Marit Bjørgen var verdens beste langrennsløper da hun droppet en bombe i juni 2015. Hun var gravid.

Men graviditeten stoppet ikke den da 35 år gamle topputøveren, og etter at sønnen ble født fulgte hun opp med målrettet trening og vant fire gullmedaljer i neste VM.

Deler hemmelighetene

Men Bjørgen har gjort mer enn bare å trene hardt og konsekvent: Hun har også delt treningshemmelighetene sine med forskere. Disse forskerne publiserte nylig en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Frontiers in Physiology som beskriver treningsmønsteret hennes før og etter fødselen.

Tidligere langrennsløper Guro Strøm Solli er nå doktorgradsstudent ved Nord universitet og NTNU. Hun gjennomførte studien sammen med Øyvind Sandbakk, professor og daglig leder ved Senter for Toppidrettsforsking.

– Denne studien presenterer detaljerte trenings- og testdata fra hele graviditeten og året etterpå, noe som virkelig er unike data, sier Sandbakk.

– Men det er viktig å huske på at dette er en studie av én idrettsutøver. Hver graviditet har flere individuelle faktorer, og tallene som presenteres her, kan ikke overføres direkte til andre idrettsutøvere.

Forskerne håper at studien vil bidra til mer fokus og forskning på temaet, for å gi mer nøyaktige retningslinjer for kvinner som ønsker å gå tilbake til eliteidrett etter fødselen.

Et begrenset antall studier

Bjørgen, nå 38, er den mest suksessrike utøveren i vinter-OL noensinne. Hun tok i alt 15 medaljer fra hun begynte å konkurrere i OL under Salt Lake City i 2002. Hun tok også 26 VM-medaljer, hvorav 18 gull.

Solli og hennes medforfattere har tidligere beskrevet Bjørgens treningshemmeligheter fra årene før fødselen – som ga fem vellykkede sesonger på rad – i en egen artikkel utgitt i 2017.

Men da Bjørgen ble gravid, delte hun villig detaljer om hvordan hun trente og hvordan kroppen endret seg i denne perioden. Dette ga forskere innsikt i hvordan en eliteutøver i en utholdenhetsidrett reagerer på den doble påkjenningen fra graviditet og trening.

Utfordringer med graviditet

– Tross Bjørgens fenomenale fysikk gikk hun likevel gjennom de samme anatomiske og fysiologiske endringene i løpet av graviditeten som ikke-idrettsutøvere gjør. Dette innebar blant annet en vektøkning på rundt 14 kilo og en økning i fettprosent fra 13 til 20. I tillegg måtte hun balansere treningsbelastningen med hensyn til fosteret, sier Solli.

Selv om moderat fysisk trening har vist seg å være trygt for både mor og barn, finnes det nesten ingen studier av virkningene av et så omfattende treningsregime som Bjørgen hadde under graviditeten.

– Fødselen endrer, men eliminerer ikke, de fysiologiske utfordringene som en nybakt mor står overfor, sier Solli.

– Idrettsutøvere som blir mødre, må også tilpasse seg den nyfødtes krav, inkludert amming og endrede søvnmønstre.

Mye mindre høyintensitetstrening

Så hvordan tok Bjørgen tak i denne nye utfordringen?

Først og fremst trente Bjørgen i alt 555 timer gjennom 316 forskjellige treningsøkter i løpet av graviditeten. Det meste av denne treningen, 465 timer, er det som forskerne vurderer som lavintensitetstrening, eller 60 til 82 prosent av maksimal hjertefrekvens.

Hun trente bare 2,2 timer på høyintensitetsnivå, det vil si med en hjertefrekvens som er over 92 prosent av hennes maksimale hjertefrekvens. Og dette gjorde hun bare i løpet av de første fem ukene av graviditeten.

Solli påpeker at enkelte studier har funnet ut at treningsintensitet på over 90 prosent av mors maksimale hjertefrekvens kan redusere blodstrømmen til livmoren, noe som kan føre til en redusert hjertefrekvens, bradykardi, hos fosteret.

Bjørgen fortsatte med moderat intensitetstrening, med hjertefrekvens på mellom 87 til 92 prosent av maksimum. Faktisk trente hun mer på dette nivået i andre trimester enn før hun ble gravid.

– Dette var sannsynligvis en effektiv erstatning for redusert høyintensitetstrening for å holde kapasiteten så høy som mulig under graviditeten, sier Solli.

Høyeste rapporterte treningsvolum under graviditeten

Bjørgen trente i snitt rundt 14 timer og 8 økter i uka mens hun var gravid. Det er ikke så mye mindre enn gjennomsnittet på 15 timer i uka gjennom 17 år. Men treningsmengden endret seg mye gjennom graviditeten.

I første trimester, fra uke 1 til 12, trente Bjørgen cirka 12,9 timer i uka, som var 79 prosent av nivået i den tilsvarende perioden før hun ble gravid. Men den perioden falt sammen med restitusjonsperioden etter konkurransesesongen, hvor treningsbelastningen også normalt er lav.

Treningsnivået hennes økte i løpet av andre trimester (ukene 13 til 28) til gjennomsnittlig 18,3 timer per uke, eller 86 prosent av treningsbelastningen før graviditeten. Treningsnivået falt i løpet av det siste trimesteret, da hun trente i gjennomsnitt 8,8 timer per uke, eller 46 prosent av nivået før hun ble gravid.

Ikke overraskende gikk hun gradvis ned i treningsintensitet og belastning etter hvert som fødselen nærmet seg. De tre siste ukene av graviditeten trente hun i gjennomsnitt 5,6 timer per uke.

– Totalvolumet som ble gjennomført av vår idrettsutøver, var mye høyere enn de gjennomsnittlige 8,4 timer i uka som er foreslått for å komme raskt tilbake til konkurranseidrett uten å bringe fosterets helse i fare, sier Solli.

– Det er det høyeste treningsvolumet under graviditet som noen gang er rapportert i litteraturen.

Ulike treningsmåter

Solli sier Bjørgens evne til å trene med et slikt høyt volum delvis kan skyldes de forskjellige bevegelsesformene treningen til langrennsløpere består av. Dette reduserer mekanisk stress på kroppen sammenlignet med det å løpe.

En annen faktor er det høye treningsnivået hun lå på før hun ble gravid – om lag 940 timer per år.

Men graviditeten virket etter hvert mer og mer inn på Bjørgens løpeøkter.

– Marit rapporterte om økt ømhet i musklene rundt hofta etter løpeøkter i løpet av tredje trimester. Hun sluttet å løpe omtrent seks uker før fødselen, sier Solli.

Andre studier har også funnet at gravide idrettsutøvere har en tendens til å kutte ut løpingen etter hvert som fødselen nærmer seg.

– Det skyldes sannsynligvis økt kroppsvekt og endret muskulærbelastning etter hvert som morens tyngdepunkt endrer seg under svangerskapet, sier hun.

Etter at babyen kom

Da Bjørgens sønn ble født 26. desember 2015, gikk hun rett tilbake til treningen – kanskje litt for fort.

I uke 1 til 6 etter fødselen økte hun gradvis treningen til 11 timer i uka. I uke 7 til 12 etter fødselen økte hun treningsvolumet til 19 timer i uka. Men i perioden fra uke 13 til 18 fikk Bjørgen et brudd i korsbeinet, etterfulgt av et nytt brudd på den andre siden av korsbeinet i løpet av uke 19 til 24 etter fødselen.

Solli mistenker at Bjørgen økte treningsbelastningen for raskt da kalsiumet som trengs for at fosteret skal vokse i tredje trimester, kombinert med kalsiumet som går med til amming, gjorde henne mer utsatt for brudd.

– Det er sannsynlig at graviditeten er en sårbar periode for morens skjelett, sier Solli. – Dette er noe eliteidrettsutøvere spesielt bør være klar over.

Etter dette innledende tilbakeslaget reduserte Bjørgen mengden av moderat- og høyintensitetstrening og innførte mer sykling i treningen de syv påfølgende ukene.

I alt trente Bjørgen i 923 timer over 540 økter i løpet av de 61 ukene etter fødselen til hun med hell deltok i VM i Lahti i 2017.

Høyere nivå enn før graviditeten

Da det var tid for VM, hadde Bjørgen returnert til, eller overskredet, kapasiteten som ble målt før hun ble gravid. For eksempel var det maksimale oksygenopptaket (VO2 max) og den anaerobe terskelen tilbake til det samme eller over det de var tidligere.

Mens vekten etter graviditeten økte med 0,6 kilo, hadde det totale kroppsfettet hennes falt fra 12,8 prosent til 11,3 prosent.

Solli sier Bjørgen viser at langrennsløpere i verdensklasse faktisk kan tåle høy treningsbelastning under graviditeten og i året etter fødselen.

– Men det ser ut til å være viktig å eliminere høyintensitetstrening under graviditeten, så vel som å gradvis redusere treningsbelastningen og justere styrketreningen, sier Solli.

Referanse:

Guro S. Solli og Øyvind Sandbakk: Training Characteristics During Pregnancy and Postpartum in the World’s Most Successful Cross Country Skier. Front. Physiol. Mai 2018. https://doi.org/10.3389/fphys.2018.00595