Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Covid-19-pandemien har flere likhetstrekk med spanskesyken, en influensapandemi som førte til rundt 50 millioner dødsfall fra 1918 til 1920.
Covid-19-pandemien har flere likhetstrekk med spanskesyken, en influensapandemi som førte til rundt 50 millioner dødsfall fra 1918 til 1920.

Hvordan har covid-19-pandemien utviklet seg sammenlignet med tidligere pandemier?

Pandemier forekommer regelmessig.

Bare siden år 2000 har vi opplevd to ulike pandemier. En forholdsvis mild influensapandemi som ble forårsaket av svineinfluensaviruset i 2009 og nå covid-19-pandemien som har pågått i over to år.

Fra historiske kilder vet vi at pandemier forekommer cirka tre til fire ganger hvert århundre og at frekvensen har vært forholdsvis stabil i flere hundre år.

Så til tross for at vi nå er langt flere mennesker på jorda, bor tettere og reiser oftere og lenger, så har ikke det påvirket hyppigheten av pandemier betydelig.

Selv om vi vet at det vil komme nye pandemier, så er vi fortsatt ikke i stand til å forutse når og hvordan neste vil oppstå.

Podcast: Om pandemier

Utviklingen av pandemier er også tema i siste episode av Vaksinepodden. Lytt til episoden her.

Frykter fugleinfluensa

På WHO sin liste over de ti største truslene mot verdens folkehelse i 2019 var en ny influensapandemi et av de øverste punktene. Listen påpekte også trusselen fra andre virussykdommer der vi, den gang, manglet effektiv behandling og vaksiner, som Ebola, Zika og Nipha, i tillegg til koronavirusene MERS og SARS.

Forventningen var likevel at dette var virus som kunne gi alvorlige lokale epidemier, som Ebola-epidemien i Vest-Afrika i 2015–2016, og at det var mindre sannsynlig at de ville forårsake globale pandemier.

Den heteste kandidaten for neste pandemi er fortsatt et influensavirus.

Av størst bekymring er det at et fugleinfluensavirus med høy dødelighet skal begynne å spre seg mellom mennesker. Til nå har fugleinfluensa hovedsakelig smittet fra fugl til mennesker og rammet personer som har hatt tett kontakt med smittede fugler.

Studier har likevel vist at det kun kreves et par mutasjoner i fugleinfluensaviruset for å få smitte mellom mennesker.

Derfor er det viktig at vi opprettholder og styrker den globale overvåkningen av smittsomme sykdommer som potensielt kan føre til pandemier.

Uklart om utvikling av spanskesyken

Covid-19-pandemien har flere likhetstrekk med spanskesyken, en influensapandemi som førte til rundt 50 millioner dødsfall fra 1918 til 1920.

Spanskesyken utviklet seg i smittebølger der enkelte bølger var mer dødelige enn andre, slik vi har sett under covid-19-pandemien. Hvorvidt det var endringer i selve influensaviruset, som fremvekst av nye varianter, eller om det var andre faktorer som påvirket dødelighet, er fortsatt uklart.

Kun en håndfull virusprøver fra spanskesyken er kartlagt fra personer som ble begravd i permafrost, så vi vet lite om hvordan viruset utviklet seg i løpet av pandemien.

Til sammenligning er det til nå kartlagt og offentliggjort over åtte millioner koronavirusprøver, informasjon som kan gjøre oss bedre i stand til å forutse hvordan virus endrer seg ved neste pandemi.

Likheter med tidligere pandemier

Felles for både covid-19-pandemien og spanskesyken er at sosiale ulikheter har påvirket risiko for alvorlig sykdom og død.

Historiske data har vist at spanskesyken hadde høyere dødelighet i områder med dårligere økonomisk kår, sammenlignet med mer velstående områder. Høyere befolkningstetthet, større eksponering for smitte og dårligere underliggende helse kan være faktorer som bidro til ulik dødelighet.

Lignende observasjoner er også sett under covid-19-pandemien, der land med store sosiale forskjeller har blitt spesielt hardt rammet.

For mest mulig effektivt å forhindre alvorlig sykdom og død ved en pandemi bør derfor sosiale forhold tas med når man vurderer smitteverntiltak. For eksempel ved å prioritere vaksinering i områder med dårligere økonomiske kår, der konsekvensene av omfattende smitte er mer alvorlige.

Hør Gunnveig Grødeland og Even Fossum snakke med pandemiforsker og professor Svenn-Erik Mamelund om covid-19 i forhold til tidligere pandemier her:

Powered by Labrador CMS