Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Nå må forelesere og studentene over på digital undervisning. Det har gått veldig greit.
Nå må forelesere og studentene over på digital undervisning. Det har gått veldig greit.

Digital kompetanse i skolen handler om mer enn tekniske ferdigheter

I mars ble all undervisning digital nærmest over natten. Men god undervisning handler om mer enn lærernes tekniske kompetanse.

Universitetene og høgskolene i Norge har nå blitt heldigitale, og sender forelesninger enten direkte eller via opptak.

Studentene rekker opp hånden via avstemming i Zoom eller andre videotjenester, og de treffer foreleserne sine på skjermen.

Allerede før Universitetet i Oslo offisielt tilbød undervisning digitalt, var det flere emner som ble tilbudt av ansatte ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) – rett fra kjøkkenbenken.

Læreren må se sin egen rolle

Førsteamanuensis Greta Björk Gudmundsdottir forsker på digital kompetanse og lærere. Det viktigste for å lykkes med nettbasert undervisning skjer på forhånd, mener hun.

– Hva er formålet med undervisningen, hvilke studenter eller elever er det som skal undervises, hvilke aktiviteter legges det opp til og hvordan skal de bidra selv?

– Denne typen spørsmål bør vi som underviser stille oss selv før vi starter nettbasert undervisning. Det er vi som skal lede studentenes læring på nett, men samtidig motivere studentene til å bidra og støtte dem i sitt læringsforløp, forklarer Gudmundsdottir.

Det er et stort potensial i å variere den digitale undervisningen, men læreren må være seg bevisst sin egen rolle, mener forskeren.

Digital dømmekraft

I det svært aktuelle forskningsprosjektet DICTE undersøker hun og kollegaene digital kompetanse i lærerutdanningen. De ser på hva lærere trenger av digital kompetanse for å få til god digital undervisning. Og de ser på hva som er god digital dømmekraft.

I prosjektet beskriver de hva digital kompetanse består av. Det er ikke bare tekniske ferdigheter, men også pedagogikk, etikk og holdninger.

– Personvern, kildekritikk, opphavsrett på innholdet som deles, digital mobbing og trakassering, alt dette inngår i kjørereglene vi kaller digital dømmekraft, sier Gudmundsdottir.

Lite aktive elever kan blomstre

Studentene er ikke like, men har behov for ulik type støtte underveis.

– Derfor må vi variere undervisningen mest mulig, slik vi når frem til alle studentene våre, sier Gudmundsdottir.

Forskning viser at elever og studenter som ikke er spesielt aktive i det tradisjonelle klasserommet kan blomstre i digital undervisning, fordi de har en trygg skjerm imellom seg og klassen.

Lærerne som har begrenset erfaring med digital undervisning, bør ikke sette seg for ambisiøse mål. De kan bygge seg digital kompetanse gradvis, ifølge forskeren.

– Vår forskning viser at veien blir til mens vi går - mens vi prøver oss fram med digitale metoder. Vi ser svært engasjerte lærere som deler kunnskap og prøver seg på nye undervisningsmetoder. Disse erfaringene vil være viktig å forske på i tiden som kommer, sier hun.

Digital treffetid

­– Det ble fort klart at studentene har behov for å møtes oftere i den situasjonen vi er i nå. Det sikrer vi med digital treffetid utenfor den ordinære undervisningen, sier Guri Nortvedt.

Hun er førsteamanuensis ved ILS, og er en av de som tidlig holdt videoseminar for sine kommende matematikklærere på lektorutdanningen.

I utgangspunktet skulle seminarene gå over fire undervisningstimer hver tredje uke. Det fant hun fort ut at blir for lenge når undervisningen foregår digitalt. Derfor møtes de i et fellesrom en klokketime i uka. I tillegg kan studentene besøke fellesrommet utenfor det oppsatte seminaret.

– Selv om det er tidlig fortsatt, vil jeg si at opplegget har fungert godt så langt. Det skyldes at det er laget sammen med studentene, at vi er en relativt liten gruppe og at vi allerede har felles kjøreregler for hvordan vi jobber sammen, forklarer Nortvedt.

Inn i den private sfæren

De kommende matematikklærerne får oppgaver, ser videoer, leser pensumlitteratur før de deltar i felles diskusjoner og leverer oppgaver digitalt. I tillegg holder de presentasjoner og gir hverandre tilbakemelding.

Nortvedt forteller at denne typen undervisning byr på nye utfordringer:

– Vi får innblikk i studentenes hjemmesituasjon som vi vanligvis ikke har tilgang til. Vi har gått fra et trygt og nøytralt rom som forelesningssalen og seminarrommet, til den private sfæren. Dette må vi som underviser å være bevisste på, sier hun.

Over i digital praksis

ILS hadde rundt 600 studenter ute i praksis på ungdomsskoler og videregående skoler da koronakrisen var et faktum. Når skolene ble stengt, ble løsningen for de fleste at de fikk fortsette praksisen sin gjennom å følge opp elevene digitalt sammen med skolen.

– Jeg føler meg trygg på å være lærer, også i denne spesielle situasjonen vi er i nå, forteller Mathias Jesman Sunde.

Han er lektorstudent i historie og spansk og er i praksis på Rælingen videregående skole. Sammen med medstudenter lager han undervisningsopplegg i Google Docs, lager videoer av spanskundervisningen, tar digitalt oppmøte og er med på å gi elevene tilbakemeldinger.

– Det er en utfordring å gi undervisning tilpasset elevenes ulike faglige nivå. Likevel går det veldig bra med de aller fleste elevene, forsikrer han.

Lektorstudent Kirusanth Ramachandran er også i digital praksis. Nettundervisningen har gjort at han må tenke kreativt og annerledes:

– Det er viktig å tenke nøye gjennom opplegget slik at det ikke blir altfor krevende eller kjedelig for elevene, forteller han.

Powered by Labrador CMS