Melankolsk mørketid

Høsten er tid for dårlig vær og tunge tanker. Det er til å bli deprimert av. Men hva er det egentlig som skjer?

Publisert

Det er en svært utbredt oppfatning at man blir mer deprimert og tungsindig om høsten. Men hva er en depresjon?

- Depresjon kjennetegnes av ulike symptomer, slik som for eksempel nedsatt stemningsleie, at alt ser håpløst ut. I tilleggtil liten interesse for og glede over daglige gjøremål. Diagnosen stilles på pasientens subjektive plager og symptomer.

- Vi regner det som sikkert at det skjer kjemiske endringer i hjernen ved en depresjon, og behandlingen tar sikte på å reversere disse, sier professor i medisin ved Universitetet i Bergen og lege ved Bergen Søvnsenter, Bjørn Bjorvatn.

Blir mennesker virkelig mer deprimerte på visse årstidene?

- Vi har noe som kalles vinterdepresjon, og som rammer folk særlig fra oktober til mars. Dette har med mangel på lys å gjøre, og er naturlig nok vanlig på disse breddegrader.

Mange sier at de blir mer melankolske på høsten? Hva er melankoli?

- Når folk sier dette, mener de gjerne at de blir mer innesluttet og stille. En melankolsk depresjon er i medisinske termer en alvorlig depresjon som kjennetegnes av fysisk og psykisk apati og inaktivitet.

Hvilke ytre faktorer er med på å på virkemenneskets mentale tilstand?

- Lys er som sagt viktig. Vi snakker ellers om at noen er mer sårbare genetisk enn andre, det betyr at enkelte tåler mindre påkjenninger enn andre. For eksempel vil et samlivsbrudd eller et dødsfall i nær familie kunne gi depresjoner hos noen, mens andre takler det greit.

- Vi er alle skrudd sammen på forskjellig vis. Noen tåler mye motgang uten å la seg affisere, mens andre tåler mindre, det vil si at de er mer sårbare. Genetiske faktorer spiller en sannsynlig viktig rolle i dette. Vi ser blant annet at depresjon viser en klar arvelighet. Miljøfaktorer kan også spille en rolle.

Hvilke kjemiske prosesser settes i gang i kroppen når en ny årstid gjør seg gjeldende?

- Dette vet vi lite om. Ved vinterdepresjon har nevrotransmitteren serotonin og hormonet melatonin vært involvert, og koblingen opp mot lysmangel har vært i forskningsinteressen.

Hvordan reagerer kroppen på de ulike årstidene?

- Stor variasjon. De fleste synes mørketiden er tyngre enn når det er sommer og sol. Det virker som om vi trenger godt med lys for å sove godt og ha bra humør.

Er det sammenheng mellom depresjon og søvnproblemer?

- Nesten alle depressive pasienter sover dårlig. Dårlig søvn over tid kan utløse depresjoner. Hvis vi snur på flisa, så regner vi at blant pasienter med dårlig søvn har cirka 50 prosent en mulig depresjon.

Hva er en ideell klimatisk situasjon for at mennesket skal fungere best mulig?

- Det vet jeg lite om, men jeg er sikker på at vi trenger dagslys for å fungere normalt. Jeg er mer usikker på om temperatur betyr noe. Generelt sett kan man si at jo lenger mot nord, jo mer vinterdepresjon. Men som sagt kan genetiske faktorer spille en rolle, slik at dette forholdet stemmer ikke alltid 100 prosent.

Hvordan kan man forebygge slike depresjoner?

- Vinterdepresjoner sees hyppigere på disse breddegrader, og sydenturer ereffektive i behandlingen av disse plagene. Sannsynligvis vil feriereiser til solrike strøk virke forebyggende.

Hva er den beste behandlingen mot vinterdepresjoner?

- Det er lysbehandling, enten i form av sydentur eller lyskasseterapi. Pasientene sitter foran en lyskasse i 30-45 minutter hver dag i en-to uker. Gjerne over 80 prosent av pasientene responderer godt på slik behandling. Medikamenter (antidepressiva) er kun aktuelt ved manglende effekt av lys. Lysbehandling er vanligvis mest effektivt, og gir langt færre bivirkninger enn medikamenter.