Larveangrep skal overvåkes

Skogområdene i Øst-Finnmark har i flere år vært under kraftige angrep av lauvmakk. Nå skal Norut IT bruke satellitt til å overvåke omfanget av disse angrepene, og avdekke hva konsekvensene blir for vegetasjonen.

Publisert
"Her er lauvmakken. Siden 2002 har den forårsaket store skader på bjørkeskogen i området rundt nedre Tana og Varanger. Foto: Stein Rune Karlsen, Norut IT."
"Her er lauvmakken. Siden 2002 har den forårsaket store skader på bjørkeskogen i området rundt nedre Tana og Varanger. Foto: Stein Rune Karlsen, Norut IT."



Helt siden 2002 har lauvmakken forårsaket store skader på bjørkeskogen i området rundt nedre Tana og Varanger.

Dette er et av de største sammenhengende bjørkeskogområdene i Nord-Europa.

Nå viser det seg at omtrent 1000 av totalt 1700 kvadratkilometer med skog er berørt og har fått endret bunnvegetasjonen.

Økt biologisk mangfold

Det har i det siste vært fokusert mye på skadevirkningene etter lauvmakk-angrepene de siste årene, og det har også vært tatt til orde for å bruke gift i kampen mot makken for å berge bjørkeskogen.

Forsker Stein Rune Karlsen ved Norut IT har en annen tilnærming til ettervirkningene av disse angrepene. Han mener at lauvmakken slett ikke bare bringer ulykke med seg.

- Det går ganske hardt utover bjørkeskogen, men resultatet kan være positivt og gi flere arter og mer variasjon i vegetasjonen, sier Karlsen.

Undersøkelser som blant andre Karlsen har gjort viser at arter som blåbær, krekling og skrubbær forsvinner, i alle fall for en viss periode, og at det vokser fram næringsrikt gress som smyle, som gir god beitemark for både rein og husdyr.

Overvåker med satellitt

"Gressarten smyle har overtatt i bunnvegetasjonen der lauvmakken har vært på ferde."
"Gressarten smyle har overtatt i bunnvegetasjonen der lauvmakken har vært på ferde."

Karlsen skal nå være med på å overvåke denne utviklingen via satellitt. Fram til 2009 skal han jevnlig laste ned bilder av området fra to forskjellige satellitter og analysere disse bildene.

- Den ene satellitten gir oversiktsbilder mens den andre kan gi oss mer detaljerte bilder over utviklinga i de aktuelle områdene, forklarer Karlsen.

Dermed kan forskerne lettere få en bedre oversikt over hvordan vegetasjonen endrer seg over tid. Da kan de avdekke hvordan det biologiske mangfoldet i Finnmarks-naturen endrer seg som følge av dette angrepet.

Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom Norut IT, Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

Du kan lese mer om lauvmakken på nettsiden til dette prosjektet.