Farlige fjell under overvåking

I løpet av 2007 skal det det ustabile fjellmassivet Åkneset i Møre og Romsdal være satt under konstant operativ overvåking. Millionsatsingen på kartlegging og overvåking av det farlige fjellet i Stranda kommune gir resultater allerede nå.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Vår oppgave er å varsle eventuelle fjellskred og å ta vare på liv og helse dersom fjellet går i fjorden. Nå begynner vi å få kontroll både på arbeidet og på fjellet, sier prosjektleder Kjell Jogerud i Åknes-Tafjord-prosjektet.

Farlige bølger

Faren er knyttet til at store flodbølger vil skylle inn over blant annet tettstedene Hellesylt og Geiranger dersom det ustabile fjellet dundrer i sjøen fra Åkneset. Foreløpige beregninger viser at bølgen kan reise seg opp mot 40 meter inn mot turistbygda Geiranger.

Øverst i Åkneset synker fjellet inn nærmere 15 centimeter per år. Her starter Åknesremna som strekker seg 600 meter på skrå nedover den ustabile fjellsiden. (Foto: NGU)

Også fjellpartiet Hegguraksla i
nabokommunen Norddal er ustabilt, med to løse blokker. Dersom dette fjellet slipper taket, kan det gi en ødeleggende tsunami inn mot tettstedene Tafjord og Fjøra.

Både kommunene, Møre og Romsdal fylke og Staten har tatt forskernes varsku på alvor. I løpet av tre år er det bevilget nærmere 50 millioner kroner til arbeid i fjellene i de to nabokommunene.

Et beredskapssenter blir nå etablert i en nedlagt konfeksjonsfabrikk i Stranda.

Hver bevegelse

Bevegelser i fjellet skal registreres. I det omfattende prosjektet blir det blant annet etablert radar-, laser- og GPS-overvåking.

En laser skal jevnlig sveipe over hele 28 laserreflektorer utplassert på det ustabile fjellpartiet Åkneset. Åtte GPS-mottakere i området tar imot signaler fra satellitter og kan verifisere bevegelser på millimeternivå.

En radarstasjon med bredbåndskommunikasjon blir satt opp og prøvd ut på et nedlagt gårdsbruk i Oaldsbygda rett over fjorden for Åkneset.

Strekkstag måler sprekker og utglidninger, to videokamera sender kontinuerlige bilder ned til bygda, og en meteorologisk stasjon varsler både vind, nedbør, snø- og temperaturforhold. Samtidig blir det etablert en form for seismisk overvåking, som avdekker små jordskjelv og bevegelser når fjellet sklir.

I tillegg er det satt i gang mye forskning, knyttet til både geologi og instrumentering.

Kjerneprøver

Parallelt med utplasseringen av overvåkingsutstyr, fortsetter den geologiske og geofysiske kartleggingen av de farlige fjellene. Også fjordbunnen og strandsonen blir saumfart for å kunne beregne oppskylling av flodbølger.

- Kjerneprøver fra boringer i fjellsiden bekrefter allerede elektriske motstandsmålinger som viser at deler av massivet sklir på oppsprukket fjell 50 meter nede i bakken, forteller forsker Lars Harald Blikra ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Blikra leder arbeidsgruppen for kartlegging og overvåking i Åknes-Tafjord-prosjektet, og er landets ledende ekspert på fjellskred.

- Vi skal også undersøke om det er glidesoner lenger nede i fjellet, på over 100 meters dybde, sier Blikra som antyder at det totalt kan være fra 30 millioner til godt over 50 millioner kubikkmeter masse i bevegelse.

Brede sprekker

For å lette arbeidet i de stupbratte fjellsidene, er det investert betydelige midler i logistikk. Helikopterselskapet Airlift i Førde flyr i skytteltrafikk i området i de mest hektiske periodene. I fjellene er det bygget åtte helikopterramper og to bunkere med strømaggregater, mat og soveplasser.

Bakgrunnen for det omfattende arbeidet på Nordvestlandet er Åknesremna, en over 600 meter lang sprekk cirka 600-900 meter over havet. Sprekken utvider seg med mellom tre og ti centimeter hvert år. Øverst i fjellsiden har fjellet allerede kollapset i en flere titall meter bred innsynkning. Her synker fjellet inn og ut med nesten 15 centimeter i året.

- Fjellskred starter alltid med en gradvis utvidelse av sprekkesystemene. Til slutt kollapser fjellsiden. Samtidig viser all erfaring med historiske skred at fjellet selv varsler. Skredaktiviteten tiltar gradvis i både dager og uker. På samme måte som det er gjort tre steder i Alpene, skal vi etablere en tidlig varsling. Det gjør at man kan varsle skredet minst ett døgn på forhånd, sier fylkesgeolog Einar Anda i Møre og Romsdal.

Samme i Canada

Mye av det samme overvåkings- og beredskapssystemet som nå etableres i Møre og Romsdal, finnes blant annet i Turtle Mountain i Canada. I 1903 brukte dette fjellet kun 100 sekunder på å rase ut og ta med seg 70 personer i døden. Også her var fjellet svært urolig i tiden før skredet gikk.

- Nå overvåker vi konstant South Peak-massivet i disse fjellene, forteller prosjektleder og geolog Corey Froese i den geologiske undersøkelsen i Alberta, Canada.

Han opplyser at de har organisert arbeidet slik at en gruppe på tre personer har ansvaret for overvåking, beredskap, varsling og evakuering.

- Vi legger opp ferier og fritid slik at en av oss alltid er tilgjengelig, sier Froese.

Åknes-Tafjord-prosjektet har fra i høst fire medarbeidere ansatt.

Powered by Labrador CMS