Selv om både gener, personlighetstrekk og traumer i barndommen kan forklare hvorfor det er en sammenheng mellom alkohol og selvskading, er det likevel grunn til å tro at alkohol i seg selv øker risikoen for selvskading, sier forskere ved Sirus.  (Foto: Scanpix, Pia Hansen)
Selv om både gener, personlighetstrekk og traumer i barndommen kan forklare hvorfor det er en sammenheng mellom alkohol og selvskading, er det likevel grunn til å tro at alkohol i seg selv øker risikoen for selvskading, sier forskere ved Sirus. (Foto: Scanpix, Pia Hansen)

Fyll øker risiko for selvskading blant unge

Hvert fjerde tilfelle av selvskading blant norsk ungdom er gjort i alkoholrus.

Publisert

Om selvskading

  • Mellom 5 og 10 prosent av all ungdom oppgir å ha skadet seg selv det siste året
  • Å stikke eller kutte seg eller ta en overdose med piller er de vanligste selvskadingsmetodene blant ungdom
  • De vanligste motivene for å skade seg selv er et ønske om å lindre vonde følelser, eller et ønske om å dø

Å stikke eller kutte seg eller ta en overdose med piller er de vanligste selvskadingsmetodene blant ungdom. Mellom 5 og 10 prosent av all ungdom oppgir å ha skadet seg selv det siste året, og de vanligste motivene er et ønske blant disse ungdommene om å lindre vonde følelser, eller et ønske om å dø.

Men hva er det som utløser disse følelsene og får unge mennesker til å gå løs på egen kropp med barberblad eller kniv? 

Tidligere forskning har vist at selvskading er mer utbredt blant ungdom som drikker mye, og mange er ruset på alkohol når de skader seg. Men betyr det at alkohol er årsak til selvskadingen? 

Ikke nødvendigvis, ifølge forsker Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning.  

Ingeborg Rossow, forsker ved Sirus.
Ingeborg Rossow, forsker ved Sirus.

Flere faktorer kan nemlig påvirke både alkoholbruk og selvskading blant unge. En del av disse endrer seg ikke over tid, som for eksempel gener, personlighetstrekk og traumer i barndommen. Tidligere studier har ikke tatt alle disse faktorene i betraktning, noe som innebærer at de kan ha overvurdert alkoholbrukens rolle som årsak.

Alkohol påvirker selvskading

Forskerne ved Sirus har derfor testet sammenhengen mellom alkoholberuselse og selvskading blant ungdom med en analysemetode som i større grad tar høyde for disse faktorer som er stabile over tid og som kan påvirke både alkoholbruk og selvskading.

Funnene tyder på at sammenhengen mellom alkoholberuselse og selvskading delvis kan tilskrives disse faktorene.

- Men det var likevel en betydelig økning i risikoen for selvskading blant ungdom som økte beruselsesfrekvensen over tid, sier Rossow.

Rossow og kollega Thor Norström har også undersøkt om samvariasjonen mellom alkoholberuselse og selvskading kan tilskrives forhold som varierer over tid, nærmere bestemt svakt sosialt nettverk, depresjonssymptomer og foreldres alkoholproblemer.

Det viste seg likevel at selv når det ble kontrollert for disse forholdene, økte risikoen for selvskading dersom rusfrekvensen økte.

Funnene tyder på at en fjerdedel av tilfellene av selvskading blant unge er forårsaket av alkoholrus.

Alkohol viktig årsaksfaktor

– Studien bekreftet antakelsen om at samvariasjonen mellom beruselse og risiko for selvskading hos ungdommer til dels kan tilskrives andre faktorer, men funnene tyder også på at alkoholberuselse er en viktig årsaksfaktor for selvskading blant ungdom, oppsummerer Rossow.

– Selv om vi i analysene har tatt høyde for svært mange faktorer som kan tilsløre en årsakssammenheng, kan det godt tenkes at det er tilslørende faktorer vi ikke har undersøkt, og at vi derfor ikke har et presist mål på hvor sterk årsakssammenhengen er.

Mulig å redusere omfanget

Funnene tyder på at det er mulig å redusere omfanget av selvskading blant unge dersom man får redusert ungdomsfylla. Flere tiltak kan være effektive i så måte, deriblant begrensning av tilgjengelighet og høye priser på alkohol.

Studien bygger på longitudinelle data, det vil si opplysninger om de samme personene innsamlet over en lengre periode, fra i alt 2681 ungdommer fra hele Norge. De har svart på en rekke spørsmål om blant annet selvskading, rusmiddelbruk og psykisk helse.

Referanse: 

Ingeborg Rossow og Thor Nordström. Heavy episodic drinking and deliberate self-harm in young people: a longitudinal cohort study. 2014, 109. Doi: 10.1111/add.12527. Sammendrag