Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Blant sine egne: President Donald Trump i støtet under valgmøte i New Hampshire.
Blant sine egne: President Donald Trump i støtet under valgmøte i New Hampshire.

Valg i USA: Trump driver USA i autoritær retning

Det er vanskelig å se noen vei tilbake til normalen når det gjelder amerikansk politikk, sier Tore Wig, ekspert på demokrati og diktatur.

Verden har forandra seg. USA er blitt en splitta supermakt. Tore Wig, professor ved Institutt for statsvitenskap på UiO, er bekymra for utviklinga innen det amerikanske demokratiet.

– Sjøl om Joe Biden vinner valget 3. november er det ikke lett å spå hvordan administrasjonen vil løse utfordringene som står i kø i det amerikanske samfunnet. Det holder ikke med et Obama 2.0, sier Wig.

Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Sofie A.E. Høgestøl, er enig med statsviteren.

Hun påpeker at den amerikanske velgermassen har forflytta seg mot hver sin ytterkant, siden Donald Trump blei valgt til president i 2016.

Politikk som konflikt

– Skal man få oversikt over hva folk tenker, må man sjekke to ulike nyhetskanaler: De mer liberale, som CNN og MSNBC, og republikanernes FOX News. Det rapporteres om akkurat samme hendelse, med to vidt forskjellige innfallsvinkler, sier Høgestøl.

Samtidig som polariseringa skyldes en rekke strukturelle forhold, som økt urbanisering, segregering med tanke på bosted og økonomisk ulikhet, understreker Tore Wig at den aktuelle situasjonen er en konsekvens av at det amerikanske folk i 2016 valgte en president som ser på alt fra business til internasjonalt samarbeid som et nullsumspill – hvis noen vinner, må noen andre tape.

– Trump forstår politikk som konflikt, som kamp, hvor det handler om å delegitimere motstanden, altså om å så tvil om motstandernes gode intensjoner, sier Wig.

– Polarisering handler også om en vilje til å sette spillereglene til side for å oppnå gevinst i en politisk sak.

Man blir så opptatt av innholdet i politikken, at man slutter å bry seg om spillereglene, sier han.

Statsviter Tore Wig, programleder Gjermund Eriksen og jurist Sofie A.E.Høgestøl under innspillingen av podcasten Universitetsplassen tidligere i sommer.
Statsviter Tore Wig, programleder Gjermund Eriksen og jurist Sofie A.E.Høgestøl under innspillingen av podcasten Universitetsplassen tidligere i sommer.

Økt risiko for stormaktskrig

Konsekvensen av fire år med Trump er ifølge Tore Wig, at risikoen for stormaktskrig er blitt større.

– Årsakene til krig knytter seg ofte til usikkerhet, feilkalkulering og til mangel på informasjon fra forskjellige parter, sier statsviteren.

Rex Tillerson, Trumps tidligere utenriksminister, og John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver i samme regjering, har sagt at Trump på møter gjentatte ganger har foreslått at USA skal melde seg ut av NATO.

– Trump har skapt usikkerhet rundt hva USA er villig til å gjøre. Dermed kan andre land komme til å ta mer risiko. Sannsynligheten øker for konflikt som kan komme ut av kontroll, sier Wig.

En trussel for demokratiet

Sofie A.E. Høgestøl mener også at uforutsigbarheten og Trumps tidvis skruppelløse framferd, er urovekkende. Hun ser det som et demokratisk anliggende.

– Ofte er det normene som bevarer demokratiet og ikke nedskrevne regler. Det har vært uhørt å bruke utenrikspolitiske virkemidler for å sverte sin politiske motkandidat. Sånn har konvensjonen vært, til tross for at den ikke finnes nedskrevet som en lov noe sted, sier hun.

Authoritarean Warning Survey, et panel som vurderer risikoen for demokratisk forvitring i USA, samler hver måned tre hundre eksperter. Tore Wig er en av dem. Han forteller at et flertall i panelet nå spår en betydelig forvitring av demokratiet.

– Trump angriper mediene, domstolene, valginstitusjonene, uten særlig intern motstand fra Det republikanske partiet.

Mekanismene som skal beskytte demokratiet, så som normer og institusjoner, holder ikke stand mot Trumps framstøt, sier Wig.

– Sjøl om Trump ikke er noen langsiktig strateg, kan USA snuble inn i en mer autoritær situasjon, legger han til.

Tettere på Russland

I løpet av sin første presidentperiode har Trump rukket å snu opp ned på mange dogmer innafor Det republikanske partiet. Forholdet til Russland er ett eksempel. Tore Wig konkluderer med at Trump nå ser på Kina som den fremste geopolitiske konkurrenten til USA, og at en allianse med Russland fra et slikt ståsted virker gunstig.

– Jeg trur han dessuten har sansen for bildet av Putin, som sterk leder, sier Wig.

Statsviteren minner om at USAs nye innstilling til Russland er tett forbundet med polarisering og identitet.

– Mange politiske holdninger stikker kanskje ikke så veldig djupt. Det handler snarere om partiidentitet. Det er viktigere for folk å identifisere seg med Trump og Det republikanske partiet, enn utenrikspolitikken og forholdet til Russland, sier han.

Alternativ sikkerhetspolitikk

Tre av verdens stormakter – Russland, Kina og USA – går i stadig mer autoritær retning. Det er skremmende, synes Tore Wig.

– Historisk sett har USA brukt penger og ressurser på å støtte demokratibevegelser rundt omkring i verden. Den støtten kommer ikke til å være der lenger, sier Wig.

Samtidig mener statsviteren at Trumps sikkerhetspolitiske vingling kan fungere som en vekker for andre land.

– Flere land i Europa, og deriblant Norge, kan komme til å se seg om etter andre allianser, siden USA er blitt en uforutsigbar stat, på grunn av den pågående polariseringa, sier Wig.

Sofie A.E. Høgestøl støtter opp under vurderinga.

– Dette kan være en påminnelse om at det er viktig for Norge å ha andre sikkerhetskoalisjoner enn bare USA, sier hun.

I podkasten Universitetsplassen møttes Wig og Høgestøl nylig for å komme med hvert sitt forskerblikk på USA og verden, i forbindelse med det amerikanske valget.
Se opptak fra sendingen:

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS