Det finnes minst ti samiske språk i Norge, Sverige, Russland og Finland, deriblant lulesamisk. Språket til lulesamene står på UNESCOs liste over alvorlig truede språk.  (Foto: Lis-Mari Hjortfors, Árran lulesamisk senter)
Det finnes minst ti samiske språk i Norge, Sverige, Russland og Finland, deriblant lulesamisk. Språket til lulesamene står på UNESCOs liste over alvorlig truede språk. (Foto: Lis-Mari Hjortfors, Árran lulesamisk senter)

Fant hemmelighetene i lulesamenes språk

Bruce Morén-Duolljá har forsket på både islandsk, italiensk, thailands, serbisk og kasjmirsk. Nå har han også endevendt kasusene i et av de mest kompliserte språkene i verden, nemlig lulesamisk.

Publisert

Lulesamer

Lulesamene kommer opprinnemlig fra Lule älv i Nord-Sverige. Da beitemarkene sviktet på 1700-tallet flyttet flere til Nord Salten-området i Norge. 

I Norge omstilte de seg til gårdsdrift, fiske og fangst.

Lulesamene har opplevd en kulturell og språklig revitalisering de siste tiårene, spesielt etter etableringen av Árran lulesamiske kultursenter på Drag i Tysfjord i 1994. 

Lulesamisk er ett av de tre samiske språkene i Norge, ved siden av nordsamisk og sørsamisk. Lulesamisk tales også i Sverige, i Jokkmokk og Gällivare-traktene.

I Norge strekker det lulesamiske området seg fra Saltfjellet i sør til Ofoten i nord. De fleste talere av lulesamisk finnes i Tysfjord kommune.  

Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon

 

 

– Det er en utbredt misforståelse at samisk er ett språk med ulike dialekter, sier Bruce Morén-Duolljá. 

Han er fra New York og har forsket på språk fra alle verdenshjørner. Forskningen førte han til Tromsø der han har forsket på teoretisk lingvistikk, mens kjærligheten etter hvert ledet han til Tysfjord og den lulesamiske bygda Ájluokta (Drag) i Nordland.

Bruce Morén-Duolljá har studert ved amerikanske universiteter som University of Maryland, Johns Hopkins University, Georgetown University, Boston University og Cornell University, før han kom til Tromsø og den lille lulesamiske bygda Ájluokta (Drag). (Foto: UiN)
Bruce Morén-Duolljá har studert ved amerikanske universiteter som University of Maryland, Johns Hopkins University, Georgetown University, Boston University og Cornell University, før han kom til Tromsø og den lille lulesamiske bygda Ájluokta (Drag). (Foto: UiN)

Der forsker han nå ved Árran lulesamiske senter ved Universitetet i Nordland, på et språk som av UNESCO betegnes som «alvorlig truet» (severely endangered) og et språk som forskeren selv mener er blant verdens mest kompliserte.

– Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som snakker lulesamisk, men kvalifiserte anslag opererer med omkring 650 personer til sammen i Norge og Sverige, sier Morén-Duolljá. 

Samisk er ikke bare ett språk

Det finnes minst ti samiske språk i Norge, Sverige, Russland og Finland, mange av dem alvorlig eller kritisk truet. 

Nordsamisk er det største samiske språket med mellom 15 000 og 30 000 brukere i Norge, Sverige og Finland. Men nordsamisk og lulesamisk er to ulike språk med ulik grammatikk og forskjellig alfabet. 

Og det er nettopp det truede lulesamiske språket som har vekket interessen til den amerikanske forskeren. Tidligere har han blant annet forsket på islandsk, italiensk, thailandsk, serbisk og kasjmirsk. 

Morén-Duolljá har gjort flere interessante funn etter å ha fordypet seg i det komplekse lulesamiske språket. Det viser seg at den krevende samiske grammatikken samtidig har ført til en noe uklar begrepsbruk. Dette gjelder blant annet for lulesamiske kasus, det vil si bøyninger av et ord etter hvilken betydning det har i setningen. De mest vanlige kasusene er nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. 

14 forskjellige kasus

– Da jeg begynte å se nærmere på de lulesamiske kasusene, oppdaget jeg at språket i realiteten har andre kasus enn de som er beskrevet i forskningslitteraturen, forteller Morén-Duolljá. 

Andre språkfenomener i lulesamisk viste seg også å være noe annet enn det de har vært sett på som hittil. Etter hvert som Morén-Duolljá fordypet seg i språket, fant han at det er minst 14 kasus i lulesamisk, deriblant nominativ, vokativ, attributiv-genitiv, ablativ, akkusativ, lokativ, allativ, prolativ og partitiv.

Flertallet av kasusene i lulesamisk har normalt blitt omtalt under andre navn.

På lulesamisk har for eksempel en av stedskasusene tradisjonelt blitt omtalt som inessiv. 

– Dette er imidlertid feil, påpeker språkforskeren, som mener at lokativ er den korrekte kasusen på lulesamisk i slike sammenhenger. Inessiv betyr «å være på innsiden», men lulesamisk har ikke en kasus med den betydningen.

– Elativ er nok et eksempel. Denne kasusen betegner blant annet «å bevege seg ut» (fra innsiden). Elativ finnes ikke på lulesamisk, mener Morén-Duolljá. 

Påvirket av finsk språkforståelse

Det er flere årsaker til de grammatiske misforståelsene i samisk språkvitenskap.

En av hovedårsakene er, ifølge Morén-Duolljá, at finsk, som det største finsk-ugriske språket i Skandinavia, noen ganger brukes som utgangspunkt for å beskrive samiske språk, deriblant kasus.

– Finsk er beslektet med lulesamisk, og det er bare naturlig at vi sammenligner beslektede språk. Men når vi skal forske på lulesamisk, så bør språket beskrives på dets egne premisser. Det samme med andre samiske språk. 

Den amerikanske språkforskeren håper at en økt forståelse for lulesamisk språk vil bidra til bedre forståelse for andre samiske språk, bedre læremidler og at det bidrar til å sikre at språkene overlever i fremtidige generasjoner. 

– Lulesamisk er et vakkert og umistelig språk, sier Bruce Morén-Duolljá.