Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Stadig flere smittes av skogflåttencefalitt. FHI oppfordrer barn og voksne som oppholder seg mye i områder med risiko for smitte, til å vaksinere seg.(Foto: Erlend Aas / Shutterstock / NTB)
Flått-dobling på to år
PODCAST: Sykdommen kommer fra flåttbitt, kan ikke behandles, og det er blitt dobbelt så mange tilfeller av den på to år. FHI anbefaler vaksine.
Sommeren er høysesong for flått, og dermed også for flåttbårne sykdommer. De to vanligste sykdommene som spres med flått i Norge, er borreliose og skogflåttencefalitt.
Borreliose er forårsaket av borrelia-bakterier. Sykdommen kan behandles med antibiotika.
Skogflåttencefalitt forårsakes av TBE-viruset (tick-borne encephalitis virus). Det finnes ingen effektiv behandling mot TBE-viruset når du først er smittet, men heldigvis har vi en vaksine som beskytter mot skogflåttencefalitt.
Doblet på to år
I Norge skjer de fleste smittetilfellene med TBE-virus langs Sørlandskysten fra Sandefjord til Farsund.
Fra midten av 90-tallet og frem til 2017 forekom det seks til tolv tilfeller av skogflåttencefalitt årlig, men de siste par årene har vi sett en markant økning. Fra 2019 til 2021 ble det registrert henholdsvis 28, 36 og 64 tilfeller av sykdommen.
Det er ikke klart hvorfor økningen har vært så stor, men flere faktorer kan ha bidratt. Flåtten foretrekker mildere vintere, og varmere klima kan ha bidratt til mer flått og dermed økt risiko for smitte. I tillegg kan koronapandemien ha ført til at flere har ferdes i naturen.
Ettersom det er blitt mer skogflåttencefalitt, oppfordrer Folkehelseinstituttet barn og voksne som oppholder seg mye i områder med risiko for smitte, til å vaksinere seg.
De snakker om flått og vaksiner: Gunnveig Grødeland (fra venstre), Susanne Dudman og Even Fossum.(Foto: Thomas Olafsen)
Vaksine forsvant etter skepsis
I 1998 godkjente amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) vaksinen Lymerix mot borreliose. Vaksinen var ment som et tilbud til personer som bor i områder med høy smitterisiko, I USA vil det si østkysten fra New York og nordover.
Vaksinen inneholdt et overflateprotein fra bakterien Borrelia burgdorferi. De kliniske studiene hadde vist at vaksinen gav 76 prosent beskyttelse mot borreliose etter tre doser.
Etter at vaksinen var tatt i bruk, var det enkelte som hevdet at de hadde fått leddgikt som en bivirkning av vaksinen. Borreliose kan føre til leddgikt. Derfor kunne det være tenkelig at vaksinen kunne føre til en lignende bivirkning.
Senere studier har derimot ikke sett noen sammenheng mellom Lymerix-vaksinen og risiko for leddgikt. Den mulige koblingen fikk likevel mye oppmerksomhet og førte til utbredt skepsis til vaksinen. Konsekvensen var at få personer ønsket å ta den. I 2002 valgte produsenten å trekke Lymerix fra markedet.
Tester ny vaksine
Nå prøves en ny borreliosevaksine. Den er under fase II klinisk utprøvning. Det vil si at den testes på frivillige i de gruppene som vaksinen er beregnet på. Før den kan godkjennes, må den testes videre på større grupper frivillige.
Vaksineselskapet Valneva har utviklet vaksinen i samarbeid med Pfizer. Den har fått navnet VLA15.
I episode 32 av «Vaksinepodden» snakker Even Fossum og Gunnveig Grødeland med Professor Susanne Dudman om flått, borrelia og borreliose, TBE-viruset og skogflåttencefalitt. I tillegg tar de for seg TBE-vaksinen og arbeidet med å utvikle en vaksine mot borreliose.
