Kvikksølv kommer med sollyset

Mer kvikksølv havner i arktisk natur enn andre steder. Årsaken kan ligge i meteorologiske forhold om våren og sommeren.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Konsentrasjonen av kvikksølv øker hos mennesker og dyr som lever i polarområder. Mest utsatt er isbjørn og mennesker som lever av marine pattedyr.

Hvorfor er det mer kvikksølv i arktisk natur enn i resten av verden?

Dette spørsmålet har forskere stilt seg siden begynnelsen på 1990-tallet. Et gjennombrudd kom da det ble oppdaget at under spesielle meteorologiske forhold blir kvikksølv fra luft avsatt på snø- og isoverflater i polare områder.

Fenomenet inntreffer når sola stiger over horisonten om våren, etter en lang mørketid.

Nå viser ny forskning fra NTNU og Norsk institutt for luftforskning (NILU) at prosessen en trodde bare foregikk om våren, også skjer sommerstid. Det betyr at mer kvikksølv avsettes på bakken enn først antatt.

Det gjenstår å finne ut hvorfor og hvordan dette skjer. Men sollys ser ut til å være en viktig faktor.

Ufarlig kvikksølv blir farlig

Mesteparten av menneskeskapt kvikksølv skyldes utslipp fra industri. Naturlige kilder som erosjon og vulkanutbrudd bidrar også til atmosfærisk kvikksølv.

All luft omkring oss inneholder en lite reaktiv gassform av kvikksølv, som ikke er skadelig, verken for dyr eller for mennesker, ved normale konsentrasjoner. Konsentrasjonen er noenlunde lik over hele verden.

Trolig er det en reaksjon mellom sjøsalter, solstråler og lite reaktivt kvikksølv som resulterer i at den mindre farlige kvikksølvgassen i lufta omdannes til mer reaktivt kvikksølv.

Reaktivt kvikksølv avsettes på bakken hvor det kan omdannes til giftig metylkvikksølv – som altså forgifter hele næringskjeden.

Akkumuleres i næringskjeden

NTNUs målestasjonen i Ny Ålesund registrerer blant annet kvikksølvkonsentrasjonen i lufta. (Foto: Torunn Berg/NTNU)
NTNUs målestasjonen i Ny Ålesund registrerer blant annet kvikksølvkonsentrasjonen i lufta. (Foto: Torunn Berg/NTNU)

Kvikksølvet blir tatt opp av mikroorganismer, og følger siden næringskjeden til de til slutt når marine pattedyr og deretter isbjørn og mennesker. Dess lenger opp i næringskjeden en kommer, dess høyere blir konsentrasjonen.

Kvikksølv lagrer seg i kroppen, og det finnes mye dokumentasjon på at miljøgiften skader nervesystemet. Skadevirkningen på dyrehelsa er alvorlig i seg sjøl, men truer også mennesker som i stor grad lever av marine pattedyr.

Blant annet er det påvist lærevansker hos barn på Færøyene, som mistenkes å henge sammen med høye kvikksølvkonsentrasjoner.

Luftmålinger

Oppdagelsen av at avsettingen også skjer om sommeren, kan være med på å forklare de høye nivåene av kvikksølv i marine pattedyr og isbjørn.

Det kan nemlig bety at betydelige mengder kvikksølv blir ført med vann ut i fjordene under snøsmelting. I tillegg kan klimaendringer spille en rolle.

Funnene er basert på luftmålinger på Svalbard, og utført av stipendiat Anne Orderdalen Steen og professor Torunn Berg ved NTNUs Institutt for kjemi, i samarbeid med NILU.

De har gjennomført en rekke feltarbeider ved luftmålestasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard, som blant annet måler konsentrasjonen av kvikksølv kontinuerlig og gjennom hele året. Bare kanadierne har en lengre måleserie enn den som foreligger fra stasjonen i Ny-Ålesund.