Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

At vaksinen kom på et spesielt tidspunkt i amerikansk politikk, har hatt stor betydning for vaksinemotstanden i landet.
At vaksinen kom på et spesielt tidspunkt i amerikansk politikk, har hatt stor betydning for vaksinemotstanden i landet.

Vaksinemotstand handler om å stå imot statens makt

Mistillit til staten i Tyrkia, religion og abortmotstand i USA. Vaksineskepsis handler like mye om politikk og kultur som om helse.

«Hva enn de sier, gjør jeg det motsatte. Hvis de sier jeg skal bruke maske, bruker jeg ikke maske. Og jeg skal ikke ta vaksinen.»

Sitatet stammer fra Ercan. Han er farmasøyt og homøopat i Istanbul og er en av mange tyrkere som ikke vil ta vaksine mot covid-19.

– I Tyrkia bruker mange vaksinespørsmålet som en anledning til å motsette seg statens makt, sier Einar Wigen, førsteamanuensis i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo.

Sammen med doktorgradsstipendiat i Midtøsten-studier, Nalan Azak, har han sett på hvilken mening folk tillegger vaksiner, både historisk og i møte med den nye koronavaksinen.

Dette er helt avgjørende kunnskap i bekjempelsen av smittsomme sykdommer, mener Wigen.

– Det holder ikke bare å utvikle en vaksine, man må også forstå dens kulturelle og politiske betydning i samfunnet, påpeker han.

Vaksinetvang fremfor tillit til staten

I de nordiske landene trekkes ofte høy tillit mellom folk og myndigheter frem som det viktigste verktøyet, i kampen mot koronapandemien.

Tyrkia har derimot langt mindre tillit mellom innbyggere og stat. Landets autoritære president Recep Tayyip Erdoğan har de seneste årene gått langt i maktbruken overfor sine motstandere.

I dag er alle vaksiner frivillige i Tyrkia. Men lenge før Erdoğan kom til makten, har vaksinetvang vært et effektivt verktøy i tyrkisk folkehelsepolitikk.

– Tyrkia har noen av de høyeste ratene i verden for vaksinasjon av barn, men blant de laveste på influensavaksine for eldre. Det kan forklares med at WHOs barnevaksinasjonsprogram har vært obligatorisk, mens influensavaksinen har vært frivillig, sier Wigen.

Han viser til en lang historikk med pålegg om vaksiner. Fra 1884 var det obligatorisk med vaksiner for å gå på skole og i 1930 for alle som oppholdt seg i Tyrkia – uavhengig av statsborgerskap.

– Når tvang har fungert så bra, har man oversett andre verktøy, sånn som å bygge tillit eller å få folk til å forstå at vaksiner er et gode for dem.

– Mistillit overfor staten oversettes mange steder til vaksinemotstand, forklarer Einar Wigen.
– Mistillit overfor staten oversettes mange steder til vaksinemotstand, forklarer Einar Wigen.

Ikke bare individets valg

Også i møte med covid-19-pandemien mener Wigen folk kan føle seg presset til å ta vaksine.

– Selv om vaksinen er helt frivillig, finnes det mange faktorer i samfunnet som gjør at folk ser seg nødt til å ta den.

Per desember 2021 var i underkant av 60 prosent av Tyrkias befolkning vaksinert mot covid-19. Wigen viser til et intervju hvor en ansatt i et stort tyrkisk oljeselskap forteller at uvaksinerte trues med å miste jobben.

– Nå vet ikke jeg om de faktisk får sparken, men det sier noe om at det er flere måter å presse på enn gjennom statens pålegg. Andre har for eksempel sett for seg at de ikke får lov til å reise med mindre de tar vaksinen.

Wigen mener motstand mot vaksiner i Tyrkia heller ikke kan forklares med individualisme.

– Jeg har ikke sett noen slike studier i det siste, men tyrkerne har pleid å score høyt på kollektiv tankegang. Dette oversettes ikke nødvendigvis i tillit til staten, for det er ikke staten man ser som kollektivet.

Motstandere av obligatoriske barnevaksiner fikk støtte fra tyrkisk høyesterett i 2015. Etter det har antallet som ikke lar barna sine vaksineres, økt i Tyrkia.
Motstandere av obligatoriske barnevaksiner fikk støtte fra tyrkisk høyesterett i 2015. Etter det har antallet som ikke lar barna sine vaksineres, økt i Tyrkia.

Vendepunkt for vaksinering i 2015

Til tross for at Erdoğan har tilsidesatt flere av tyrkernes rettigheter, var det de grunnlovfestede menneskerettighetene som gjorde at vaksinetvangen ble avviklet.

I 2015 havnet to foreldre som ikke ville at barna skulle få de obligatoriske barnevaksinene, i retten. Tyrkias høyesterett slo da fast at det var i strid med grunnloven å pålegge noen å ta en vaksine.

Siden har antallet familier som unntar barn fra vaksineprogrammet, økt kraftig. I 2018 lå det på rundt 13.000.

Foreldrene brukte argumenter om at vaksinene inneholder skadelige stoffer som blant annet kan forårsake autisme. Dette er et mye brukt argument og stammer fra den tidligere forskeren og avskiltede legen Andrew Wakefield, som i 1998 publiserte en massivt kritisert studie om koblingen mellom vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og autisme.

Wigen kjenner igjen Wakefields argumentasjon hos vaksinemotstandere i Tyrkia.

– Særlig etter 2015 har det blitt flere miljøer og kanaler hvor informasjon og misinformasjon om mulige bivirkninger av vaksinene spres. Det kan se ut til at flere plukker opp argumentasjonen utenfra og sånn sett er del av et større internasjonalt bilde.

Vaksinenasjonalisme og profetisk medisin

Wigen ser flere og overlappende begrunnelser for vaksineskepsis i Tyrkia. Noen kobler motstand mot vaksiner med såkalt profetisk medisin.

– Dette er en kulturelt spesifikk alternativ medisin, hvor forskjellige kjerringråd knyttes sammen med eksempler fra Hadith. Her bruker man profeten Muhammad som et eksempel til etterfølgelse og vektlegger bønn og faste, og nøtter, dadler og honning, diett og livsstil fremfor farmasøytiske legemidler.

Nasjonalisme påvirker også synet på vaksiner i Tyrkia.

Det tilbys flere ulike koronavaksiner og president Erdoğan har spesielt oppfordret folket til å bruke vaksinen Tyrkia har utviklet selv. Denne omtaler han som tradisjonell.

Den tyrkiske vaksinen Turkovac skiller seg fra Pfizer-, BioNTech- og Moderna-vaksinene, som bruker ny mRNA-teknologi, men ligner for eksempel mer på AstraZeneca-vaksinen.

– Den typen vaksiner vaksinemotstanderne alltid har vært imot, blir plutselig den tradisjonelle og etablerte når det kommer en nyere teknologi og blir fremstilt som tryggere fordi den skal produseres lokalt, sier Wigen.

President Erdoğan har oppfordret folket til å bruke den tyrkiskproduserte vaksinen Turkovac, som han omtaler som <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">tradisjonell</span>.
President Erdoğan har oppfordret folket til å bruke den tyrkiskproduserte vaksinen Turkovac, som han omtaler som tradisjonell.

Religiøst vaksinefritak i USA

Hanne Amanda Trangerud forsker på religiøst begrunnet vaksineskepsis i USA.

Her er barnevaksiner obligatorisk før oppstart i barnehage og skole, og de aller fleste velger å vaksinere barna sine. Kampen mot vaksinetvang ledes an av enkelte grupper med sterke lederskikkelser. Skepsis er mer utbredt i visse religiøse miljøer enn i resten av befolkningen, blant annet hos Amish og ultraortodokse jøder.

Hun ser at også i USA oppfatter mange krav om vaksinering som maktmisbruk og overtramp fra myndighetenes side. Men dette er bare ett av flere argumenter som brukes.

– I og med at mange amerikanske delstater tillater religiøst fritak fra vaksinekravet, blir den religiøse siden ved vaksinasjon mer synlig enn i for eksempel Norge, hvor man ikke trenger en begrunnelse for ikke å ta vaksine, sier Trangerud.

Et ganske vanlig argument i USA, som er forholdsvis ukjent i Norge, er ifølge Trangerud motvilje mot vaksiner fordi de kan knyttes til abort.

– Det gjelder visse virusvaksiner, og problemstillingen var også oppe i nyhetsbildet i forbindelse med Johnson & Johnsons koronavaksine. De anses som uetiske fordi produksjonen involverer cellelinjer fra aborterte fostre.

Disse motstanderne er ikke nødvendigvis imot vaksiner generelt, men kun disse.

Politisering av vaksinering

Samtidig understreker Trangerud at det er komplekst å svare på hvorfor visse grupper eller individer motsetter seg vaksinering.

Grunnene kan være medisinske, så vel som psykologiske, religiøse, kulturelle eller økonomiske. Når det gjelder vaksinen mot covid-19, kom den på et spesielt tidspunkt i amerikansk politikk.

– Skepsisen mot covid-19-vaksinen har vært større enn mot barnevaksiner. Da den sammenfalt med Donald Trumps nederlag i valget 2020 og et skifte til en mer liberal president ble vaksinemotstanden veldig politisert, sier hun.

Trangerud forteller at protestene først kom som motstand mot myndighetenes påbud om masker, deretter mot nedstengingen, som også inkluderte kirker og religiøse institusjoner. Flere av Trumps konservative, kristne støttespillere tolket dette som et målrettet angrep på religionsfriheten og direkte forfølgelse av de kristne.

– Da vaksinen kom, ble motstand nærmest symbolsk for enkelte miljøer som i utgangspunktet hadde stor skepsis mot den politiske eliten. Dette har også brakt vaksinemotstandere og visse evangelikale kristne miljøer sammen – slik at begge har fått økt oppslutning.

Vaksinen mot korona har blitt sterkt politisert i USA, og har brakt vaksinemotstandere og visse kristne miljøer sammen, forklarer Hanne Amanda Trangerud.
Vaksinen mot korona har blitt sterkt politisert i USA, og har brakt vaksinemotstandere og visse kristne miljøer sammen, forklarer Hanne Amanda Trangerud.

Motmakt gjennom kontroll over egen kropp

Hanne Amanda Trangerud er enig med Einar Wigen i at det er viktig å ta høyde for kulturell kontekst for å bekjempe sykdommer med vaksiner.

– Tiltak må skreddersys til grupper og individer lokalt. Det viser motstanden vi nå ser i USA mot koronavaksinen. I lys av den komplekse striden knyttet til Donald Trump og visse teologiske tradisjoner, er Bidens vaksinelover egentlig en ganske dårlig idé som kan gjøre mer skade enn nytte, sier hun.

Wigen mener mye av motstanden ikke burde avskrives, men også kan forstås som sunn skepsis.

– Mange tyrkere, og sikkert amerikanere og andre, opplever ofte at staten slett ikke vil deres beste. Denne mistilliten smitter over til vaksinespørsmålet fordi man får en slags trass der deler av samfunnet motsetter seg at alt staten sier er bra.

Han påpeker at vaksinespørsmålet bekrefter et av de mest grunnleggende poengene til den franske filosofen Michel Foucault: Hvor enn det er makt, vil det også være motmakt.

– Dette er altså motmakten, ikke bare mot selve vaksinepolitikken, men mot statlig inngripen mer generelt, sier han.

Om forskerne

Einar Wigen er førsteamanuensis i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo og leder forskningsprosjektet Epidemiers livstider i Europa og Midtøsten.

Nalan Azak er doktorgradsstipendiat i prosjektet. Forskningen som presenteres er basert på tekststudier og Azaks feltarbeid i Tyrkia.

Hanne Amanda Trangerud er doktorgradsstipendiat i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun jobber med doktorgradsprosjektet «To Use or Refuse? Understanding the Rationale behind Religious Skepticism towards Vaccines in the United States».

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS