- Samtalegrupper bør brukes oftere

Samtalegrupper kan gi økt mestring og livskvalitet for personer med psykiske helseproblemer, viser Eva Langelands doktorgradsarbeid.

"I samtalegruppene skal terapeuten bevisstgjøre deltakerne på egne ressurser, og ressursene til personer de har rundt seg. (Illustrasjonsfoto: Åshild Nylund)"
"I samtalegruppene skal terapeuten bevisstgjøre deltakerne på egne ressurser, og ressursene til personer de har rundt seg. (Illustrasjonsfoto: Åshild Nylund)"

Langeland har utarbeidet og evaluert et samtaleterapitilbud.

- Det er viktig å gi personer med psykiske helseproblemer hjelp til å mestre de utfordringer problemene gir i hverdagen, sier hun.

Langeland er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen.

Hennes doktorgrad innen psykisk helsearbeid ble avlagt ved Universitetet i Bergen like før jul.

Fikk mer tro på egne ressurser

Langeland har utviklet et konkret samtaleterapitilbud i grupper, basert på sosiologen Antonovskys helsefremmende (salutogene) prinsipper.

Gruppen som deltok i samtalegruppene opplevde en økt grad av mestring, viser resultatene av undersøkelsen.

- Min studie viser at deltakerne i samtalegruppene fikk mer tro på egne ressurser, sammenlignet med de som kun fikk ordinær oppfølging.

I evalueringen av samtalegruppene sier deltakerne selv at de har hatt nytte av tilbudet. De mener også at terapien har bidradd til at de har fått bedre psykisk helse, sier Langeland.

Testet på hjemmeboende

Terapien fokuserer på helse framfor sykdom. Målet er å øke innsikten i egne og andres ressurser, for å øke evnen til å bruke disse ressursene.

Samtaleterapien ble testet på 107 hjemmeboende personer med psykiske helseproblemer i alderen 18 til 80 år.

Deltakerne hadde forskjellige psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjoner, tvangsproblemer og psykoseproblematikk.

Personene i undersøkelsen ble delt i to grupper, der bare den ene gruppen fikk samtaleterapi.

Behandlingen gikk over 16 uker i ni samtalegrupper, og la vekt på hvordan personer kan leve med og mestre sine psykiske helseproblemer i hverdagen.

Skal skape mening

Terapeuten som samtalepartner skal lytte empatisk til personens problemer, og bevisstgjøre henne/ham på egne og omgivelsenes styrker og ressurser.

Viktige stikkord er å skape forståelse, håndterbarhet og mening i personens egen situasjon.

Seks måneder etter at gruppen var avsluttet mente deltakerne fortsatt at de hadde hatt nytte av tilbudet og at de opplevde en bedre psykisk helse.

- Dette viser at det er viktig å fokusere på mestring og livskvalitet i psykisk helsearbeid, sier Langeland, og etterlyser flere studier på temaet.

Vil unngå stigmatisering

- Mitt arbeid kan bidra til å unngå stigmatisering ved å alminneliggjøre psykiske helseproblemer. Vi kan redusere faktorer som opprettholder problemene ved å bevisstgjøre og skape muligheter for mestring, påpeker Langeland.

- Behandlingsapparatet må gi mer oppmerksomhet til hvordan man kan øke velvære og livskvalitet hos personer med psykiske helseproblemer.

- Dette inkluderer mye mer enn å fokusere på å redusere symptomer, fordi mestring bidrar direkte til helse. Dette er dokumentert i min studie og i andres forskning, sier hun.

Passer godt på dagsentre

- Samtalegrupper er et viktig virkemiddel som kan bli anvendt mye mer. Nyttige effekter av dette er for eksempel gjenkjennelse, alminneliggjøring, økt tro på egne muligheter, og at deltakerne kan hjelpe og lære av hverandre, framholder Langeland.

Kommunale dagsentre er et eksempel på en god arena for slike samtalegrupper. Der er egnede lokaler, det er fagfolk tilstede og det er et kjent sted for brukerne, mener hun.

- Samtalegrupper er også et godt eksempel på en ikke-medikamentell behandling som bør tilbys oftere i psykisk helsearbeid.

Langeland nevner også at samtalegrupper er nyttig for mange andre grupper som sliter med ulike langvarige helseproblemer.

Lav livskvalitet

Hun har også undersøkt livskvaliteten hos den samme gruppen som fikk samtaleterapi.

Studien viste at gruppen med psykiske helseproblemer har betydelig lavere livskvalitet på alle livsdomener, sammenlignet med et representativt utvalg av befolkningen i Norge.

"Eva Langeland har forsket på samtalegrupper og livskvalitet for personer med psykiske helseproblemer. (Foto: Jan R. Lothe)"
"Eva Langeland har forsket på samtalegrupper og livskvalitet for personer med psykiske helseproblemer. (Foto: Jan R. Lothe)"

Det gjelder både med hensyn til materielle goder, sosiale relasjoner og aktiviteter, helse, arbeid, rekreasjon, hobbyer, uavhengighet og samfunnsengasjement.

Ikke mist håpet

- Den lave livskvaliteten har sammenheng med den enkeltes lidelse, men ved å fokusere på økt kunnskap, forståelse for egne behov, håndterbarhet og mening kan de få det bedre, sier Langeland.

Studien viser også at selv om pasientene er dårlige i perioder, kan de likevel være i stand til å takle utfordringer som er tilpasset den enkelte.

- Dette kan øke livskvaliteten fordi mestringsevnen styrkes. Det er viktig kunnskap, sier Langeland.

- Å anvende helsefremmende terapiprinsipper er hensiktsmessig når målet er å bedre mestring og livskvalitet hos personer med psykiske helseproblemer, avslutter hun.

Avhandlingen har tittelen Sense of coherence and life satisfaction among people suffering from mental health problems. An intervention study in talk-therapy groups with focus on salutogenesis.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS