– Skogarealet  i Nordland har økt, men det er også en høyere tetthet, det vil si mer volum tømmer per areal, sier rådgiver Steinar Alm ved Skog og landskaps kontor i Tromsø.

Han er en av mange feltarbeidere som har trålet Nordland på kryss og tvers for å gi oss sikrere tall på våre skogressurser.

I Nordland fylke har det vært gjennomført skogtakseringer helt siden 1920-tallet, da den første Landsskogtakseringen ble gjennomført.

Det er Norsk institutt for skog og landskap som har ansvaret for den snart 100-årige takseringen av skog i Norge.

Gjengroing og fraflytting

Data fra nesten 13 000 prøveflater i fylkets 44 kommuner viser at stadig større arealer blir dekket av skog, og det blir flere trær per areal. I sum betyr dette at mengden tømmer i nordlandske skoger øker kraftig.

Og det er særlig grana som vokser seg utover og oppover – selv om både furu og løvtrær som bjørk øker i omfang. I alt er det registrert 8,7 millioner dekar skog i Nordland.

Mye av gjengroingen skyldes fraflytting. Nedlegging av gårdsdrifta og omfattende fraflytting har ført til at arealer som tidligere ble brukt til beite, slått og vedhogst nå gror igjen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 40 prosent av eiendommer under 50 dekar er fraflyttet. Men også skogskjøtselen og skogplantingen på 1950 og 1960-tallet skal ha mye av æren for den kraftige økningen av skog vi opplever i Nordland i dag.

– Tidligere tiders plukkhogst ga dårlig utnyttelse av skogens faktiske produksjonsevne, forklarer Alm.

Mer volum enn i 1970

– De siste ti årene er skogen i Nordland blitt tettere, og den har mer volum enn den hadde i 1970. Men også bestandsskogbruket, det vil si snauhogst med påfølgende planting, har bidratt til den sterke økningen i tømmervolum i Nordland, forteller Alm.

Skogen i Nordland er blitt fordoblet i volum de siste 40 årene. Mengden furu har økt fra 1,6 til 4 millioner kubikkmeter, mengden løvtrær har økt fra 8 til 17 millioner kubikkmeter, mens mengden gran har økt fra 7 til 15 millioner kubikkmeter.

Den relativt lave tømmerhogsten i fylket bidrar også til den store volumøkningen. Årlig avvirkning er på vel 200 000 kubikkmeter tømmer, mens trærnes fotosyntese i de korte sommermånedene gjør at skogen vokser og øker rundt 800 000 kubikkmeter hvert år.

Grantrærnes årlige tilvekst er blitt tredoblet i Nordland – fra litt over 200 000 til nesten 600 000 kubikkmeter.

Grana går lenger enn til Rana

Skog og landskaps registreringer viser at en femtedel av skogen i Nordland befinner seg nord for Saltfjellet. Og ekspertene mener det er i denne delen av fylket vi vil se den største veksten de neste 30-40 årene.

– Når grana nord for Saltfjellet blir hogstmoden, vil den utgjøre en økonomisk attraktiv ressurs, forklarer Alm.

– Mye av dette er gran som er plantet på områder med gode vokseforhold. I dag er en stor andel klassifisert som ikke hogstmoden.

– Om 20–40 år vil en del av granskogen være hogstmoden. Mye av denne skogen ligger i terreng som er drivverdig, det vil si at det ikke er for bratt eller for langt fra vei, forklarer Alm.

Tett granskog

Det er mye løvskog i fylket, men grana er på god vei til å bli en mer dominerende art.

– Selv om skogarealet som er dekket av grantrær bare er halvparten så stort som det løvtrærne dekker, så er volumet like stort, forteller Alm.

– Over 60 prosent av skogen i Nordland domineres av løvtrær, cirka 30 prosent er granskog. Men volumet av grantrærne er 15 millioner kubikkmeter, det er nesten like mye som det er av alle løvtrærne i fylket.

– Det er mulig å forynge større arealer med gran, det er jo en art som vokser bedre og raskere enn for eksempel bjørk, forklarer Alm.

– I dag er grantømmer viktigst for skogeieren rent inntektsmessig, men dersom prisene på lauvtrevirke skulle stige, så vil jo også lauvtrærne spille en viktigere rolle økonomisk, påpeker Alm.

Store verdier

– Hvor store verdier representerer så skogen i Nordland?

– Dette er vanskelig å anslå, men dersom vi tar utgangspunkt i mengden hogstmoden gran, så er dette cirka seks millioner kubikkmeter.

– Dersom alt tas ut på én gang, noe som er helt usannsynlig, og prisen per kubikkmeter er 200 kroner, så er det jo verdier for over en milliard kroner. Men dette er et urealistisk regnestykke, forteller Alm.

Og selv om det er mye hogstmoden skog i fylket, så befinner mange av trærne seg i områder der det ikke er mulig eller økonomisk forsvarlig å drive tømmerhogst.

– Det er relativt mye reservater i Nordland, og det er skog som ikke er tilgjengelig for vanlig skogsdrift.

– Det er dessuten mye av den hogstmodne skogen som ligger mer enn 500 meter fra skogsbilvei, eller den ligger i for bratt terreng, noe som gjør det vanskelig å drive økonomisk.

Rapporten over skogen i Nordland gir detaljert oversikt over de ulike typene skog, hvor gammel den er og hvordan den vokser. Det gjør det mulig å planlegge skjøtselen av skogen de neste 50–100 årene.

Skogen binder mye CO2

Det er stor interesse for karbonbinding i skog. Hvor mye CO2 som er bundet i nordlandske skoger kan beregnes ut fra Landsskogtakseringens tall.

Det finnes i alt 36 millioner kubikkmeter tømmer i Nordland, og dette betyr at skogen har bundet tilsvarende 65 millioner tonn CO2. Dette kan sammenliknes med de årlige samlede utslipp i Norge på cirka 54 millioner tonn.

– Hva med fremmede arter som sitkagran?

– Arealer som er plantet til med sitkagran utgjør cirka tre prosent av det totale skogarealet i fylket, forteller Alm.

– Sitkagrana er svartelistet av miljøvernmyndighetene, det vil si at den er regnet som en uønsket art i Norge. Samtidig er det en art som vokser raskt og binder mye CO2. Spesielt langs kysten har den et fortrinn, og den vokser svært godt, forteller Alm.

Referanse:

Andreassen m.fl.: Statistikk over skogforhold og skogressurser i Nordland. Landsskogtakseringen 2005-2009 (pdf), Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2011.