Norge var i fjor på tredjeplass i Europa med overdosedødsfall, sett i forhold til antall innbyggere. (Foto: Kåre Eide, Oslo Universitetssykehus)
Norge var i fjor på tredjeplass i Europa med overdosedødsfall, sett i forhold til antall innbyggere. (Foto: Kåre Eide, Oslo Universitetssykehus)

Nå skal norsk nesespray redde liv i tolv land

Det tok NTNU-forskerne ti år. Nå er en nesespray mot overdose godkjent av myndighetene i flere europeiske land.

Published

I fjor døde det 8441 mennesker av overdose i Europa. De fleste var menn, og de fleste var midt i livet.

De ble funnet i et smug, under en bru eller på sofaen hos en kamerat.

De døde fordi de sluttet å puste etter å ha pumpet for mye heroin eller lignende stoffer inn i kroppen sin.

Når det blir for mye heroin i kroppen, bedøves pustesenteret i hjernen. Døden inntreffer hurtig hvis det ikke gis pustehjelp eller settes en sprøyte med motgift.

Flere dør av overdoser enn av trafikkulykker

I Europa var det i fjor landene England og Tyskland som i antall har flest overdosedødsfall.

Men delt på antall innbyggere var det i fjor Estland som toppet den dystre statistikken.

Nummer to på lista var Sverige, tett fulgt av Norge.

Denne grafiske fremstillingen av overdosedødsfall i Europa er utarbeidet av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. Norge går i denne grafikken inn under «other countries» .
Denne grafiske fremstillingen av overdosedødsfall i Europa er utarbeidet av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. Norge går i denne grafikken inn under «other countries» .

I Norge dør det langt flere av overdoser enn av trafikkulykker.

Det finnes et livreddende stoff som opphever skadevirkningen av heroin og opioider (morfinlignende stoffer).

Nalokson fører til at man klarer å puste igjen. Dette stoffet må i dag settes med sprøyte, satt i en muskel eller direkte i en blodåre. Det er ikke alle rusavhengige som er i stand til å gi pustehjelp til en kompis munn-til-munn.

Det er heller ikke alle vektere, pårørende eller ansatte på hospitser som føler seg kompetente til verken å sette sprøyter med motgift, eller å gi munn-til-munn til rusavhengige.

Nesesprayen kan brukes av alle

Et forskerteam ved NTNU, ledet av professor Ola Dale, har i nesten ti år jobbet med å lage en nesespray slik at nalokson kan gis av så godt som alle:

Det vil si politi, brannmenn, vektere, kamerater eller andre som er i nærheten av rusavhengige som er i risiko for overdose.

Etter en lang kamp for finansiering for å utvikle og teste produktet har sprayen kommet gjennom det første nåløyet for å bli godkjent i tolv europeiske land som er: Norge, Sverige, Danmark, Finland, UK, Irland, Tyskland, Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Estland.

Fordelen med å gi en nesespray er at den er enkel å bruke, og pasienten kan få motgift før ambulansepersonellet kommer. Dette kan redde liv i en situasjon der hvert sekund teller.

En slåsskamp for å få finansiering

Det finnes allerede en nesesprayløsning som deles ut til rusavhengige og deres familier i Norge i dag.

Problemet er at medisinen som brukes, er utviklet for å gis med sprøyte, og den gis i større volum enn anbefalt for nesa. Det gjør at deler av sprayen renner ned i magen, og der fungerer ikke medisinen.

– For meg og medarbeiderne har det vært et etisk og moralsk tankekors at en sårbar pasientgruppe som rusavhengige i årevis har fått medisiner mot overdose som ikke har vært ordentlig utprøvd, sier Ola Dale, professor ved NTNU.

– For å sette det på spissen så har legene brukt det man har hatt i legekofferten. Det har vært en lang kamp for å få finansiering, men nå har vi klart det. Dette er en gledens dag, fortsetter Dale.

Han legger til at et stort farmasøytisk firma også nettopp har fått godkjent en lignende spray i Europa.

Det er det norske selskapet Farma Industri AS som har, gjennom en lisens fra NTNU, håndtert prosessen med å føre nesesprayen frem til dagens status i tolv land.

Produksjonen vil kunne gjennomføres i Norge.

Utviklingen av Ventizolve har blitt støttet økonomisk av: Samarbeidsutvalget ved Helse Midt-Norge, NTNU, St. Olavs hospital, Unimed Innovation, og Lærdalsfondet. All lisensiering er foretatt av NTNU Technology Transfer AS.