Allerede i 2004 oppdaget forskere at noe var galt med grantrærne i områdene rundt Oslofjorden.

– Trær i sin beste alder, det vil si 40–60 år, har rett og slett tørket ut og dødd de siste 10–15 årene, forteller forsker Isabella Børja ved Norsk institutt for skog og landskap.

Hun er en av deltakerne i et forskningsprosjekt som skal forsøke å finne årsakene til de dramatiske skadene på grantrærne.

– Trærne kan se grønne ut ett år, men året etter er barnålene gule, toppen tørr, og tørken har spredd seg nedover i treet, forklarer hun.

Fenomenet kalles tørkestress, og de tørkestressede grantrærne på Østlandet har for lengst fanget forskernes oppmerksomhet.

Da skadene ble oppdaget var både vanntransporten og sevjestrømmen i grantrærne redusert. De varme og tørre somrene på midten av 2000-tallet forsterket disse symptomene ytterligere.

De tørkestressede trærne kom seg ikke igjen, og flere steder har skogeiere måttet hogge deler av skogen, noe som har ført til reduserte inntekter.

– Disse skadene strider mot normale forhold for granskog på Østlandet, hvor trærne ofte blir både 100 og 120 år uten at alderen synes vesentlig, forklarer Børja.

Dårlig klima for import

En av hypotesene forskerne har jobbet ut fra er at ekstreme klimatiske hendelser, som langvarig tørke på forsommeren, kan ha stresset trærne, med økt fare for påfølgende soppangrep.

En annen hypotese er at de sterkest angrepne trærne stammer fra Mellom-Europa.

– Det er tydelig at forsommertørke på Østlandet gir tørkestress på yngre skog. Særlig trær med rask tilvekst som danner store vedceller ser ut til å være utsatt for tørke. 

– Gjennom genetiske analyser har vi påvist at de fleste trærne med skadesymptomer er av mellomeuropeisk opprinnelse, forklarer Børja.

• Les også: Tett, bratt og mere gran

En del av skogen som ble plantet rundt Oslofjorden på 1960-tallet var av utenlandsk opprinnelse. Dette er frømateriale fra områder i Mellom-Europa. Grunnen til det var mangel på godt norsk frømateriale.

Kanskje er ikke disse granfrøene godt nok tilpasset årstidsvariasjonene her nord og, med sine store vedceller, er mer utsatt for svikt i vannføringen når tørke trer inn, tror forskerne.

Tørkeforsøk i skogen

For å studere tørkeskadene nærmere har skogforskerne etablert 11 forsøksfelt, blant annet i Sande i Vestfold og i Ås i Akershus.

– I alt har vi undersøkt 4200 grantrær, forteller skogforskeren.

Undersøkelsene omfattet studier av geologien der trærne vokser, skogsjorda, røttene, vannmengden i trærne, årringbredde, toppskuddlengde og vedegenskaper. Lokale klimadata blir sammenholdt med klimadata fra Meteorologisk Institutt.

– I tillegg har alle undersøkelser blitt gjentatt i områder der det ikke er tørkestressede trær, for å kunne sammenligne med hvordan friske trær oppfører seg i tidsperioden forsøket varer, forteller Børja.

Hun har samarbeidet med tsjekkiske skogforskere for å sammenlikne trær som vokser under liknende forhold i andre europeiske land. Konklusjonen fra forsøkene ser ut til å være at årsakene til tørkeskadene på Oslofjord-grana er sammensatte.

Trolig har trærne gjentatte ganger blitt stresset av tørkesomrene på 2000-tallet.

– Trærne med store vedceller fikk problemer med å frakte vann i stammene effektivt og toppene deres begynte å tørke, sier forskeren.

Dette påvirket negativt hele vanntransporten i resten av trærne; fra avdøing av finrøtter som skaffer vann, til spalteåpningene i nålene som ikke lenger klarte å regulere vanntapet.

– Til slutt ble svekkede trær smittet av sopp og insekter, forklarer Børja.

Tørkestress-simulator

I et forsøk på å reprodusere skadene som har blitt observert på skogen rundt Oslofjorden, har forskerne utsatt 20–30 år gamle grantrær for et simulert tørkestress.

– Nå som vi har en god idé om hva som er årsaken til skadene, ønsker vi å undersøke om vi kan framprovosere de samme symptomene i et eksperiment, forklarer Børja.

• Les også: Verdens nordligste skog

Forskerne ringbarket, det vil si å skjære vekk barken rundt stammen på grantrærne for å hindre transporten av næringsstoffer fra nålene til røttene, helt eller delvis, og kappet av røttene, og infiserte dem med sopp som så ville spre seg videre inn i treet.

– På den måten kan vi se om vi får de samme symptomene. Om så er tilfelle vil det styrke hypotesen om hva som forårsaker grantørken på grantrærne rundt Oslofjorden, forklarer Børja.

Skogforskerne er ennå ikke helt sikre ennå på hva som er hovedårsaken til de omfattende skadene.

– Vi tror at klimaet og trærnes mellomeuropeiske opprinnelse med trær som har stor tilvekst, og dermed mer utsatte for feil i vannføring, er viktige faktorer. Dette, og at trærne blir angrepet av sopp og insekter kan være en viktig del av forklaringen, avslutter Børja.