Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.
En undersøkelse har fanget opp hvordan studentene har hatt det etter pandemien.
(Foto: Tine Poppe)
35 prosent av norske studenter opplever alvorlige psykiske plager
– Vi er bekymret, sier Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge.
35 prosent av norske studenter opplever alvorlige psykiske plager, og de kvinnelige studentene sliter mest.
Det kommer frem i SHoT-undersøkelsen 2022, studentenes helse- og trivselsundersøkelse.
Det er en nedgang siden undersøkelsen under pandemien i 2021, men likevel en del av en langsiktig trend der flere studenter rapporterer om psykiske plager i studietiden.
Studentleder Harald Bolstad Evensen sier myndighetene nå må gjøre noe med situasjonen.
SHoT-undersøkelsen
SHoT er en nasjonal undersøkelse om studentenes helse og trivsel.
Det er den største studentundersøkelsen i Norge.
Den gjennomføres normalt hvert fjerde år, men hadde i 2021 en tilleggsundersøkelse som kartla studentens helse- og trivselssituasjon under koronapandemien.
Årets undersøkelse kartlegger hvordan studentene har det etter panedmien.
Nær 60.000 studenter har svart på undersøkelsen.
– Studentenes helse og trivsel har blitt kartlagt i tolv år, men tilstanden har bare forverret seg. De som sliter i dag, har det verre enn før. Nå krever vi økt handlekraft og samarbeid, samt mindre ansvarsfraskrivelse, sier Evensen.
Målet med årets undersøkelse er å fange opp hvordan studentene har hatt det etter pandemien.
Nær 60.000 studenter har svart på årets undersøkelse og blant dem over 2.800 studenter ved de åtte studiestedene til Universitetet i Sørøst-Norge.
Årets undersøkelse viser en svak økning i andelen studenter som rapporterer god livskvalitet, samtidig som andelen som rapporterer dårlig og svært dårlig livskvalitet, har økt kraftig.
– Undersøkelsen avdekker økende forskjeller mellom studentene. Majoriteten av studentene har det fortsatt bra, men vi ser et større skille til de som ikke har det bra. Det blir viktig å fange opp disse studentene, sier Ingvild Marheim Larsen.
Fornøyd med studiested og mottak
Samtidig sier et klart flertall av studentene at de er fornøyde med studiestedet, og flertallet svarer at de er blitt godt mottatt på nåværende studieprogram.
77 prosent av studentene rapporterer at de deltok i fadderordningen da de var nye som studenter.
Marheim Larsen synes dette er gledelige tall, særlig for et universitet med så mange studiesteder som USN.
– Vi er klar over at studiestedene har ulik grad av sosiale og faglige aktiviteter. Derfor har vi etablert noen institusjonelle ordninger og har på trappene særlig ett nytt tiltak på alle campusene, som vi har kalt førstesemesterutvalg. Disse skal jobbe med aktiviteter for å inkludere nye studenter sosialt og faglig særlig det første semesteret, sier Ingvild Marheim Larsen.
Aktiviteter på studiestedene
USN har allerede etablert en kollokviegruppeordning der erfarne studenter hjelper de nye med å mestre krevende emner.
Flere studieprogram ved USN har også god erfaring med at studentene etablerer linjeforeninger.
– Linjeforeningen har flere funksjoner, blant annet å bidra til sosial og faglig integrering av nye og etablerte studenter på studieprogrammet. USN har det siste året gjennomgått erfaringene med linjeforeninger og har nå utarbeidet et rammeverk for hvordan foreningene skal etableres og hvilken økonomisk støtte de skal motta fra USN, sier Ingvild Marheim Larsen.
Det holdes allerede jevnlige kurs i stressmestring, særlig i forkant av eksamen, og studentprest Pernille Astrup har faste kvelder med mindfullness og stressmestring på Zoom.
Studentsamskipnaden har ansatt studentaktivitører, og studentdemokratiet engasjerer studentorganisasjoner på alle studiesteder til å lage hyggelige aktiviteter.
SSN vil jobbe tett med studentene og USN
Administrerende direktør Hans Erik Stormoen ved Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) sier at det er trist med enhver student som opplever studietilværelsen som utfordrende.
– Rapporten viser viktigheten av at SSNs rolle som tilbyder av velferdstjenester til studentene ivaretas og styrkes. Vi er derfor glade for at vi blant annet tilbyr studentene gratis psykologhjelp og at vi har en egen avdeling med forebyggende helsearbeid rettet ut mot studentene. Det pekes på sammensatte problemer i rapporten, men vi vil jobbe tett med studentene og USN for å ivareta våre studenter best mulig ut fra vårt samfunnsoppdrag, sier Stormoen.
Bedring i fysisk helse
Undersøkelsen antyder at flere studenter opplever den fysiske helsen sin som bedre enn under pandemien. Så mange som 74 prosent av studentene oppgir at de har god eller svært god helse.
Samtidig svarer nesten fire av ti studenter at de har hatt mye eller svært mye helseplager. Andelen er vesentlig høyere blant kvinnelige enn mannlige studenter.
Et positivt funn fra undersøkelsen er at tre fjerdedeler av studentene trener to, tre ganger i uken eller mer, mens kun fire prosent aldri mosjonerer.
Dette er noen av hovedfunnene på landsbasis
- Et klart flertall av studentene som har svart (75 prosent), rapporterer at de er fornøyde med studiebyen/studiestedet.
- Majoriteten av studentene (86 prosent) angir at de opplevde å bli godt mottatt på nåværende studieprogram.
- To av tre regner seg som innflyttere til byen de studerer i.
- 74 prosent av studentene oppgir at de har god eller svært god helse.
- Det har vært en markant økning i andelen studenter som har overvekt/fedme (37 prosent).
- Fire av ti studenter oppgir at de har god livskvalitet. Likevel er det en klar økning i andelen studenter med dårlig livskvalitet sammenlignet med tidligere undersøkelser.
- Det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager fra 2010-undersøkelsen og frem til årets undersøkelse.
- Til tross for en nedgang fra 2021 til årets undersøkelse, har forekomsten av psykiske plager økt jevnt fra nesten hver sjette student i 2010 til over hver tredje i 2022, blant de studentene som har svart på undersøkelsen.
- Totalt oppgir omtrent halvparten (48 prosent) av studentene at de plages svært mye eller en del av eksamensangst.
- Det er en tydelig økning i forekomsten av selv-rapporterte psykiske lidelser. Hver 5. student rapporterer nå å ha en psykisk lidelse.
- En av tre studenter (34 prosent) oppfyller de formelle kriteriene for en insomni-diagnose.
- Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og fem prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
- 29 prosent oppgir at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med.
- 20 prosent svarer at de ofte/svært ofte føler seg utenfor og like mange at de ofte/svært ofte føler seg isolert.
- Tre av ti oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. Det gjelder 39 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene.
- Omfanget av seksuell trakassering har økt tydelig siden 2018, og på tvers av alle former for trakassering.
- Litt mer enn halvparten av studentene opplever seg selv som avhengig av sosiale medier.
- Det er fortsatt en høy andel studenter som viser risikofylt eller skadelig alkoholbruk (41 prosent), og andelen har vært relativt stabil de siste årene.
- Flertallet av studentene etterlyser flere alkoholfrie tilbud (61 prosent), og mange studenter opplever at det drikkes for mye i studentmiljøet (49 prosent).
- 21 prosent av studentene har brukt narkotika siste år. Cannabis er det klart mest utbredte narkotiske stoffet.
Les også disse sakene fra USN:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
