Det har vært kjent og omdiskutert blant fagfolk at helseulikhetene er like store i de skandinaviske landene – til tross for at de bruker mer på velferd og sosial politikk.

Ny forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har kommet til en helt annet resultat - nemlig at en generøs velferdsstat fører til mindre helseulikheter mellom folk med lav og høy utdanning

Forskerne har sammenliknet helseulikhetene i 18 EU-land, og det viser seg at i generøse velferdsstater er det minst helseforskjeller mellom folk med lav og høy utdanning.

Færre med dårlig helse

Det ikke bare er mindre helseforskjeller, det er også færre som har dårlig helse blant de med lav utdanning i disse landene.

– Når du har høyere utdanning spiller det liten rolle om du bor i generøs velferdsstat eller ikke. Det er først og fremst for dem med lav utdanning at velferdsstaten blir helt avgjørende for helsen, sier professor Espen Dahl ved HiOA.

Det betyr at hvis det er et politisk ønske om små helseforskjeller i et samfunn, så er en generøs velferdsstat et viktig bidrag for å oppnå det.

Kommer lettere i jobb

Tidligere forskning fra Dahl og hans kolleger viser også at vanskeligstilte grupper kommer lettere i jobb i generøse velferdsstater.

– Det er lettere å være i jobb når du er syk i velferdsstater. De som har helseproblemer har det bedre og yrkesdeltakelsen er høyere, sier Dahl.

Kritikere mener at for generøse velferdsytelser ikke stimulerer folk til å jobbe. Det gjelder spesielt for folk med lav utdanning, hvor forskjellen mellom trygdeytelser og lønn er minst.

Resepten som skal motvirke at færre faller ut av arbeidslivet, er at folk få mer igjen for å jobbe og mindre igjen for å motta velferdsytelser.

– Vår forskning viser det motsatte. Velferdsstaten tilfører folk ressurser, slik at de blir i stand til å skaffe seg en jobb og til å leve et sunnere liv, sier Dahl.

Samspill mellom individ og stat

Dahl og hans forskerkollegaer har brukte en såkalt utgiftsmodell, hvor de ser på utgifter til sosiale formål, for å sammenlikne helseulikhetene i land med en utbygd velferdsstat og land som bruker mindre på velferd.

– Gjennom denne metoden kan vi se på samspillet mellom land og individ, altså hvordan en generøs velferdsstat påvirker en person med lav utdanning sammenliknet med en mindre generøs velferdsstat, sier Dahl.

– Slik kan vi se på hvordan det går med de dårligst stilte i ulike europeiske land, sier han.

Metoden har tidligere blitt kritisert, blant annet fordi det er vanskelig å måle hvor en generøs velferdsstat er.

Dahl og hans kolleger har tatt innover seg denne kritikken og har forsøkt å justere metoden ved å måle generøsitet på fire måter.

– Det gir mer solide forskningsfunn, sier Dahl.

Som med mye forskning, så understreker Dahl at det fortsatt er usikkerhet knyttet til disse forskningsresultatene.

– Det er vanskelig å måle opplevd helse på tvers av landegrensene, det er blant annet store metodeutfordringer. Så vår forskning er et bidrag i et større bilde, sier han.

Referanser:

Dahl & van der Wel: Educational inequalities in health in European welfare states: A social expenditure approach, Social Science & Medicine, Volume 81, March 2013, doi: 10.1016/j.socscimed.2012.12.010.

van der Wel, Dahl & Thielen: Social inequalities in “sickness”: does welfare state regime type make a difference? A multilevel analysis of men and women in 26 European countries, International Journal of Health Services 2012, Volume 42, Number 2, 10.2190/HS.42.2.f.