Bedre smertebehandling med psykologi

Eldre smertepasienter har bedre effekt av psykologisk behandling enn medikamenter på lengre sikt, viser ny forskning.

Publisert
Eldre er mer sårbare for bivirkninger av medikamenter  enn yngre personer. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Eldre er mer sårbare for bivirkninger av medikamenter enn yngre personer. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Mange eldre sliter med kroniske smerter som muskel og skjelettsmerter i rygg, knær og hofter. Det vanlige er at fastlegen skriver ut medisiner for slike lidelser.

En ny studie viser at psykologisk behandling virker bedre når det gjelder smerteintensitet, angst og fysisk fungering enn medikamenter.

– Seks måneder etter behandling hadde de som fikk psykologisk behandling mindre smerter og angst enn de som fikk medisiner.

 – I tillegg hadde de som fikk gruppeterapi et høyere fysisk funksjonsnivå i hverdagen, sier Linn-Heidi Lunde, ved Avdeling for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Ulik virkning på sikt

Som del av sitt nylig avlagte doktorgradsarbeide sammenlignet hun psykologisk behandling med medikamentell behandling.

I åtte uker fikk 44 eldre mellom 60 og 80 år hver sin form for behandling. Den ene gruppen fikk smertestillende medisiner tilpasset den enkeltes behov.

Den andre gruppen fikk en kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og en nyere terapeutisk tilnæring basert på aksept og oppmerksomt nærvær. Umiddelbart etter behandlingen ga de ulike tiltakene samme effekt.

Men på lengre sikt viste den psykologiske behandlingen seg å ha bedre virkning.

Viktig å være i aktivitet

Den psykologiske behandlingen gikk ut på å forklare og undervise pasientene om hvordan smerte påvirker humør, søvn og generell fungering i hverdagen. I neste omgang kan dette føre til nedstemthet, bekymring og sosial isolasjon som forsterker smertene.

Et av målene med behandlingen er å bryte slike vonde sirkler, og å lære seg alternative måter å leve med smertene på.

– Det som ofte skjer med personer som har smerter, er at de holder seg mye i ro og blir passive. På kort sikt vil smertene reduseres, fordi en holder smertestedet i ro. Men dette er en svært dårlig strategi på lengre sikt, ifølge Lunde.

Når en sitter lenge i ro blir muskler og skjelett svekket, noe som forverrer smertene på sikt. I tillegg gjør en mindre av daglige gjøremål, blir mindre sosiale og en blir gjerne sittende og gruble i godstolen over sin triste tilstand.

En aksepterende holdning kan dempe smerte

Linn-Heidi Lunde. (Foto: Kim E. Andreassen)
Linn-Heidi Lunde. (Foto: Kim E. Andreassen)

Smerte er et veldig sammensatt fenomen, ifølge Lunde. Både fysiske, psykiske og sosiale faktorer påvirker smerten, og hvordan den tolkes og oppleves.

Angst og depresjon forsterker smerteopplevelsen. Personer som har en aksepterende holdning viser seg imidlertid å takle smertene bedre.

En aksepterende holdning handler om å erkjenne at smertene er der, men at det likevel går an å leve et aktivt liv til tross for smertene.

– I programmet vårt legger vi mye vekt på innstillingen til de eldre. Selv om de ikke kan klatre opp på den samme fjelltoppen som de kunne for tjue år siden, kan en få mye ut av å gå mindre turer også, forteller Lunde.

Sover dårligere

Lundes studie viste også at eldre som sliter med kroniske smerter har mye dårligere søvnkvalitet enn eldre som ikke har kroniske smerter.

Søvnløsheten og smerteopplevelsen forsterker hverandre gjensidig.

– Når en er trøtt takler man ikke smertene like godt som når en er uthvilt. Søvnproblemer hos eldre med kroniske smerter bør derfor få større fokus, mener Lunde.

Bakgrunn:

Linn-Heidi Lunde disputerer 10. feburar med avhandlingen ”Chronic pain in older adults. Consequenses, assessment and treatment” ved Universitetet i Bergen. Hun har jobbet i flere år med eldre og aldringsprosesser. Formålet med studien er å sette fokus på eldre og eldres helse.