12 raketter: Grand Challenge Initiative - Cusp består av totalt 12 raketter. 4 skal opp i desember 2018. (Illustrasjon: NASA)
12 raketter: Grand Challenge Initiative - Cusp består av totalt 12 raketter. 4 skal opp i desember 2018. (Illustrasjon: NASA)

Fire NASA-raketter klare til oppskytning fra Norge

Fire forskningsraketter står straks klare på utskytningsrampene i Ny-Ålesund og på Andøya. Rakettene er de første i en rekke på 12 som skal undersøke den øvre delen av jordas atmosfære.

Published

– Dette blir helt rått, jeg kan nesten ikke sitte i ro, sier Jøran Moen, romforsker ved Universitetet i Oslo.

Sammen med Kolbjørn Blix ved Andøya Space Center utviklet han ideen om internasjonalt rakettsamarbeid om utforskning av ionosfæren. Det er den delen av atmosfæren som strekker seg fra cirka 60 til 500 kilometer over jordoverflaten.

Forskningen gikk for sakte framover, mente romforskerne – og spurte seg hva som kan gjøres for å få opp dampen.

Resultatet ble et tettere samarbeid internasjonalt for å få flere raketter i lufta samtidig og standardisering av dataformat for enklere deling av data fra rakettmålingene.

Viktig partner i NASA

– Gjennombruddet kom da NASA med hele sitt apparat bestemte seg for at dette ville de delta i, forteller Moen.

Ja, for hvorfor kommer egentlig NASA til Norge for å skyte opp raketter?

Det henger nemlig sammen med fenomenet som forskerne ønsker å studere: den polare «cuspen». Jorda er omgitt av et magnetfelt som beskytter oss mot strømmen av ladde partikler fra sola, det vi kaller solvinden.

To steder på jorda, i polområdene, har magnetfeltet vårt hull, en slags trakt. Det er dette som kalles en cusp. Her kan solpartiklene strømme ned og komme i direkte kontakt med jordas atmosfære.

Nord-Norge og Svalbard har altså en unik beliggenhet for å kunne få tilgang til den nordlige cuspen. Herfra kan forskerne nå denne delen av ionosfæren gjennom utbygd forskningsinfrastruktur som rakettskytefelt, radarer og annet utstyr.

Jordas magnetfelt omslutter planeten vår som en boble. To steder har det «hull», hvor partikler fra sola kan strømme ned. Dette traktformede området kalles «cusp». (Illustrasjon: Andøya Space Center/Trond Abrahamsen)
Jordas magnetfelt omslutter planeten vår som en boble. To steder har det «hull», hvor partikler fra sola kan strømme ned. Dette traktformede området kalles «cusp». (Illustrasjon: Andøya Space Center/Trond Abrahamsen)

Opptatt av romværforstyrrelser

Å forstå de grunnleggende prosessene i cuspen er fundamentalt viktig for å kunne lage såkalte romværmodeller.

– Det vil gi oss svar på hvordan energien i strålestrukturene i nordlyset varmer opp lufta flere tusen grader slik at oksygen unnslipper jordas tyngdekraft. Vi trenger også å forstå drivkreftene bak turbulens i nordlyset, sier Moen.

Han påpeker at forskningen de nå holder på med kan bidra til lengre levetid på satellitter, sikkerhet for astronauter og det som UiO er spesielt opptatt av: Å forstå den fundamentale fysikken i cusp-området av ionosfæren for å kunne modellere effekten av romværforstyrrelser på radiobølger.

Prosjektleder Doug Rowland fra NASA. (Foto: Debora McCallum, NASA)
Prosjektleder Doug Rowland fra NASA. (Foto: Debora McCallum, NASA)

Klart om få dager

Forberedelsene har pågått en god stund, med blant annet bygging av ny utskytningsrampe i Ny-Ålesund og instrumenter til rakettene.

Og nå er det omsider klart for de første oppskytningene.

Fire NASA-raketter er først ut, to fra Svalbard og to fra Andøya. De fire skal skytes opp nær samtidig en gang i perioden 4. til 18. desember, avhengig av værforhold, men ikke minst at det er gunstige forhold i ionosfæren. Tre av NASA-rakettene som skal skytes opp nå i desember, har UiOs romværinstrument om bord.

I Ny-Ålesund er NASAs prosjektleder for de to rakettene, Doug Rowland, på plass.

Det er et stort team av forskere ved EISCAT Svalbard Radar, Kjell Henriksen Observatoriet og i Ny-Ålesund som skal hjelpe ham med å bestemme skytebetingelsene. Rowland får selskap av blant annet Andres Spicher, som er forsker ved UiO.

– Vi skal hjelpe ham med å tolke informasjon fra satellitter og bakkeinstrumenter for å bestemme riktig oppskytningstidspunkt, forteller Spicher.

De turbulente forholdene i ionosfæren endres raskt, så det er avgjørende for resultatet at rakettene når fram til fenomenet de skal undersøke på riktig tidspunkt.