Rapporten har også ført til økt bekymring og aksept for kontroll. Det kommer fram i en ny undersøkelse.

Også tilliten til Stortinget, kommunen, Regjeringen og forvaltningen har falt i kjølvannet av rapporten, men bare omtrent tilbake til nivåene før angrepene.

Folk mistror altså ikke institusjoner i større grad nå enn de gjorde i månedene før terroren rammet.

– Selv om bekymringen for nye angrep bare økte svakt fra mai til august, tyder våre resultater på at konklusjonene i 22. juli-kommisjonens rapport har skapt et høyere bekymringsnivå enn det ellers ville vært, gitt avstanden til hendelsene i tid, sier forsker Dag Wollebæk.

• Se også: Unge mest påvirket av terroren

Bekymringen har økt mest blant de som har fulgt nøye med på kommisjonens konklusjoner.

Resultatene viser et klart stemningsskifte i befolkningen etter at rapporten ble offentliggjort, der folk nå er klare for å gi myndighetene større fullmakter til å kontrollere og overvåke. 

Det er særlig de som er bekymret for terror som nå ønsker en slik innstramming.

Lite frykt

Til tross for at tilliten til sentrale samfunnsinstitusjoner har falt, er fryknivået blant befolkningen lavt sammenlignet med det man har funnet etter andre terrorangrep som Oklahoma-bombingen i 1995, 11. september 2001 eller London-bomben i 2005.

– Mye tyder på at vi har fulgt en særegen dynamikk, fordi det norske samfunnet i utgangspunktet var preget av høyere tillit enn andre vestlige land som har opplevd storskalaterrorisme de senere årene.

– Samtidig som folk sluttet opp om myndighetene, er fryktnivået i Norge lavt, sier Wollebæk.

Samhold og mellommenneskelig tillit

Følelsen av styrket samhold og fellesskap er også gradvis svekket i året som har gått. Mens 8 av 10 nordmenn mente samfunnet var preget av mer samhold og fellesskap i august 2011, mener 4 av 10 det samme ett år etter.

Også ulike former for mellommenneskelig tillit i er tilbake til de samme nivåene som før, etter å ha økt kraftig i ukene rett etter terroren.

– Dette kan synes som en naturlig normalisering etter den sterkt følelsesladde perioden som fulgte like etter terrorangrepene, manifestert i blant annet rosetogene og den nasjonale minnekonserten, sier Kari Steen-Johnsen.

Normaliseringen er i tråd med resultater fra studier av terrorhandlinger i andre land.

Ikke samfunnskollaps

Forskerne mener undersøkelsens resulater ikke forteller en historie om samfunnskollaps.

Snarere er det en historie om et samfunns evne til å håndtere dramatiske kriser, til å mobilisere og til aktivt å søke å lære av en krise. Sosial kapital står her sentralt.

– Sosial kapital – sterke nettverk og høy tillit – er blant faktorene som i størst grad styrker et samfunns evne til å tilpasse seg på en vellykket måte etter en katastrofe.

– Den sterke sosiale kapitalen i Norge har vært avgjørende for måten samfunnet har taklet terroren som rammet den 22. juli, sier Bernard Enjolras.

Institutt for samfunnsforskning har i fire spørreundersøkelser, én før og tre etter terroren, kartlagt hvordan 22. juli påvirket folks holdninger, verdier og engasjement. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet august/september i år, altså etter at 22.juli-kommisjonen la fram sin rapport.

Referanse:

Wollebæk, Enjolras, Steen-Johnsen & Ødegård: Ett år etter 22. juli. Har rosetoget gått? (pdf), Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2012:5.