Rundt en av tre voksne sliter ukentlig med søvnen. For de fleste er problemene forbigående, men for opp mot 15 prosent av befolkningen blir de kroniske.

– Søvnproblemer utløses ofte av en hendelse i livet og varigheten kan avhenge av hvordan du håndterer søvnproblemene. Vi ser også at noen er mer utsatt for kroniske søvnproblemer. For eksempel de som er mer engstelige og har lettere for å bli urolige, sier psykologiprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB) Elisabeth Flo-Groeneboom.

Hun legger til at stressende livssituasjoner samtidig kan påvirke søvnen til de fleste.

Kortere døgn for A-mennesker

Insomni, som søvnproblemer kalles på fagspråket, deles inn i en forbigående og en kronisk variant. I tillegg kan søvnproblemer være symptom på andre lidelser eller skyldes andre søvnsykdommer.

– Hvis problemene skyldes en annen lidelse, for eksempel depresjon, kan man ikke bare behandle søvnproblemene. Da må man også behandle lidelsen eller adressere problemene som ligger bak. I tillegg finnes det flere søvnsykdommer, sier Flo-Groeneboom.

Et eksempel er forsinket søvnfaselidelse, hvor man typisk ikke sovner før mellom klokken 2–5 på natten og helst sover til etter klokken 13.

Personer med denne lidelsen har store problemer med å tilpasse døgnrytmen til resten av samfunnet.

– Alle mennesker har sin egen personlige døgnrytme, og studier har vist at de fleste faktisk har et døgn som er litt lenger enn 24 timer. B-mennesker har de lengste døgnene, mens A-mennesker kan ligge litt under 24 timer. Men selv om vi har ulike optimale døgnrytmer, klarer de aller fleste å tilpasse seg til samfunnet rundt dem, forteller Flo-Groeneboom.

Har man derimot forsinket søvnfaselidelse, er atferd og lys til riktig tid på døgnrytmen helt avgjørende for å klare å sovne til riktig tid.

Vitenskapelige varme bad

Hvis du sliter med langvarige og alvorlige søvnproblemer, kan du trenge hjelp for å løse dem.

– Ved kronisk insomni er kognitiv atferdsterapi førstevalget før man tyr til medisiner. Veldig kort forklart handler det om å hjelpe folk med å slutte å forbinde sengen med å være våken og å være skikkelig søvnig når de legger seg. I praksis kan det bety at de må stå opp når de ikke får sove, selv om det er midt på natten, sier Flo-Groeboom.

Ved mindre alvorlige tilfeller derimot kan man løse mye med å få bedre vaner rundt søvnen. Blant annet bør man unngå å være for aktiv før leggetid. Det inkluderer både trening og koffein, men også å være i en dramatisk samtale på mobilen.

– Det hjelper også å ha et godt søvnritual. For eksempel er det forskning som tyder på at det kan være lurt med et varmt bad før leggetid. Før leggetid synker nemlig kroppstemperaturen naturlig, og det hjelper oss med å sovne. Ved å få opp kroppstemperaturen i badekaret før leggetid forsterker man den naturlige kroppslige reaksjonen, sier Flo-Groeneboom.

Psykologiprofessor Elisabeth Flo-Groeneboom er gjest i Popviten-episoden «Søvnløs» og snakker med programleder Torill Sommerfelt Ervik om hvorfor du ikke får sove og hva du kan gjøre med det.

Hør hele episoden her:

UiB Popviten

UiB Popviten er en populærvitenskapelig podcast fra Universitetet i Bergen. Episodene er 20 minutter lange, og i hver episode er en ny forsker fra UiB med som ekspert.

Podcasten ledes av Torill Sommerfelt Ervik og produseres av kommunikasjonsavdelingen ved UiB.

Du kan finne Popviten i alle podcast-apper.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER