ingen mistet livet den grufulle dagen for åtte år siden.

Hets mot unge, overlevende politikere

I et innlegg før omvisningen pekte Gaute Børstad Skjervø på at vi i Norge fortsatt snakker om 22 juli først og fremst som en nasjonal katastrofe, og ikke som den terrorhandlingen det var. Han tok også et oppgjør med det massive hatet som har fått vokse fram, ikke minst på nettet, mot tidligere AUF-ere og overlevende på Utøya.

Selv er han den eneste fra sitt ungdomsparti i sitt fylke, som fortsatt er politisk aktiv. Han har sett to AUF-ledere trekke seg på grunn av drapstrusler, sjikane og massiv hets og mener dette har fått pågå, uten at det har blitt tatt et skikkelig oppgjør med grumset.

– Jeg mener særlig at mediene ikke har gjort jobben sin, sier han.

– Pressen er for opptatt av å skildre det som skjer fra dag til dag og har ikke forklart sammenhengen mellom den hetsen unge politikere har blitt utsatt for og det at de trekker seg fra politikken, fordi belastningen med de personlige truslene blir så stor.

Selv har han ikke tenkt å la seg stoppe. Kamp mot ekstremisme og terrorisme er det som holder ham gående, som har blitt hans viktigste politiske kamp, understreker Skjervø.

– Får et bilde av hva det faktisk handler om

Etter to dager på campus på Blindern med akademiske debatter, synes leder for C-REX-Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo at det var et riktig valg å dra til Utøya.

– Her har akademia møtt den brutale virkeligheten og sett hvilke konsekvenser terroren utartet til i disse fredelige omgivelsene. Møtet med øya, omvisningene og innledningene fra overlevende, politifolk og en psykisk helse-ekspert gir et bredere bilde av hva terrorisme faktisk handler om. Det gir oss motivasjon til å forske videre på dette vanskelige, men svært aktuelle feltet, sier Bjørgo.

Etter dagen på Utøya oppsummerer lederen på C-REX at man innenfor dette forskningsfeltet generelt har for lite systematisk forsking og kunnskap om de overlevende og etterlatte etter terror.

– Der er et pionerarbeid som er gjort på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som mange av deltakerne på konferansen og Utøyaturen lot seg inspirere av, sier Bjørgo fra dekket på Utøya-ferga MS Torbjørn, som er så kjent fra utallige bilder.

Ferga transporterer stadig ungdom som skal på leir, besøkende som skal på dagstur og, som i dag, forskere fram og tilbake til øya. Øya som har brent seg inn i alle nordmenns minne for alltid, som et vitnesbyrd på at det aller mest forferdelige også kan skje her hos oss. Fordi terroren viste sitt styggeste ansikt på det som opplevdes som verdens tryggeste sted.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Mussolini brukte latin for å knyte fascismen til det mektige Romarriket

Kunstig intelligens kan forutsi farlige fall

Dagens kriger ligner på middelalderens kriger i Norden