Roper på skogen etter svar

I Tyskland skal fossilt brensel fases ut og atomkraftverk legges ned. Bioenergi fra skog kan bli den viktigste alternative energikilden. Men har vi nok tømmer?

Publisert
Når bruken av fossilt brensel skal fases ut og atomkraftverk skal legges ned, så vil bioenergi utgjøre den viktigste alternative energikilden. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Når bruken av fossilt brensel skal fases ut og atomkraftverk skal legges ned, så vil bioenergi utgjøre den viktigste alternative energikilden. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Et Europa sultent på energi står klar til å ta i bruk større mengder bioenergi fra tømmer og hogstavfall, forteller Holger Militz, professor i treteknologi ved Universitetet i Göttingen i Tyskland.

– Sett under ett er tilveksten i de europeiske skogene større enn hogsten og det er et potensial for å øke avvirkningen og ta i bruk mer av tømmeret til produksjon av energi, påpeker Militz, som nylig ble utnevnt til professor II ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).

Økt bruk av tømmer har imidlertid en pris, og en større etterspørsel av tømmer til energi vil kunne drive opp prisen på trevirke til papirindustrien og treforedlingsindustrien – industri som allerede i dag er presset av lave marginer og høye innkjøpspriser.

Økt bruk av tre i Europa

I følge Militz blir trevirke sett på som moderne, og noe som benyttes mer og mer i boliger og kontorbygninger over hele Europa.

Stadig flere produkter har tømmerstokken som utgangspunkt, slik som heltreprodukter og trebaserte produkter som konstruksjonsvirke og planker til terrassebord.

Det er også en økende bruk av treprodukter som bindemiddel, som for eksempel lignin i betong og asfalt for å gi bedre støtdemping og mindre støy, eller cellulose i film, tekstiler og som bindemiddel i iskrem.

– I 2005 sysselsatte den tyske skog og treindustri over 1,2 millioner mennesker og omsatte for nærmere 170 milliarder euro. Ikke alle tyske politikere er klar over hvor viktig denne næringen er, forteller treteknologiprofessoren.

– Mange tenker Sverige og Finland når vi snakker omsetning i treforedlingsindustrien, men Italia har den største verdiskapningen når det gjelder treprodukter. De har nemlig en stor møbelindustri som gir stor omsetning.

Skog redder miljø

Det stases stort på bioenergi i Tyskland. (Foto: Anders Møyner Eid Hohle)
Det stases stort på bioenergi i Tyskland. (Foto: Anders Møyner Eid Hohle)

Militz er svært opptatt av skog som virkemiddel i kampen mot klimaendringer og økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren.

– Trevirke er framtidens materiale. Det er fornybart og tilgjengelig. Halvparten av veden i trestammen består av karbon som er tatt opp fra CO2 i atmosfæren. Ett tonn CO2 fra atmosfæren gir én kubikkmeter tømmer og produserer 700 kg oksygen, forteller han.

– Spørsmålet blir om det er nok tømmer til både, bidra til bioenergi og levere byggematerialer og råvarer til papirproduksjon.

Sverige, Tyskland, Frankrike, Finland og Østerrike er de landene i Europa som har mest karbon bundet i skog. Skogen vokser mer enn det som hogges, og i følge Militz er det et stort potensial for å benytte mer av de europeiske skogene, for eksempel til bioenergi.

Militz er overbevist om at den sterke økningen innen pelletsproduksjon som de har hatt i Tyskland de siste ti årene, vil fortsette.

– For ti år siden var det ikke mer enn 3 000 pelletsovner i Tyskland. I 2010 hadde antallet økt til over 140 000, og prognosene for 2011 er 165 000 pelletsovner. Alle de store energiselskapene i Tyskland har en satsning på bioenergi.

– Når bruken av fossilt brensel skal fases ut og atomkraftverk skal legges ned, så vil bioenergi utgjøre den viktigste alternative energikilden. I EU-landene regner vi med at bioenergi vil utgjøre over 90 prosent av den alternative energien, forteller Militz.

Problemene oppstår når etterspørselen overstiger det tilgjengelige tømmeret i skogen.

– Hva gjør vi når Europa for eksempel etterspør 235 millioner m3 tømmer og det bare finnes 100 millioner m3 tilgjengelig i skogen? Hvor skal vi ta tømmeret fra? Og hva med prisene til treforedling og papirproduksjon, spør Militz.

Fornybar energi skaper utfordringer

Professor Holger Militz under konferansen «Wood Material science  and Engineering» på Thon Hotel Opera i Oslo. (Foto: Lars Sandved Dalen)
Professor Holger Militz under konferansen «Wood Material science and Engineering» på Thon Hotel Opera i Oslo. (Foto: Lars Sandved Dalen)

Professor Militz ser for seg flere muligheter for å løse de utfordringene skogbruket står overfor. Det ene er økt bruk av løvtrær ved å øke levetiden med trebeskyttelse, slik som det norske selskapet Kebony har gjort.

Det andre er å plante mer av de arter som vokser raskt – såkalte hurtigvoksende arter, som sitkagran, douglasgran og kjempeedelgran.

I land som New Zealand og Brasil blir skogbruket drevet på en mer differensiert måte – med egne områder for produksjon, rekreasjon og biomangfold. I Norden vil en slik differensiering kanskje ikke være mulig av tradisjonelle grunner knyttet til vår bruk av skogen til rekreasjon, turgåing, jakt/fiske, sopp- og bærplukking.

– Plantasjeskog vil kunne bidra til å løse behovet for energivirke, men det vil jo ikke være så veldig populært blant dem som skal gå på tur i skogen, påpeker Militz.

– Både Sverige og Tyskland har satset en del på energivirke, men det kan raskt bli konflikt med matproduksjon. Og er det riktig å plante til matjord med trær? Ja, det er miljøvennlig. Ja, det binder CO2. Men hva om det bidrar til matmangel?

– Bruken av tre er nå blitt så moderne og etterspurt at diskusjonen og de politiske avgjørelsene rundt bruken av tre stiller nye krav til forskere og krever høy rekruttering av studenter i fremtiden, avslutter Militz .