Målet var å få flere alenemødre ut i jobb, noe som også skjedde da overgangsstønaden ble kuttet på slutten av 90-tallet. Samtidig har omleggingen også ført til at barna til disse mødrene gjør det dårligere på skolen enn sine jevnaldrende.  (Foto: Scanpix, Berit Roald)
Målet var å få flere alenemødre ut i jobb, noe som også skjedde da overgangsstønaden ble kuttet på slutten av 90-tallet. Samtidig har omleggingen også ført til at barna til disse mødrene gjør det dårligere på skolen enn sine jevnaldrende. (Foto: Scanpix, Berit Roald)

Kutt i støtte til alenemødre ga dårligere skoleresultater for barna

Da støtten til alenemødre ble kuttet på slutten av 90-tallet, kom flere av dem ut i jobb. Det gikk imidlertid ut over barna deres, som ifølge ny forskning viser at barna fikk vesentlig dårligere karakterer. 

Publisert

Overgangsstønad

Overgangsstønad skal sikre inntekt til livsopphold til personer som er alene om omsorgen for barn. Ytelsen gis i en begrenset periode og er avhengig av barnets alder og behovet for stønaden. 

Full overgangsstønad utgjør 16 569 kroner per måned og reduseres dersom arbeidsinntekten omregnet til årsinntekt er 45 000 kroner eller mer.

På slutten av 1990-tallet ble overgangsstønaden til aleneforeldre kuttet kraftig. Før reformen kunne de motta økonomisk støtte inntil det yngste barnet var 10 år og skulle begynne i 3. klasse.

Rundt 60 prosent av alenemødrene fikk denne stønaden i en kortere eller lengre periode. Etter reformen falt andelen til 30 prosent.

På papiret ser altså dette ut som en vellykket reform. 

Ble sosialklienter istedet

Men i sin doktoravhandling viser Katrine Holm Reiso at mange enslige mødre byttet over til alternative trygdeytelser. De ble ikke selvforsørgende selv om de forsvant ut av statistikken for overgangsstønad.

– Mange ble sosialklienter eller mottok andre typer stønader. Det skjedde en trygdesubstitusjon, sier Reiso, som er tilknyttet Institutt for samfunnsøkonomi og The Center for Empirical Labor Economics (CELE).

I avhandlingen ønsket hun også å se på langtidseffektene av reformer i velferdssystemet. 

Hva har det å si for barna, når mødrene ikke lenger har rett til overgangsstønad og må over på sosialhjelp eller er mye borte fra hjemmet på grunn av jobb?

Ut i jobb tidligere

Med reformen ble det innført tidsbegrensing på stønaden på tre år.

– Arbeidskravene innebar i realiteten at når yngstebarnet var tre år gammelt, måtte du enten jobbe minimum 50 prosent, studere eller melde deg arbeidsledig.

– Skoleresultatene har falt, og det har blitt større forskjeller mellom barn av alenemødre og barn av gifte mødre, sier Katrine Holm Reiso, som likevel ikke vil stemple reformen som mislykket. (Foto: Helge Skodvin)
– Skoleresultatene har falt, og det har blitt større forskjeller mellom barn av alenemødre og barn av gifte mødre, sier Katrine Holm Reiso, som likevel ikke vil stemple reformen som mislykket. (Foto: Helge Skodvin)

Det var en stor omlegging. Målet var å få flere kvinner til å bli mindre avhengig av sosiale ytelser. Dette fikk konsekvenser, ikke bare for mødrene, forteller Katrine Holm Reiso.

Hun ville se nærmere på hva som skjedde med barna til alenemødrene når de nærmet seg slutten av ungdomsskolen.

Dårligere skoleresultater

Ved bruk av norske registerdata, har Reiso studert karakterene til 16-åringene. Hun sammenlikner dem med barn som var født noen år før dem og ikke opplevde innstramminger i overgangsstønaden.

– Skoleresultatene har falt, og det har blitt større forskjeller mellom barn av alenemødre og barn av gifte mødre, sier Reiso.

Reiso og kolleger viser at det er barn av de unge alenemødrene som er særlig utsatt for negative konsekvenser av reformen.

– Som samfunn kunne vi håpet at reformen skulle føre til høyere inntekter og kanskje også til andre holdninger til arbeid, utdannelse og velferdsytelser. Dette kunne i neste omgang gi bedre skoleresultater for barna. Men ser vi på barna til yngre alenemødre, opplever de faktisk et betydelig fall i skoleresultater, sier Reiso.

To grupper alenemødre

– Når barna er 16 år, har det slått ut på karakterene. Her finner vi en klar sammenheng mellom familiesituasjon og økonomi på den ene siden og prestasjoner på den andre. Barn av yngre, enslige kvinner gjør det dårligere i skolen etter reformen. Forskjellene mellom barn av unge, gifte kvinner og unge alenemødre har utviklet seg i en klar negativ retning.

Gjennomsnittskarakteren og resultatene fra skriftlig og muntlig eksamen har samlet falt med sju prosentpoeng.

Reiso skiller mellom to grupper unge alenemødre. Den ene undergruppen jobber mer etter reformen. Familieøkonomien blir litt bedre, de får ikke så veldig mye mer å rutte med, men fordi kvinnene jobber, får de langt mindre tid sammen med de små barna.

– Mange yngre mødre jobber mer etter at de mistet stønaden. Derfor er det ingen inntektstap i denne gruppen, men barna deres er mer alene. Mødrene er ikke til stede når barna er kommet hjem fra skolen og kan ikke hjelpe med lekser eller følge dem så tett opp.

Tid og penger

Den andre gruppen unge alenemødre opplever et stort inntektstap på grunn av bortfall av overgangsstønaden. De jobbet ikke før reformen, og kommer seg i mindre grad inn på arbeidsmarkedet etter at stønaden forsvant.

– Det er ikke alle som klarer å finne seg jobb, og det er derfor de går inn i andre trygdeytelser. Først og fremst finner jeg økt opptak av sosialhjelp. Men også uføretrygd, rehabilitering og yrkesrettet attføring. Dette er stønader du går på før du ender i jobb eller på uføretrygd.

De klarer ikke å opprettholde inntektsnivået når disse skiftene i reformer skjer. Inntektstap gir, som vi vet, dårligere utfoldelsesmuligheter for barna.

Anstendig liv

– Ser du på reformen generelt, så er det total sett færre alenemødre på ytelser, og i gjennomsnitt jobber de mer. I en ren kostnad-nytte-tankegang er det positivt. Jeg tror også det er sunt å ha forbilder i mødre som jobber.

Men politikere bør ta de potensielle negative effektene på barnas utvikling i betraktning, mener forskeren.

– Når myndighetene oppmuntrer alenemødre til å jobbe mer, må vi sikre at små barn får mulighet til gode alternativer når den voksne i familien ikke kan være hjemme. 

Reiso mener ikke nødvendigvis at reformen er feilslått.

– Jeg tenker at det er bra at flere har begynt å jobbe og at trygdeutbetalingene total sett går ned, men jeg mener vi må være mer klar over konsekvensene når vi planlegger reformer. Vi må se trygdeytelser i sin helhet, ikke hver enkelt ytelse for seg, fordi du sannsynligvis vil få en spill over-effekt inn i andre typer programmer og ytelser, sier Reiso.

- Ville ikke vært så streng

Forskeren er enig i at det går mye penger ut av trygdesystemet. Men spør hva alternativet skulle være. 

– Vi kan se på samfunnet som er storfamilie der vi har plikt og ansvar for å ta var på noen. Så jeg ville nok ikke vært så streng, nettopp fordi jeg har en tanke om at det er noen, særlig i enkelte faser i livet, som ikke fungerer i arbeidslivet.

– Det er alltid en risiko for misbruk, men det er viktig at de som trenger økonomisk hjelp, får det de trenger for å ha et anstendig liv, avslutter Reiso.