På verdensbasis produseres det årlig 250 000 tonn gelatin til bruk i blant annet matprodukter. I dag lages gelatin nesten utelukkende av restprodukter fra dyr. Samtidig ligger det 600 000 tonn fiskeavskjær og venter på å bli utnyttet her i landet.

Industrien er interessert i et marint alternativ til dyregelatin, men først nå har forskerne klart å lage en fullgod erstatning.

Grunnforskning som betaler seg

Ved institutt for bioteknologi ved NTNU har de lenge forsket på mulighetene for marin gelatin. Forskerne har kartlagt fiskestoffets egenskaper og overkommet noen av de største utfordringene ved gelatinen.

Et stort problem var smeltetemperaturen. Råstoffet i Norge kommer fra kaldtvannsfisk. Gelatinet fra kaldtvannsfisk har lav smeltetemperatur, og går over i flytende form i vanlig romtemperatur. Dette har fram til nå gjort kaldtvannsgelatinet uaktuelt for et av de største områdene for anvendelse, nemlig matpreservering.

Nå er det hinderet overkommet.

Skreddersydd gelatin

Dyregelatin brukes i dag i farmasøytiske kapsler, som stabilisator i mange matvarer, i geleer og gelegodterier, i mange hermetiske produkter, i kaker og på fotografisk film.

Det er strukturproteinet kollagen som er basis for gelatin. Ved å blande inn andre marine produkters biopolymerer - for eksempel fra tang - kan man designe gelatin til spesifikke anvendelser.

Polymerer er forbindelser som består av kjedeformede molekyler. Ulike biopolymerer fra forskjellige råstoff fungerer ikke alltid sammen - noe som gjør arbeidet mye mer komplisert. Man kan imidlertid oppnå helt nye egenskaper når man blander ulike biopolymerer.

- Ved å forstå oppførselen til disse ulike biopolymerene i blanding kan man skreddersy nye materialer, sier Ingvild Haug ved Institutt for bioteknologi.

Haug er forsker ved NTNU, men betalt av industrien for å finne anvendelser for fiskegelatinet basert på resultatene fra grunnforskningen.

Religiøse hindre

Det jobbes iherdig med å få ferdig en ny patentsøknad for utnyttelse av fiskegelatin for medikamenter innen farmasøytika og helsekostprodukter. Men skal fiskegelatin kapre markedsandeler, handler det ikke lenger om bioteknologi, men om religion.

Det er et stort marked for gelatin. På verdensbasis konsumeres det 250 000 tonn i året. Det meste av dette produseres for markeder i Vest-Europa og i USA. Markedet er imidlertid langt fra utnyttet.

Religiøse hensyn hindrer nemlig millioner av hinduer, muslimer og jøder fra å bruke dyregelatin, ettersom det benyttes svine- og/eller kurester i dette gelatinet.

Salget av dyregelatin er også ømfintlig for oppbluss av kugalskap og frykten for Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Noen forskere mener at de sykdomsfremmende prionene fra kuer overlever behandlingsprosesser for produksjon av gelatinet.

I et slikt landskap, kan gelatin basert på fisk muligens vinne innpass.

Det kanskje aller viktigste utappede markedet for gelatin basert på fiskeavfall, er imidlertid folkerike land i Sørøst-Asia. Her er det mange som foretrekker marine matprodukter.

Så, etterspørselen er der, men ikke tilbudet.

Interesse fra industrien

Det produseres ikke mer enn mellom 1000 og 1500 tonn marin gelatin årlig. Blant annet Nestlé - som omsatte for rundt 440 milliarder norske kroner i fjor - har vist interesse for en marin erstatning.

Problemet for matvaregigantene er at råstofftilgangen er for liten. Dessuten er fiskegelatin per i dag to til tre ganger dyrere enn dyregelatin.

Muligheter for Norge

Norge har en enorm ressurs i råstoff fra fisk, men den er fortsatt lite utnyttet. Av alt fiskeavskjæret, kan rundt 40 prosent brukes til gelatinproduksjon.

Her i landet har Norges forskningsråd gitt støtte til forskningsprosjekt, nettopp med tanke på å bygge storskala produksjon i Norge. Fiskegelatinproduksjon vil bidra til å forbedre utnyttelsen av marine biprodukter fra fiskeindustrien i Norge.