Tidligere har forskere trodd at amming kan beskytte mot depresjon. Men en ny studie fant ingenting som tyder på at det er tilfelle.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Tidligere har forskere trodd at amming kan beskytte mot depresjon. Men en ny studie fant ingenting som tyder på at det er tilfelle. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Amming beskytter ikke mot depresjon

I en ny studie fant forskerne ingen sammenheng mellom depresjon og amming.

Published

I Norge blir mødre sterkt anbefalt å amme spedbarna sine. Amming gir spedbarn en rekke fordeler, for eksempel styrker det barnets immunforsvar.

Og i mange år har oppfatningen vært at amming også beskytter mor mot depresjon, fordi det utløser beroligende hormoner som kan ha en positiv effekt på mors psykiske helse.

Forsker Silje Marie Haga trodde også at det var en sammenheng mellom amming og depresjon og ble derfor svært overrasket da studien hennes viste at det ikke var det.

– Vi undersøkte mødres symptomer på depresjon mot slutten av graviditeten, altså tredje trimester, og etter fødsel da barnet var fire, seks og tolv måneder og knyttet disse funnene opp mot mødrenes amming. Det var ingenting som tydet på at amming beskytter mot depresjon, eller at deprimerte mødre ammet mindre enn andre mødre, sier Haga.

Hun er forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Kontroversielle funn

Den nye studien strider imot tidligere studier som har vist en sammenheng mellom depresjon og amming.

– I likhet med andre fagpersoner er jeg veldig for at mødre skal amme. Fordelene med amming strekker seg ut over næringsinnholdet i morsmelken og inkluderer nærhet mellom mor og barn, helsefremmende effekter for mor og barn, samt kognitiv, motorisk og emosjonell utvikling hos barnet, sier Haga. 

– Derfor er det også litt vanskelig å meddele funn som undergraver et av argumentene for amming. Det gjør funnene kontroversielle, men det er likevel ikke grunn til ikke å offentliggjøre dem med de styrkene og svakhetene studien har.

Studien det er snakk om ble gjort som en del av et forskningsprosjekt i ni kommuner på Østlandet i perioden 2011–2015. 1396 kvinner deltok i studien.

Viser ikke årsak-virkning

Men hvordan kan den nye studien vise noe helt annet enn tidligere forskning?

– Det å finne en sammenheng er ikke det samme som årsak-virkning, forklarer Haga.

Studier der folk ikke er fulgt over en lengre periode, kan ikke vise at en ting fører til en annen. 

– Det krever forskningsdesign lik det som er brukt i vår studie som kartlegger depresjon og amming over tid, hvor man starter allerede i svangerskapet, sier forskeren.

I tillegg er de fleste av studiene det ofte refereres til gjort i andre land enn Norge, og det underbygger viktigheten av å gjøre studier på folk her i landet for å fastslå sammenhenger i vår kulturelle sammenheng, påpeker forskeren.

Studiens begrensninger

Alle studier har sine begrensninger – også denne, påpeker Haga. Vi har ikke mål på depresjon og amming ved seks uker etter fødsel som er en sårbar tid for nybakte mødre.

I tillegg er andelen mødre som ammer høy. Og sist, men ikke minst så bodde alle mødrene som var med i forskningsprosjektet i en av 250 kommuner som har satt psykisk helse hos gravide og barselkvinner på agendaen. Disse kommunene jobber systematisk med å identifisere og støtte kvinner med depresjonssymptomer, og bruker den såkalte Edinburghmetoden (EPDS og støttesamtaler) på helsestasjonen.

– EPDS er et spørreskjema som måler symptomer på depresjon. Ved helsestasjoner som bruker Edinburghmetoden fyller kvinnen først ut dette skjemaet og så brukes skjemaet som et utgangspunkt for en prat med helsesøster eller jordmor om hvordan kvinnen har det. De som trenger hjelp får tilbud om støttesamtaler ved moderate plager eller henvisning videre dersom de har symptomer på en mer alvorlig tilstand, forteller Haga.

Metoden kan altså i prinsippet ha fanget opp de mødrene som hadde antydninger til depresjon og hjulpet dem videre.

Bildet er komplekst

– Som helsepersonell har det vært naturlig å anslå en sammenheng mellom amming og depresjon hos mødre. Studien vår viser derimot at det ikke er en kobling mellom amming og depressive symptomer når man ser på gruppenivå, selv ikke for de deltakerne som er mest deprimerte, forteller Haga.

– Bildet er med andre ord mer komplisert, og jeg tenker at det er viktig at helsepersonell er bevisst dette i møte med gravide og nybakte mødre, sier forskeren.

Referanse:

Haga SM, Lisøy C, Drozd F, Valla L, Slinning K.: Archives of Women’s Mental Health. A population-based study of the relationship between perinatal depressive symptoms and breastfeeding: a cross-lagged panel study. Archives of Women’s mental health (2017). (sammendrag) https://doi.org/10.1007/s00737-017-0792-z