Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Fagfornyelsen i skolen har ført til færre kompetansemål, men det er ikke gitt at det reduserer omfanget av fagene.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Myndighetene har ikke greid å krympe læreplanen
Ny læreplan for skolen skulle redusere antall kompetansemål i hvert fag. Men omfanget av det elevene skal lære, har ikke blitt mindre, viser ny rapport.
Fagfornyelsen har ført til færre kompetansemål, slik målet var. Men kompetansemålene har blitt mer generelle.
– De favner bredere enn de gjorde i 2006-læreplanene. Dermed er mengden stoff som skal læres like stor. Det er i praksis fortsatt lærerne som må håndtere denne stoff-trengselen i fagene, sier professor Berit Karseth ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo (UiO).
Karseth er prosjektleder for en stor evaluering av det fornyede Kunnskapsløftet som trådte i kraft høsten 2020.
Onsdag 29. juni ble fjerde delrapport fra evalueringsprosjektet lansert. I rapporten undersøker Karseth og kolleger hvordan de politiske målene for læreplanfornyelsen ble fulgt opp.
Individet framfor fellesskapet
Med Fagfornyelsen skulle verdiene i skolens formålsparagraf få sette sterkere preg på læreplanene for fagene. Dette var en tydelig bestilling fra de folkevalgte på Stortinget. (Se også faktaboks nederst i saken.)
Men forskerne finner at fellesskapsverdier havner i skyggen av verdier som dreier seg mer om individet.
– Verdiene skaperglede, engasjement og utforskertrang er tydelig løftet inn i læreplanene for fagene. Men solidaritet, nestekjærlighet, tilgivelse og åndsfrihet har nærmest blitt borte på veien, sier Karseth.
Vage beskrivelser av samfunnets utfordringer
Et annet mål for Fagfornyelsen var å gi sentrale samfunnsutfordringer en plass i læreplanverket.
– Men disse utfordringene er overraskende vagt og utydelig beskrevet – både i de politiske styringsdokumentene og i selve læreplanverket, sier Karseth.
De tre samfunnsutfordringene som er gjort til tverrfaglige tema i opplæringen, er bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring samt demokrati og medborgerskap.
– Særlig beskrivelsen av bærekraftig utvikling er sprikende. Temaet forstås dessuten nokså smalt, og da først og fremst som klima- og miljøutfordringer. Mens FN peker på global rettferdighet i denne sammenheng, vektlegger læreplanene sjelden dette, sier Karseth.
Hun peker på at global rettferdighet kunne vært koplet til solidaritet. Slik kunne samtidig denne verdien fra Formålsparagrafen blitt løftet tydeligere inn i læreplanene, slik målet var.
Rapportens konklusjoner i korte trekk
1. Stoff-trengselen i skolen består. Selv om antallet kompetansemål er redusert, er det faglige omfanget av målene (pensum) like stort.
2. De tre tverrfaglige temaene (samfunnsutfordringene) er vagt formulert.
3. Formålsparagraf-verdiene solidaritet, nestekjærlighet, åndsfrihet og tilgivelse er nesten usynlige i læreplanene for fagene.
4. Global rettferdighet, som del av bærekraftig utvikling, er ikke i fokus.
5. De nye læreplanene er opptatt av læringsutbytte og kompetanse som kan måles hos individet. Skolens danningsoppdrag, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes utvikling, nedtones. Dette gjaldt også for 2006-læreplanene.
6. Sammenhengen mellom læreplanens overordnede del og læreplanene i de enkelte fagene er tydeligere enn i forrige læreplan.
7. De nye læreplanene skulle fremme dybdelæring. Dybdelæring rammes tydelig inn i det enkelte fag. Men fagene blir litt som siloer: De hindrer dybdelæring på tvers av fag, og svekker også sammenhengene til livet utenfor skolen.
8. Utdanningsdirektoratets digitale læreplanvisning skal gjøre det enklere å finne fram i læreplanverket. Forskerne peker imidlertid på at den digitale visningen kan føre til at man leser lærerplanen stykkevis og delt, og ikke ser helheten.
9. Utdanningsdirektoratet tilbyr digitale støtteressurser og kompetansepakker på nett. Forskerne ser disse som nyttige for skolen. De peker likevel på at direktoratet her må balansere mellom styring og støtte, slik at de ikke overkjører lærerne sin frie fortolkning av læreplanene.
Om skoleforskningen
Rapporten er forfattet av professor Berit Karseth ved Institutt for pedagogikk (UiO), førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme og professor emerita Eli Ottesen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO).
Forskerne ser på selve læreplanene, men også de tilhørende støtteressursene som Utdanningsdirektoratet tilbyr som hjelp til skolene. Støtteressursene for lærere er blant annet et digitalt planleggingsverktøy, filmer og hjelp til vurderinger av måloppnåelse.
Rapporten er del av forskningsprosjektet Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA 2020). Prosjektet er bestilt og finansiert av Utdanningsdirektoratet.
Fakta om Fagfornyelsen
- Navnet på prosessen der nye læreplaner ble utviklet og innført fra skolestart høsten 2020.
- Kalles «Fagfornyelsen» fordi den var en revisjon og fornyelse av læreplanen Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06).
- De nye læreplanene kalles Kunnskapsløftet 2020 (LK20).
- Kunnskapsløftet gjelder for alle fag i grunnopplæringen og i videregående utdanning.
- Skolens formålsparagraf er den første paragrafen i Opplæringsloven.
- Formålsparagrafen slår fast hvilke verdier som skal styre opplæringen. Disse er blant andre respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang.
- Fagfornyelsen skulle løfte verdiene i Formålsparagrafen tydeligere inn i læreplanene for fag.
Kilder: Utdanningsdirektoratet, Opplæringsloven og den omtalte forskningsrapporten.
Referanse:
Berit Karseth, Ole Andreas Kvamme og Eli Ottesen: Fra politiske intensjoner til nytt læreplanverk. Sluttrapport del 4, EVA2020, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, 2022.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
