Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Å gå og sykle, er både miljøvennlig og helsefremmende. Derfor er det viktig å finne ut hvordan det kan bli tryggere.
(Illustrasjonsfoto: Lolostock / Shutterstock / NTB)
Bekymringer styrer fotgjengere og syklister
Risikovurdering og bekymring avgjør hvilken transportform fotgjengere og syklister velger.
I en rekke europeiske land er det høyt prioritert å få flere til å gå og sykle til daglige gjøremål. Samtidig kalles fotgjengere og syklister for myke trafikanter.
Det illustrerer at de er ubeskyttet, og at konsekvensene ofte blir fatale i en ulykke med et motorkjøretøy.
– Dette gjør det spesielt viktig å studere fotgjengere og syklisters vurdering av risiko i trafikken, deres bekymring, deres holdninger til trafikksikkerhet og deres reiseatferd og risikoatferd i trafikken, sier forsker An-Magritt S. Kummeneje ved Sintef. I desember forsvarte hun doktorgraden ved NTNU.
Sammenheng mellom risikovurdering i trafikken og på andre områder
De myke trafikantene ble spurt om å vurdere risikoen for å bli utsatt for en trafikkulykke som fotgjenger eller syklist.
Fotgjengerne ble i tillegg spurt om sin vurdering av risikoen for å bli utsatt for tyveri, trakassering og terror.
– Personers risikovurdering og bekymring rundt risiko er spesielt interessant å studere fordi det påvirker atferden. Resultatene viser at det er en sammenheng mellom hvordan man vurderer alle disse risikokildene som trafikkulykke, tyveri, trakassering og terror, og reisevaner, sier Kummeneje.
Hun forteller at resultatene viser at myke trafikanters risikovurdering og bekymring har betydning for reisevanene deres.
Årstid og tid på døgnet påvirker
Risikovurderingen og graden av bekymring viser seg å være mest avgjørende for hvor ofte folk velger å sykle om vinteren, og om de velger å gå utendørs på kveldstid eller ikke.
Fotgjengerne var mest bekymret for å bli utsatt for trafikkulykker, tyveri, trakassering og terror på kveldstid.
De som var mest bekymret for dette valgte å ikke gå utendørs. Det vil si at det var færre som valgte å gå utendørs på kveldstid enn på dagtid.
For syklistene var det flest som var bekymret for å sykle på vinteren og færrest som var bekymret for å sykle på sommeren. Bekymringen påvirket om de valgte å sykle til sine daglige gjøremål eller ikke.
De som var mest bekymret valgte å ikke sykle. Det vil si at det det er flere som velger å ikke sykle på vinteren på grunn av bekymring for trafikkulykker sammenliknet med sommeren.
Mindre risikoadferd på bygda
Også bosted har betydning for syklisters holdninger til trafikksikkerhet og risikotaking i trafikken, ifølge studien.
Personer fra landsbygda har noe mer trafikksikre holdninger og er i noe mindre grad involvert i risikoatferd i trafikken enn de som bor i by.
– Sammenhengene mellom forgjengere og syklisters risikovurdering, bekymring og atferd har i liten grad blitt forsket på tidligere, og det er derfor nødvendig med videre forskning, konstaterer Kummeneje.
Undersøkelsen til Kummeneje består i alt av tre studier. Den første er en internettbasert spørreundersøkelse blant hverdagssyklister i Trondheim. Data ble samlet inn i samarbeid med lokallaget Syklistenes Landsforening Trondheim.
Trondheim er ifølge forskeren interessant å studere fordi byen har høyest andel syklister av alle de større byene i Norge.
Data til den andre studien ble samlet inn gjennom telefonintervjuer med et representativt utvalg av den norske befolkning, og dreide seg om fotgjengere. Datainnsamlingen ble finansiert av Statens vegvesen sine FoU-programmer BEST og Bedre by.
Den tredje studien gjelder norske hverdagssyklister, hvor data ble samlet inn i samarbeid med Syklistenes Landsforening.
Referanse:
An-Magritt S. Kummeneje: Risk Perception, Worry, Attitudes Towards Safety, and Behaviour among Norwegian Cyclists and Pedestrians. Doktoravhandling ved NTNU, desember 2020. (Sammendrag)
Les også disse artiklene fra Sintef:
