Blant de pilotene som gjennomførte et spesialtilpasset treningsprogram, hadde sykefraværet gått ned fra 30 til 4 prosent. (Illustrasjonsfoto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)
Sykefraværet sank kraftig da pilotene begynte å trene korsryggen
Blant helikopterpiloter som fulgte et spesialtilpasset treningsprogram, gikk sykefraværet ned fra 30 til 4 prosent.
Bak treningsprogrammet står Knut Andersen, kiropraktor med fersk doktorgrad i helse og medisin fra Universitetet i Stavanger. At han valgte behandling av rygglidelser blant piloter som tema for doktoravhandlingen, forklarer han slik:
– Det var en irritasjon over at folk jeg behandlet, stadig fikk tilbakefall.
Utsatt yrkesgruppe
Smerter i korsryggen er en svært vanlig plage for helikopterpiloter.
På jobb har pilotene på seg tung overlevelsesdrakt og sitter fastspent i en fempunkts sikkerhetssele i en trang førerkabin. De har styrestikka mellom beina og minimal bevegelsesfrihet. Over tid kan en slik fastspent sitteposisjon føre til små skader i muskler og bindevev.
Forskning som er gjort på denne yrkesgruppen tidligere, omfatter stort sett bare militære piloter, som ifølge Andersen flyr mye mindre enn sivile piloter.
Til doktorgradsprosjektet sitt rekrutterte han piloter som hadde opplevd smerter på minst én av tre flyturer de siste måneden. De som var med i studien, flyr i snitt 400-800 timer per år, mot 100-200 timer i det militære.
To ulike treningsopplegg
Pilotene gjennomførte et treningsprogram som gikk over 135 dager. Treningen foregikk på helikopterbasene, der Andersen instruerte og fulgte opp deltakerne. Pilotene ble grundig undersøkt før treningen startet.
Pilotene ble delt inn i to grupper, som gjennomførte ulike treningsprogrammer. Én gruppe gjennomføre et tipunktsprogram som er kjent for mange, med styrkeøvelser som blant annet situps, knebøy og «planken». Øvelsene ble utført under veiledning av fysioterapeut.
Den andre gruppen gjennomførte et program utviklet av Andersen, spesielt rettet mot de dype musklene i korsryggen. Målet med treningen var å bedre musklenes utholdenhet og evne til å strammes.
Lavere sykefravær
Da deltakerne ble undersøkt på nytt etter tre måneder, rapporterte piloter i begge gruppene om større kraft og styrke som følge av treningen. De som hadde gjennomført Andersens opplegg, opplevde i tillegg mindre smerter, bedre funksjon i dagliglivet og generelt bedre livskvalitet.
Spesialprogrammet for korsryggen hadde også god langtidseffekt. Blant de som gjennomførte programmet, hadde sykefraværet gått ned fra 30 til 4 prosent.
Oppfordrer til fysisk aktivitet
Mellom 15 og 20 prosent av befolkningen i Norge har ryggplager, og åtte av ti opplever ryggsmerter i løpet av livet. Det fører ikke bare til stort sykefravær, men ifølge Andersen også til at kostbar og unødvendig bildediagnostikk som for eksempel MR-undersøkelser – blir for mye brukt.
Korsryggsmerter er noe folk får igjen og igjen hvis de først har fått det, og langvarige smerter fører ofte til dårlige bevegelsesmønstre.
– Mye av problemet – og løsningen – ligger i folks adferd. Når folk har plager, er det ekstremt viktig at de styrer plagene og ikke lar plagene styre dem, sier Andersen.
Han mener at det er viktig å ufarliggjøre ryggsmerter og synes at terapeuter dessverre litt for ofte forteller folk hva de ikke skal gjøre i stedet for å oppfordre dem til å være aktive.
– Fysisk aktivitet er smertelindrende, slår han fast.
Andersen medgir at et fokusert treningsprogram kan være krevende for pasienten. Det fordrer egeninnsats og sterk motivasjon for å gjøre noe med sin egen situasjon. Men han mener at det er viktig å skille mellom den opprinnelige smerten som skyldes rygglidelsene – den må kontrolleres – og det som bare er helt naturlig «treningsverk».
Et bidrag til samfunnet
Andersen vil gjennomføre en ny studie med flere pasienter; denne gangen som en såkalt randomisert studie. Det betyr at deltakerne fordeles helt tilfeldig på én gruppe som får behandling og én kontrollgruppe som ikke får behandling.
Han ønsker også at pasientene i neste runde skal være folk med større plager, det han kaller tunge ryggpasienter:
– Klarer vi å gjøre noe med en sånn pasientgruppe, slik at de får mindre smerter og bedre livskvalitet, da har vi gitt et bidrag til samfunnet.
Referanse:
Andersen, K.: Frequency, causes and treatment of low back pain among commercial helicopter pilots. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger. (2018)
Artikkelen er oppdatert 01.11.18 klokka 09:09.
