Tømmerbilene gir mest CO2-utslipp i skogbruket

Skogbruket gir svært lite utslipp av klimagasser. Det er tømmertransporten på vei som bidrar mest.

Publisert
Skogbrukets operasjoner forårsaker lite klimagassutslipp - med unntak av tømmertransporten. (Foto: Astrid Kløvstad, Norsk Skogbruk)
Skogbrukets operasjoner forårsaker lite klimagassutslipp - med unntak av tømmertransporten. (Foto: Astrid Kløvstad, Norsk Skogbruk)

Om prosjektet

KlimaTre-prosjektet skal dokumentere de skogbaserte verdikjedenes betydning for klima og verdiskaping i Norge.

KlimaTre består av tre delprosjekter: Klima Verdi, Klimamodell og Framtre.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Treforedlingens Bransjeforening, Fondet for Treteknisk forskning / Treindustrien, samt deltakende bedrifter.

Prosjekteier og leder av styringsgruppen er Norges Skogeierforbund. Treteknisk er prosjektkoordinator.

Norsk skogbruk slipper ut 18 kg CO2-ekvivalenter per kubikkmeter tømmer som hugges og transporteres til skogindustrien.

Utslippet tilsvarer en 2,4 prosent av det som bindes i en kubikkmeter trevirke i skogen. Halvparten av CO2-utslippene stammer fra transport med lastebil.

– Selve tømmertransporten, og da spesielt transport med lastebil, utgjør det største enkeltbidraget til klimagassutslippene, sier Volkmar Timmermann ved Norsk institutt for skog og landskap.

Sammen med kollega Janka Dibdiakova har han skrevet rapporten Klimagassutslipp i skogbruket – fra frø til industriport, som lanseres i dag.

Fra frø til sagbruk

Volkmar Timmermann. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Volkmar Timmermann. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

Skog spiller en viktig rolle i den globale karbonsyklusen. Trær tar opp CO2 gjennom fotosyntesen og lagrer karbonet i stamme, greiner og røtter.

Økt bruk av bioenergi fra skog reduserer vår avhengighet av fossilt brennstoff, men også planting, tynning, hogst og tømmertransport forbruker energi og gir utslipp av klimagasser.

Forskerne har gjennomført deler av en såkalt livsløpsanalyse, som tar for seg energiforbruket gjennom hele produktets levetid – fra vugge til grav.

På den måten kan de vite mer nøyaktig hvor mye energi eller klimagasser ulike prosesser slipper ut.

– Vi har gått gjennom alle prosessene som inngår i skogbrukets produksjonskjede – fra frøet blir sådd i planteskolene og planten settes ut på hogstfeltet, via sprøyting, tynning, gjødsling, og fram til hogst og transport ut av skogen, og til slutt frakten fram til sagbruket eller fabrikken, forteller Timmermann.

Økt kjørelengde betyr økte utslipp

For skogbrukets del utgjorde tømmertransporten på landevei nær halvparten av CO2-utslippene fra skogbruket. Hogsten, inkludert terrengtransporten, bidro med cirka én tredjedel av CO2-utslippene.

Resten er utslipp fra tynning, annen hogst, skogsbilveibygging og skogkulturarbeid.

– Økt kjørelengde i terrenget betyr økte CO2-utslipp per avvirket kubikkmeter, forklarer Timmermann.

– Om vi ser på CO2-utslippene under hogsten og en gjennomsnittlig driftsveilengde på 500 m, så bidrar transporten fra skogen og ut til bilvei omtrent like mye som selve hogsten, cirka 16 prosent hver.

Det relative klimagassutslippet fra hogstmaskiner øker når uttaket blir mindre, som i tynninger. (Foto: Leif Kjøstelsen, Skog og landskap)
Det relative klimagassutslippet fra hogstmaskiner øker når uttaket blir mindre, som i tynninger. (Foto: Leif Kjøstelsen, Skog og landskap)

Når det gjelder tynning, viser tallene at selve tynningshogsten gir dobbelt så høye CO2-utslipp per kubikkmeter, som transporten av trærne ut av skogen.

– Dette er fordi tynning gir så lite trevirke per arealenhet. Det gir lite tømmer og mye transport, noe som igjen gir relativt store CO2-utslipp, forklarer skogforskeren.

Hogst i bratt terreng gir høye utslipp

Når det gjelder hogst med taubane og kabelkran, så er dette både en tid- og energikrevende prosess.

Driftsformen krever manuell hogst med motorsag, i tillegg til tunge maskiner. Transportavstanden mellom hogstoppdragene er ofte lange.

– Dette fører til relativt store CO2-utslipp per kubikkmeter avvirket tømmer. På landsbasis er andelen av denne driftsformen imidlertid bare på vel én prosent, så det har lite å si for skogbrukets totale klimaregnskap, forteller Timmermann.

Kortreist tømmer gir lavere utslipp

Tømmertransport på jernbane er klimasmart. (Foto: Arne Steffenrem, Skog og landskap)
Tømmertransport på jernbane er klimasmart. (Foto: Arne Steffenrem, Skog og landskap)

Tømmerleveranse til lokale sagbruk reduserer transportavstanden og dermed CO2-utslippene.

Økt sentralisering og nedleggelse av treforedlingsindustri fører til større transportavstander og gir dermed høyere CO2-utslipp.

– Mer transport av tømmer på jernbane vil kunne bidra til å redusere CO2-utslippene, men dette begrenses av flere faktorer, som kapasitetsmangel ved eksisterende tømmerterminaler, et overbelastet spornett og svak lønnsomhet ved korte transportavstander, forklarer Dibdiakova.

Forskerne har også sammenlignet tømmerbiler med ulik størrelse. Tallene viser at tømmerbiler med 48 tonn totalvekt slipper ut 25 prosent mer CO2 per kjørt kubikkmeter enn en 60 tonns tømmerbil.

Tømmerbilen på 48 tonn slipper ut seks ganger mer CO2 enn toget per kubikkmeter tømmer som fraktes over samme avstand.

Lengre transportavstand til treforedlingsbedriftene gjør det rimeligere per kilometer å bruke jernbanetransport.

Når det gjelder transport av tømmer sjøveien, så vil et middels stort lasteskip, ha et CO2-utslipp som er 75 prosent lavere per kubikkmeter tømmer enn tømmerbilen på 48 tonn.

– Utfordringen er at økt båttransport av tømmer til en viss grad begrenses av manglende infrastruktur, som tilfredsstillende kaianlegg langs kysten, forklarer Dibdiakova.

Skogkulturen gir lave utslipp

Janka Dibdiakova. (Foto: Gisle Bjørneby / Skog og landskap)
Janka Dibdiakova. (Foto: Gisle Bjørneby / Skog og landskap)

Skogkulturen, det vil si pleie og stell av skogen, gir relativt lave utslipp.

– Om vi beregner utslippene per hektar behandlet skogareal, så vil gjødsling gi høyere klimagassutslipp enn de andre skogkulturarbeidene, som for eksempel planting, forklarer Dibdiakova.

Årsakene til de relativt høye klimagassutslippene fra gjødsling skyldes bruk av kunstgjødsel, som det er svært energikrevende å produsere. Utslippene fra gjødsling per kubikkmeter produsert tømmer er likevel lave, fordi det gjødsles så lite.

– Det samme er tilfellet med utslipp fra skogbilveibygging. Utslippene er relativt store per kilometer vei, men siden det bygges så få kilometer vei på landsbasis har denne aktiviteten totalt liten betydning, avslutter Dibdiakova.

Referanse:

Timmermann og Dibdiakova: Klimagassutslipp i skogbruket – fra frø til industriport, rapport fra Norsk institutt for Skog og landskap 2013.