– Hypokondere finner man på tvers av alder, kjønn og bakgrunn. Det de har til felles er at de har en overdreven helseangst, sier lege og professor ved Universitetet i Bergen (UiB), Ingvard Wilhelmsen.

I nærmere 20 år har psykiateren drevet en hypokonderklinikk en dag i uken ved siden av jobben som indremedisiner.

Ved hjelp av såkalt kognitiv atferdsterapi blir 60–70 prosent av pasientene hans friske.

Hjerte, kreft og slag

– Prosjektet for de fleste hypokondere er å ikke dø nå. Man kan se hvilket prosjekt de har ut fra hvilke sykdommer de er opptatt av. De som er opptatt av døden, bekymrer seg for hjerte, kreft og slag, mens de som er opptatt av å være fysisk friske, holder på med for eksempel nervesykdommene ALS og MS, forklarer Wilhelmsen.

Hypokondri utløses ofte av livshendelser som gjør at man blir oppmerksom på egen dødelighet.

– Det kan være at man får barn for eksempel. Da passer det veldig dårlig å dø. Eller det kan komme fordi noen nær en plutselig dør. Det kan skje med alle, men de som har anlegg for angst, er mer utsatte, forteller Wilhelmsen.

Være villig til å være dødelig

De såkalte verstingene, som har hatt hypokondri over flere år og som har prøvd psykoterapi uten bedring, henvises til Wilhelmsen. Han har utviklet et behandlingsforløp med tre steg pasientene skal gjennom. Det første punktet handler om å akseptere sin egen dødelighet.

– Da må vi snakke om døden. Og det vil de jo helst unngå, forteller han.

Motoren i prosjektet for en hypokonder er nettopp å kontrollere døden.

– Det er helt greit å ville ha kontroll i livet, men vi må holde oss til ting som er kontrollerbare. Døden er prinsipielt ukontrollerbar, forklarer Wilhelmsen.

Tro at du er frisk

Neste trinn i Wilhelmsens metode er å velge om man skal tro at man er frisk eller syk.

– Du kan ikke velge om du skal være frisk eller syk. Men du kan velge hva du inntil videre vil tro. Og hvis du sier at du vil velge å tro at du er frisk, da må du oppføre deg som om du mener det, sier han.

For Wilhelmsens pasienter kan det bety å tåle å høre og lese om sykdommer, slutte med å sjekke hjertet og pulsen hvis man frykter hjertesykdom eller å slutte å lete etter kuler eller skjelvinger fordi man er redd for kreft eller ALS.

Tenk om-tanker

Wilhelmsens tredje steg handler om å tåle usikkerhet og tanker.

– Alle får katastrofetanker. Det er ikke uvanlig. Problemet med sånne tenk om-tanker er at svaret ligger i fremtiden, sier han.

Han jobber med pasientene for at de skal lære seg å kjenne igjen slike tanker og gi dem mindre oppmerksomhet.

– Tanker er tanker. Det er hendelser i sinnet og ikke så veldig interessant. Det som er interessant, er hendelser i virkeligheten, sier han.

Mange av pasientene mener at det ligger en trygghet i å bekymre seg for fremtiden.

– Men sorg blir ikke enklere å håndtere fordi du har øvd deg på forhånd. Det er meningsløst. Får du en alvorlig kreftdiagnose, så blir du trist og lei uansett, sier Wilhelmsen.

Knekker koden

Etter tre til fem behandlinger blir de aller fleste av Wilhelmsens pasienter friske. Og i en oppfølging av en gruppe pasienter ti år senere fant forskerne at pasientene fremdeles var like friske.

– Det kan virke som om de knekker en kode. Hvis målet er ro og fred i sinn og kropp, så kan du ikke vente til du er helt trygg. Det er et valg, og du må velge det, forteller han.

Nå er det startet en studie med mål om å kartlegge hvorfor Wilhelmsens metode fungerer så godt. Studien vil også finne ut om metodene til Wilhelmsen kan læres bort og brukes av andre.

– Målet er å finne ut mer om når endringen skjer og hvorfor, forklarer han.

Få en innføring i Wilhelmsens metode i denne episoden av UiB Popviten her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

• 

  Slik avgjøres grensene for selvbestemt abort

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER