Avtrykk av granbarkbillens gangsystem på vedoverflaten. Når billene angriper trær med tynn bark legger de gangene så dypt at de furer veden. Vanligvis ligger hele gangsystemet i barken. Larvene utvikler seg i dette gangsystemet og forlater det når de er ferdig utviklet. (Foto: Bjørn Økland)
Avtrykk av granbarkbillens gangsystem på vedoverflaten. Når billene angriper trær med tynn bark legger de gangene så dypt at de furer veden. Vanligvis ligger hele gangsystemet i barken. Larvene utvikler seg i dette gangsystemet og forlater det når de er ferdig utviklet. (Foto: Bjørn Økland)

Fare for store barkbilleangrep i fremtiden

Granbarkbillen drepte nær 10 millioner kubikkmeter gran under utbrudd i Sør-Skandinavia på 1970-tallet. Nye studier indikerer at klimaendringer kan fremme store billeangrep i de nordlige granskogene i fremtiden.

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Fakta om barkbiller

Det finnes mer enn 60 barkbillearter i Norge og 6000 på verdensbasis.

Stor granbarkbille er den eneste i Norge som angriper levende trær og kan skape utbrudd med drept granskog.

Granbarkbillen er knyttet til gran og angriper ikke furu eller andre treslag.

Gran er økonomisk viktig for skogbruket og også den viktigste trearten i volum her til lands.

Dreping av granskog påvirker et stort antall arter, siden gran er en nøkkelart i skogøkosystemene.

Granbarkbillen er utbredt i grandistriktene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag og Nordland.

Fluktperioden finner sted i mai–juni når dagtemperaturen når opp i cirka 18 grader.

Billene livnærer seg vanligvis av vindfall og døende trær, men ved stor oppformering ved for eksempel vindfall og tilgang på tørkestressede trær kan billene angripe levende trær.

Angrep kan oppdages når det samler seg brunt boremel på barken og på bakken rundt stammen.

Ved store vindfellinger bør angrepne trær ut av skogen så fort som mulig og før den nye billegenerasjonen forlater dem. Klekking av nye biller starter i juli.

Granbarkbillen påførte skogbruket store skader på 1800-tallet, og i 1970-årene drepte den omkring én million trær i den sørlige delen av Hedmark.

Granbarkbillen drepte mer enn 150 millioner kubikkmeter gran i Europa fra 1950 til 2000. Denne arten har hatt gjentatte utbrudd flere steder i Europa.

For eksempel er det nå et utbrudd i Slovakia, og så langt har billene drept mer enn 13 millioner kubikkmeter av gran.

På 1970-tallet gikk det med gran til en verdi av rundt 500 millioner kroner under barkbilleutbrudd på Østlandet.

Barkbilleutbrudd i Tatrafjellene i Slovakia i 2007. (Foto: Bjørn Økland)
Barkbilleutbrudd i Tatrafjellene i Slovakia i 2007. (Foto: Bjørn Økland)

Utbrudd i nye områder

Seniorforsker Bjørn Økland fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har vært med på å skrive om barkebiller i boka Climate Change and Insect Pests. Boka ser nærmere på hvordan de mest skadelige insektene blir påvirket av klimaendringer.

– I dette bok-kapittelet har jeg samarbeidet med forskere fra Østerrike og Italia for å få med kunnskap fra hele Europa. Vi summerer opp det vi vet og prøver å tolke det vi tror vil skje, sier .

– Vi ser nå en tendens til økende barkbilleutbrudd lenger mot nord i Europa, sier seniorforsker Bjørn Økland fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Lengst nord i Europa finnes store områder med granskog som så langt har vært forskånet for utbrudd. Granbarkbillen er til stede her, men temperaturen har trolig vært for lav. Dette kan se ut til å ha endret seg: 

– Under de varme somrene i 2008 og 2009 så vi en kraftig økning av barkbiller i overvåkingsfellene og flere drepte trær i Trøndelag og på Helgeland. Nivået var jevnstort med Østlandet, og det er uvanlig for en landsdel som har hatt lite problemer med granbarkbillen før, sier Økland.

Etter denne perioden hadde Norge flere regnfulle somrer, men lenger øst, i Finland, fortsatte det med noen år med varme somrer. Også her ble det registrert store barkebilleangrep i nye områder.

– Økningen har vært særlig stor i Finland etter 2010. Vi setter dette i sammenheng med et varmere klima, sier forsker Henri Vanhanen ved Natural Resources Institute Finland.

– Skogskader av granbarkbillen har vært sjeldent her, men i de siste årene har vi sett en kraftig økning av mengden av barkbiller og billeangrep, sier Vanhanen.

Granbarkbillen (<em>Ips typographus</em>), som også blir kalt stor granbarkbille eller typografen, er utvilsomt vår viktigste barkbille på gran. Under bestemte forhold kan den angripe og drepe helt friske grantrær. På grunn av sin aggressivitet ble den det mest kjente skadeinsektet i Norge i 1970-årene. Den har et godt utviklet kjemisk signalsystem og et etablert samarbeid med blåvedsopper og er derfor i stand til å drepe grantrærne relativt raskt og utnytte dem som ynglemateriale. (Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum, UiO)
Granbarkbillen (Ips typographus), som også blir kalt stor granbarkbille eller typografen, er utvilsomt vår viktigste barkbille på gran. Under bestemte forhold kan den angripe og drepe helt friske grantrær. På grunn av sin aggressivitet ble den det mest kjente skadeinsektet i Norge i 1970-årene. Den har et godt utviklet kjemisk signalsystem og et etablert samarbeid med blåvedsopper og er derfor i stand til å drepe grantrærne relativt raskt og utnytte dem som ynglemateriale. (Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum, UiO)

Sultne biller

Når mange trær velter på grunn av sterk vind kan dette i mange tilfeller være foranledningen for billeangrep. Etter en storm vil billene angripe vindfallet de første par årene, og når de har blitt mange nok, kan billene gå løs på stående skog.

– Under slike forhold har vi her i Norge flere eksempler på at billene gjør stor skade på friske trær, sier Økland.

– Det er sannsynlig at granbarkbillen, som en vekselvarm organisme, reagerer på endringer i klimaet – særlig økt temperatur. Det er allerede godt dokumentert at økt temperatur påvirker utbredelse og endringer i reproduksjon og livssyklus hos billen.

– Vi vet også at endringer i klimaet kan svekke gran og gjøre de mer utsatt for billeangrep i noen områder. Foreløpig mangler vi imidlertid tilstrekkelig med data for å kunne fullt ut dokumentere effekten på mengden av granbarkbiller og skogskader i felt, opplyser han.

Hva som er fatal størrelse på en billepopulasjon, vil variere ut fra forholdene. Langvarig tørke og andre faktorer som svekker trærnes motstandskraft, bestemmer således hvor mange biller som skal til for å ta knekken på levende trær.

Modellsimuleringer viser at klimaendringer som gir flere stormer og tørkeperioder, vil kunne gi hyppigere og kortere barkbilleutbrudd. Varmere somre kan føre til at vi får to generasjoner per sommer i stedet for én og dermed to perioder der billene angriper skog.

Overvåker situasjonen

Bjørn Økland. (Foto: Erling Fløistad, Nibio)
Bjørn Økland. (Foto: Erling Fløistad, Nibio)

I Norge har vi overvåket barkbillepopulasjonene med feromonfeller fra mer enn 100 kommuner hvert år siden 1979.

– I tillegg til å gi data for forskning på klimaeffekter, så er dette et viktig verktøy for skogforvaltningen i Norge.

– Når det er mye biller, vet vi at sjansen for utbrudd er stor, sier han.

– Rask opprydding etter store vindfellinger kan bidra til å holde billepopulasjonene nede. Det gjelder å ta ut angrepne trær før neste generasjon med biller flyr ut, avslutter han.

Referanse:

Björkman og Niemelä (red): Climate Change and Insect Pests, CABI Climate Change Series, 2015.