Hvor mye stress tåler barnehagebarn? Og hvordan kan vi gjøre hverdagen deres mindre stressende? Det er spørsmål forskere nå forsøker å besvare. På Borgen barnehage i Ringsaker lærer barna å finne roen gjennom meditasjon, massasje, fantasileker og rollespill. (Foto: Borgen barnehage)
Hvor mye stress tåler barnehagebarn? Og hvordan kan vi gjøre hverdagen deres mindre stressende? Det er spørsmål forskere nå forsøker å besvare. På Borgen barnehage i Ringsaker lærer barna å finne roen gjennom meditasjon, massasje, fantasileker og rollespill. (Foto: Borgen barnehage)

Stress i barnehagen er verst for de minste

De minste barna i barnehagen er mest utsatt for stress og tåler det minst. Nå skal forskere finne ut hvordan stress kan dempes.

Publisert

– Utsetter du de minste barna for vedvarende stress, risikerer du å stresse dem for livet.

Brannfakkelen kommer fra Turid Suzanne Berg-Nielsen. Hun er forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) og professor i klinisk barnepsykologi ved NTNU.

Hun leder et nytt forskningsprosjekt for å finne ut hvordan barnehageansatte kan skape et miljø som demper stress blant de minste barna.

– Vi gjennomfører tiltak i en gruppe barnehager, mens en kontrollgruppe får dette først året etter. Vi observerer barna og måler stresshormonet kortisol for å sjekke effekten av tiltakene, sier Berg-Nielsen.

Hun forteller at 183 småbarnsavdelinger med rundt 710 ansatte og cirka 1100 barn og deres foreldre deltar i forskningsprosjektet hennes.

De aller minste tåler stress dårlig

Hvem har ikke reagert på lyden av et gråtende barn som forlates av sin far og mor i barnehagen? Eller stusset på hvorfor barnet endrer atferd og blir utagerende eller innesluttet i løpet av en lang dag i barnehagen?

Det kan være barnets måte å vise at det er stresset. Og vedvarende stress kan være skadelig, spesielt for de minste barna.

– Barn i alderen 0 til 2 år er på sitt mest sårbare og tåler stress dårlig. Da er hjerneanatomien i full utvikling. Negativ stress kan påvirke hjernens nerveceller og de nervecellene som brukes til å håndtere stressreaksjoner, hemmes mest, sier Berg-Nielsen.

– Barna trenger lang tilvenning til barnehagen og en person nær seg som kan erstatte den tryggheten foreldrene representerer. De har behov for ro og nærhet for å utvikle seg kognitivt, fortsetter hun.

Lytter til barnas stemme

Men spørsmålene er mange: hvor mye stress tåler barnehagebarna før de tar skade? Responderer barna likt på stress? Kan stress gjøre barna mer robuste? Og kan man se om et barn er stresset?

Når det gjelder små barnehagebarn og stress, er det mye forskerne ikke vet. Internasjonale studier på området er få i antall og gir til dels motstridende svar, og de minste barna har ikke språk til å si fra om at de er stresset.

Småbarnas kropp har likevel en stemme.

Kortisol er et hormon som utløses hos mennesker når vi står overfor fysiske eller emosjonelle utfordringer. Kortisolnivået er normalt høyest om morgenen og synker i løpet av dagen.

May Britt Drugli er professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU), ved NTNU. Hun har ledet den første norske studien på kortsisolnivå hos de minste barna i barnehagen. Funnene i forskningsprosjektet overrasket forskerne.

Lange dager i barnehagen ga økning av stresshormon

– Målingene viste en atypisk kurve for kortisolnivå hos ett- og toåringene i barnehagen. Nivået økte utover dagen i barnehagen, mens det sank på dager barna var hjemme. Det viste seg også at stresshormonet økte mest hos barn som tilbrakte åtte timer eller mer per dag i barnehagen, sier Drugli.

Selv om økningen ikke var stor, mener hun likevel at dette må undersøkes nærmere.

– Vi kan ikke slå oss til ro og si at en så liten økning i kortisol neppe er skadelig for de minste. Vi trenger å vite mer om hvordan ulike barns utvikling påvirkes av forhøyet kortisolnivå, og hva man kan gjøre for å redusere det, sier Drugli.

Hun tror økningen av kortisol kan henge sammen med at foreldrenes fravær blir for mye å takle for barnet.

Det er krevende å bearbeide alle inntrykk og opplevelser gjennom barnehagedagen. De minste barna har begrensede ferdigheter språklig og sosialt, og de trenger mye støtte på regulering av følelser. Flere studier viser dessuten at små barn i norske barnehager overlates mye til seg selv, både inne og ute og særlig på slutten av dagen.

– Om ettermiddagen er det gjerne færre på jobb og de ansatte er opptatt med å snakke med foreldrene til barna som hentes. Da blir det lite oppmerksomhet rundt de som er igjen. Vi må spørre oss om det er noe vi kan gjøre for å lette stressnivået hos disse barna, sier Drugli.

Går dypere

Det spørsmålet skal oppfølgingsstudien «Trygg før 3» gi svar på.

For å undersøke effekten av tiltak mot stress må barnehagene som er med i undersøkelsen, plasseres tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen får kvalitetsutvikling i barnehageåret 2018–2019 og den andre i 2019–2020. Både de ansatte i barnehagene og foreldrene skal fylle ut spørreskjemaer.

For at også barnets «stemme» skal bli hørt, vil det tas spyttprøver av stresshormonet kortisol hos et tilfeldig utvalg av barna i prosjektet. Det skal gi en indikasjon på endring av stressnivået i løpet av en dag, hjemme og i barnehagen, flere ganger gjennom barnehageåret, og vise om bedre kvalitet fører til et lavere stressnivå hos barna.

Av de 80 barnehagebarna fra sju kommuner og bydeler på Østlandet og i Trøndelag som er med, plukkes det ut ti prosent som deltar i kortisolmålingene. Professor Berg-Nielsen har godt håp om at forskningsprosjektet vil gi verdifull informasjon om stress og stressforebygging hos barnehagebarn.

– Tiltakene går blant annet på økt voksenkontakt, mer stimulering, empati og feedback. Vi skal finne ut hva økt kvalitet i relasjonen mellom voksne og barn betyr for stressnivå, sier hun.

Forskningsprosjektet kom i gang høsten 2017 og rulles ut for fullt høsten 2018.

Forbedringspotensial

Berg-Nielsen tror mange barnehager har et forbedringspotensial når det gjelder samvær med de minste barna. Hun håper at forskningen kan gi barnehagene en inspirasjon til forbedring.

På småbarnsavdelinger er ofte andelen ufaglærte høy, og barna kan gå lenge uten å få oppmerksomhet. Det representerer en nedprioritering av de minste i en fase hvor de er mest sårbare, sier Berg-Nielsen.

Hun viser til nye studier som dokumenterer at barns erfaringer, hjemme og i barnehagen, betyr mye mer for hjernens utvikling og videre psykisk og fysisk helse enn tidligere antatt. Barn er spesielt påvirkbare de første leveårene. Samspill med varme og trygge voksne er barnehagekvalitet for de yngste barna.

– Jeg er spent på hvor store utslag økt kvalitet og personkontakt vil gi på stressmålingene hos barna, sier Berg-Nielsen.

Borgen barnehage stresser ned

De ansatte i Borgen barnehage i Ringsaker har ikke tid til å vente på forskningsrapporter. De er i full gang med å senke stressnivået hos de minste.

Barnehagen har mellom 60 og 65 barn og ledes av Lise Lyngar. Hun har 39 års fartstid i bransjen og har observert en urovekkende utvikling.

– Det har spredt seg en forestilling om at det skal være hæla i taket, fart og spenning hele tiden for at barna skal trives i barnehagen. Slik er det ikke, sier Lise Lyngar. (Foto: Borgen barnehage)
– Det har spredt seg en forestilling om at det skal være hæla i taket, fart og spenning hele tiden for at barna skal trives i barnehagen. Slik er det ikke, sier Lise Lyngar. (Foto: Borgen barnehage)

– Barn virker mer stresset enn før. Mange klarer ikke å roe seg ned, blir ukonsentrerte og vanskelige å få kontakt med. Det har spredt seg en forestilling om at det skal være hæla i taket, fart og spenning hele tiden for at barna skal trives i barnehagen. Slik er det ikke. Familiene lever stadig mer aktive liv, og barn har også behov for ro og refleksjon. Barnehagene må være med og gi barna nødvendig pusterom i hverdagen, sier Lyngar.

Oppskriften til Borgen barnehage er barneqigong; en blanding av meditasjon, massasje og lek som stimulerer fantasi og innlevelsesevne. Alle ansatte har gjennomgått kurs i stressmestring.

– Vi hjelper barna med å finne roen ved hjelp av eventyr og rollespill, der barna for eksempel etterligner ulike dyr. Det bygger både kropp og sjel. Drama og musikk er to viktige satsingsområder hos oss, sier Lyngar, og legger til:

– I Borgen barnehage tar ansatte og barn seg tid til å sitte ganske stille innimellom og bare lytte til fuglene og lydene i naturen.

Om prosjektet

· Forskningsprosjektet «Trygg før 3» er et samarbeid mellom RBUP, Handelshøyskolen BI, og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Midt-Norge, NTNU.

· Skal kartlegge effekt av kvalitetshevende tiltak i barnehagen, blant annet på stressnivå hos barn

· Prosjektet ledes av pedagoger, psykologer og forskere. Prosjektet er tildelt midler fra det forebyggende programmet «Bedre helse» i Norges Forskningsråd.

· Bygger videre på en studie av forekomst av stresshormonet kortisol hos barn i barnehagen, ledet av professor May Brit Drugli ved NTNU (Too much too soon, 2014-2016)