– Det er langt flere som dør av overdose i Norge enn av trafikkulykker. Rusmisbrukere fortjener nye medisiner, i likhet med andre pasientgrupper, mener Arne Skulberg, anestesilege og doktorgradsstipendiat ved NTNU. (Foto: Scanpix, Heiko Junge)
Nesespray mot heroin-overdose
Det er langt flere som dør av overdose i Norge enn av trafikkulykker. En ny nesespray kan redde flere liv.
Forskning uten samtykke
I all forskning som omhandler mennesker skal de som inngår i studien gi sitt samtykke på forhånd.
Det er ikke mulig med narkomane som har tatt overdose. Det kan gis unntak fra dette hvis forskerne spør pårørende eller at de narkomane gir sitt samtykke etterpå. Ingenting av dette er mulig i denne studien.
Forskerne kan ikke spørre pårørende, og etter en overdose er ingen i stand til å ha en klar oppfatning.
Forskerne kan derfor få unntak fra disse reglene fordi forskningen er av stor betydning for dem dette angår. De kommer til å informere om studien gjennom å være tydelige i gata, på hospitser og andre steder hvor narkomane oppholder seg.
Det har aldri før vært gjennomført en slik studie på Nalokson ved overdoser, slik det nå skal gjøres.
Neste år skal sprayen testes ut blant 260 reelle overdosetilfeller i Oslo og Trondheim.
Hvert år er det 1000 uttrykninger med ambulanse knyttet til overdose i Oslo.
– Det er langt flere som dør av overdose i Norge enn av trafikkulykker. Rusmisbrukere fortjener nye medisiner, i likhet med andre pasientgrupper, mener Arne Skulberg, anestesilege og doktorgradsstipendiat ved NTNU.
Han har sammen med professor Ola Dale og forskerlinjestudent Ida Tylleskär ved NTNU, utviklet en nesespray mot overdose. Målet er at nesesprayen skal bli delt ut til alle rusmisbrukere, politi, vektere og ambulansepersonell slik at flere liv kan reddes.
Slutter å puste
– Mange av overdosedødsfallene skjer etter en pause i misbruket, som for eksempel etter et soningsforhold, forteller Skulberg.
Når det blir for mye heroin i kroppen bedøves pustesenteret i hjernen. Rusmisbrukeren puster altfor sakte, eller slutter helt å puste.
Døden inntreffer hurtig og ubarmhjertig hvis det ikke gis pustehjelp eller settes en sprøyte med motgift. I dag setter ambulansepersonell sprøyter. Noen ganger rett i en muskel, andre ganger rett i blodåren.
Alle kan gi motgift
Det er ikke alle narkomane som er i stand til å gi pustehjelp til en kompis munn-til-munn.
Det er heller ikke alle vektere, pårørende eller ansatte på hospitser som føler seg kompetente til verken å sette sprøyter med motgift, eller å gi munn-til-munn til narkomane.
- Med denne nesesprayen kan alle lett gi livgivende og effektiv hjelp, sier Skulberg, som jobber i ambulansetjenesten i Oslo i tillegg til å være forsker. Han har sett og erfart hvor ille det kan gå.
Høy risiko for blodsmitte
– Vi finner de vil skal hjelpe i et smug, bak en container eller under en bru. Det kan være mørkt og arbeidsforholdene er krevende. Det vil være til stor hjelp å slippe å sette sprøyter under slike forhold. Når rusmisbrukeren våkner etter en overdose, kan de være både sinte og redde. I oppstyret hender det at ambulansepersonell blir stukket av den samme sprøytespissen som ble brukt på rusmisbrukeren, sier han.
– Det er høy risiko for blodsmitte for de som jobber med narkomane. Med en nesespray slipper man søl med blod og smittefaren minimeres, sier Ola Dale.
Testet på 17 medisinstudenter
I mange år har medikamentet Nalokson blitt brukt i sprøyteform – som motgift ved heroinoverdoser. Det samme medikamentet blir nå brukt i nesesprayen.
Det har vært krevende å finne den riktige doseringen. Forskerteamet har testet ut sprayen på 17 medisinstudenter, og sammenlignet dette med å sette medikamentet intravenøst.
Målingen gikk ut på å sjekke hvor stort opptak i blodet som skjer med de ulike metodene. Medikamentet virker kun hvis duhar heroin eller tilsvarende midler i kroppen. Det eneste testpersonene opplevde var litt ubehag i nesen. Resultatet av opptak i blodet gjennom nesen var ifølge forskerne meget lovende.
Både sprøyte og spray
Når nesesprayen nå skal testes ut på rusmisbrukere, får ambulansepersonell en pakke med både spray og sprøyte som begge skal brukes ved overdose.
Det er medikament kun i den ene av dem. Studien er såkalt blindet ettersom vurderingskriteriene for hva som fungerer best, ikke er helt presise.
Når ambulansepersonell kommer til en overdosesituasjon gir de først pustehjelp. Så skal både sprøyten og nesesprayen brukes. Så startes stoppeklokka. Forkserne skal ta tiden på når den pasienten tar sitt første åndedrag selv, når de puster jevnt selv, når øynene åpnes og når de begynner å bevege seg.
Rett på god hjelp
– Rusmisbrukere er unge folk som har et stort potensiale for å leve et langt og godt liv helt til sitt siste åndedrag. De har også rett på like god hjelp mot sin sykdom som det andre har, sier Skulberg.
Det er mange politikere som er veldig opptatt av at narkomane skal bli rusfrie. I mellomtida er det altfor mange som dør. Med nesesprayen kan flere bli rusfrie, mener han.
Forskningen er finansiert av Lærdalsfondet for Akuttmedisin, NTNU, St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge. Statens Legemiddelverk har bidratt sterkt som rådgivere i lys av et meget komplisert regelverk. Forskerteamet er i gang med et samarbeider med et norsk farmasøytisk selskap.
