Super utsikt til Melkeveien

Et storslått panoramabilde av nattehimmelen viser vår egen galakse Melkeveien fra innsiden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Panoramaet er på 800 megapiksler og dekker hele den nordlige og sørlige nattehimmel. Klikk her for å utforske det høyoppløste bildet på hjemmesiden til GigaGalaxy Zoom og se stjernehoper, tåker, de magellanske skyer, Andromedagalaksen med mer. (Foto: Serge Brunier/ESO)
Panoramaet er på 800 megapiksler og dekker hele den nordlige og sørlige nattehimmel. Klikk her for å utforske det høyoppløste bildet på hjemmesiden til GigaGalaxy Zoom og se stjernehoper, tåker, de magellanske skyer, Andromedagalaksen med mer. (Foto: Serge Brunier/ESO)

Astronomiåret 2009


 

For 400 år siden, i 1609, rettet Galileo Galilei som første menneske et teleskop opp mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet.

Hans mange oppdagelser skal feires gjennom 2009, som er utnevnt av UNESCO og FN som Det internasjonale astronomiåret.

I forbindelse med dette har forskning.no invitert norske astronomer og formidlere til å levere saker om temaet.

Følg også med på hva som skjer rundt om i landet på den norske hjemmesiden:

Astronomiåret 2009

Det første av tre bilder fra ESOs GigaGalaxy Zoom-prosjekt er nettopp offentliggjort: et storslått panorama som viser hele nattehimmelen i all sin prakt.

ESO er står for European Organisation for Astronomical Research.

Prosjektet gjør det mulig for stjernetittere å utforske universet slik det framstår for det blotte øyet fra de mørkeste og beste observasjonsstedene i verden.

Kosmisk landskap

360-graderspanoramaet dekker hele himmelsfæren og avdekker det kosmiske landskapet som omgir vår lille blå planet.

Det er det første av tre ekstremt høyoppløselige bilder fra prosjektet GigaGalaxy Zoom, igangsatt av European Southern Observatory (ESO) i forbindelse med Det internasjonale astronomiåret 2009.

Nettsiden til GigaGalaxy Zoom har interaktive funksjoner som lar brukerne reise inn i Melkeveiens stjernemylder.

Med dette verktøyet kan man lære mer om alle de forskjellige objektene i panoramaet – som de fargesprakende tåkene og eksploderende stjernene – bare ved å klikke på dem.

I denne filmen zoomer du inn på det nye bildet (Video: ESO):

På denne måten forsøker prosjektet å knytte sammen den himmelen vi alle kan se med det dype, “skjulte” kosmos som astronomene studerer til daglig.

Den høye bildekvaliteten skyldes først og fremst den praktfulle nattehimmelen over de stedene fotografen tok bildene fra.

Spiralgalakse

Melkeveien er en spiralgalakse med form omtrent som en diskos. Vi befinner oss inne i denne og derfor blir Melkeveiens plan seende ut som et lysende bånd tvers over himmelen (og bildet).

Projeksjonen som er brukt i GigaGalaxy Zoom plasserer seeren midt foran galaksen vår. Det galaktiske plan strekker seg horisontalt gjennom bildet.

Fra dette utkikkspunktet kommer hoveddelene i galaksen vår tydelig fram, deriblant galakseskiven med sine mørke og lysende tåker, utbulningen i sentrum og satellittgalaksene.

Stort arbeid

Det omhyggelige arbeidet med å lage dette bildet var et samarbeid mellom ESO, den anerkjente franske forfatter og astrofotograf Serge Brunier og hans landsmann Frédéric Tapissier.

Serge Brunier gjør seg klar til nattens himmelfotografering med sitt speilreflekskamera. Bak sees Very Large Telescope, som er en del av ESOs Paranal-observatorium. (Foto: Serge Brunier/ESO)
Serge Brunier gjør seg klar til nattens himmelfotografering med sitt speilreflekskamera. Bak sees Very Large Telescope, som er en del av ESOs Paranal-observatorium. (Foto: Serge Brunier/ESO)

Brunier brukte flere uker i perioden fra august 2008 til februar 2009 på å fotografere himmelen, hovedsakelig fra ESOs observatorier ved La Silla og Paranal i Chile.

For å få med hele Melkeveien reiste Brunier også til La Palma, en av Kanariøyene, for å avbilde den nordlige nattehimmelen.

Så snart råbildene var i boks, kunne Tapissier og eksperter fra ESO starte bildebehandlingen for å gjenskape nattehimmelen slik den framstår for våre øyne.

1200 fotografier

Sluttresultatet er sammensatt av nesten 300 separate himmelutsnitt, som i sin tur er avbildet fire ganger av Brunier.

Totalt er nesten 1 200 fotografier brukt for å produsere dette panoramaet som dekker hele nattehimmelen. Samlet eksponeringstid er 120 timer. Tapissier trengte mer enn 340 timer med sin kraftige PC på å gjøre bildet ferdig.

– Jeg ønsket å vise en himmel alle kan forholde seg til, med stjernebilder vi alle har hørt navnet på og som har gitt opphav til myter i alle Homo sapiens’ sivilisasjoner, sier Brunier.

Vanlig digitalkamera

- Bildet ble derfor laget slik vi opplever virkeligheten. Det ble tatt med et vanlig digitalkamera under krystallklare stjernehimler i Chiles Atacamaørken og på La Palma.

Siden fotograferingen strakte seg over mange måneder, dukket objekter fra solsystemet vårt opp og bevegde seg over stjernebakgrunnen. De mest lyssterke var planetene Venus og Jupiter.

En smaragdgrønn komet sveipte også forbi, skjønt å få øye på den blant de flere titalls millioner stjerner er en vanskelig oppgave. Se videosnutten for en liten reise rundt kjempebildets stjernemylder.

Vil skape ærefrykt 

Skaperne av GigaGalaxy Zoom-prosjektet håper at denne kjempeinnsatsen med å få fram nattehimmelen slik den ser ut under de aller beste observasjonsforhold, vil skape ærefrykt for det vakre og umåtelig store univers vi alle er en del av.

Visjonen til Astronomiåret 2009 er å hjelpe mennesker å gjenoppdage deres plass i universet gjennom observasjoner av himmelen over oss.

- Dette er akkurat hva GigaGalaxy Zoom-prosjektet dreier seg om, sier prosjektkoordinator Henri Boffin.

Det andre GigaGalaxy Zoom-bildet offentliggjøres neste uke, nærmere bestemt 21. september 2009.

Lenker:

Astronomiåret 2009: Gigantisk, interaktivt himmelpanorama

Prosjektet: GigaGalaxy Zoom

Serge Brunier: Hjemmeside

ESO: ESO unveils an amazing, interactive, 360-degree panoramic view of the entire night sky

Powered by Labrador CMS