Mye lauv i Troms – men grana er på vei

Norge gror igjen, det samme gjelder Troms fylke. Ferske tall viser at skogen dekker én tredjedel av fylket, og at den øker med nær 300 000 kubikkmeter hvert år.

Publisert
Blåbærbjørkeskog. Fra Svartfjell i Lenvik kommune i Troms. (Foto: Per K. Bjørklund/Skog og landskap)
Blåbærbjørkeskog. Fra Svartfjell i Lenvik kommune i Troms. (Foto: Per K. Bjørklund/Skog og landskap)

Tilvekst per år i Troms, kubikkmeter uten bark

  • Lauv: 298 000
  • Gran: 79 000
  • Furu: 43 000

 

Landsskogtakseringen

Landsskogtakseringen er en slags skogens Statistisk sentralbyrå - de teller og registrerer hvor mye skog det finnes i Norge.

Tall fra Landsskogtakseringen viser at vi har cirka ni milliarder trær i Norge, og at de til sammen binder over 800 millioner tonn CO2, og at det hvert år bindes rundt 26 millioner tonn CO2 via trærnes fotosyntese.

Feltarbeiderne oppsøker egne utvalgte prøveflater og måler alle trærne med en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter som ligger innenfor en sirkelflate på 250 kvadratmeter.

De siste 20 årene har skogen i Troms økt med 4,7 millioner kubikkmeter. Det er mest lauvtrær, men også grana er i ferd med å vokse seg stor og over større arealer.

Fotosyntesen i skogen i Troms fylke binder hvert år 400 000–500 000 tonn CO2.

- I Troms er ni av ti trær lauvtrær – de fleste bjørketrær. Bare ett av ti trær er bartrær som gran og furu. Det er litt mer furu enn gran, forklarer Steinar Alm, rådgiver ved Skog og landskaps regionkontor i Tromsø og mangeårig feltarbeider for Landsskogtakseringen.

Skogen i Troms har blitt kartlagt i perioden 2005-2009, og stikkord fra den ferske rapporten ”Statistikk over skogforhold og skogressurser i Troms”, er karbonbinding, vedhogst og en aldrende skog, men først og fremst at grana blir stadig mer vanlig.

- Nå begynner granplantingen å gi store utslag. Det har vært en seksdobling i tømmervolumet av gran i Troms fylke de siste 20 årene, forteller Alm.

I følge Landsskogtakseringen har granvolumet i Troms økt fra 0,2 til 1,2 millioner kubikkmeter de siste 20 årene.

Det har også vært en voldsom økning i mengden lauvtrær.

- I dag er det om lag tre ganger så mye lauvtrær som det var i 1930. Imidlertid har den årlige tilveksten gått noe ned de siste årene, noe som kan skyldes både aldersfordelingen hos bjørkeskogen og gjentatte angrep av bjørkemåler, sier Alm.

Bjørlemåler er en type sommerfugl som lever på ulike busker og løvtrær.

Himmel og hav! Bjørkeskog på Senja i Troms. (Foto: Arne Steffenrem/Skogfrøverket/Skog og landskap)
Himmel og hav! Bjørkeskog på Senja i Troms. (Foto: Arne Steffenrem/Skogfrøverket/Skog og landskap)

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er salgsavvirkningen i fylket på rundt 5000 m3 per år, men mesteparten av lauvtrærne hogges til ved og kommer i tillegg til dette.

- Det er en nokså stor avsetning på lauvtre til ved. Oversikter over innmålt virke rapportert til SSB viser at det er relativt lite industrivirke fra skogen i Troms, men at mye av uttaket går til eget bruk, forteller Alm.

- Om skogen i Troms blir stående alt for lenge øker den naturlige avgangen. Det er lite planting, skogen eldes og det er lite hogstmoden granskog. Det er annerledes i Nordland sør for Saltfjellet, der det er naturlige granbestand, forklarer Alm.

Mer skog klar for hogst

I følge Alm er det mer skog tilgjengelig for hogst enn det som tas ut i dag.

- Om det er vilje til avvirkning, så er det mer kvantum tilgjengelig, påpeker han.

- Grana vil dreie hogstsortimentet om noen tiår, og om 50-60 år vil grana virkelig bli noe å snakke om.

Alm forklarer at det i dag ikke er noe påtrykk for å plante til med gran, men at det kanskje blir mer aktuelt igjen i framtiden, nå som det er et økt fokus på klima og karbonbinding.

Å, nå telte han deg også

Det er Landsskogtakseringen ved Skog og landskap som står bak kartleggingen av skogen i Nordland, Troms og Finnmark.

De første skogtakseringene i Norge startet i 1919, og de første oversiktene over skogressursene i Nord-Norge ble utarbeidet allerede for 80-90 år siden.

I begynnelsen var det bare fylkesvise skogtakster. Fra 1986 startet et mer ensartet opplegg med cirka 13 000 permanente prøveflater over hele landet i tillegg til såkalte temporære flater i hvert fylke.

De sistnevnte velges ut med tanke på å gi større nøyaktighet for det enkelte fylke.

I alt er det rundt 2400 prøveflater i skog og tresatt mark i Troms fylke, hvorav rundt 870 er permanente. Hver av de permanente prøveflatene blir oppsøkt og nytaksert av en ansatt fra Skog og landskap hvert femte år.

- På denne måten rulleres skogtakseringen og vi kan gå ut med nye tall fortløpende, forklarer Alm.

Til lands og til vanns og fra luften med

Steinar Alm. (Foto: Norsk Institutt for Skog & Landskap)
Steinar Alm. (Foto: Norsk Institutt for Skog & Landskap)

Skog og landskap har også planer om å benytte fjernanalyse for taksering av skog i Nord-Norge

- Ja, ved hjelp av flyfoto eller laserskanning fra fly kan vi også få en oversikt over skogarealene.

- Det er ikke alltid like lett å skille de ulike artene fra hverandre på bilder, og vi må nok ty til verifisering av feltarbeidere som faktisk beveger seg ute i terrenget i feltsesongen, men slik fjernanalyse vil i framtida kunne være til uvurderlig hjelp i kartleggingen, påpeker Alm.

Skogarealet i Finnmark er også kartlagt og vil bli presentert i løpet av høsten.