Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hilde Sandvik, Sunniva Engh og Malcolm Langford snakker om hvordan Norden oppfattes i verden, i podkasten Universitetsplassen LIVE.
Hilde Sandvik, Sunniva Engh og Malcolm Langford snakker om hvordan Norden oppfattes i verden, i podkasten Universitetsplassen LIVE.

Koronahåndteringen slår sprekker i bildet av et enhetlig Norden

PODCAST: Hvor solid er det nordiske samarbeidet i dag?

Publisert

Den nordiske modellen beundres og misunnes internasjonalt. Det nordiske brukes som merkevare for å selge både politikk og møbler. Men i løpet av 2020 slo det enhetlige bildet av de nordiske landene sprekker, da koronapandemien rammet.

– Som vanlig skilte den svenske håndteringen seg ut. Det spesielle var at i Sverige sto statsepidemiolog Anders Tegnell frem, og ikke statsminister Stefan Löfven, sier Hilde Sandvik.

Sandvik er programleder i podkasten Norsken, svensken og dansken og nestleder i Foreningen Norden. Hun er gjest i podcast-serien Universitetsplassen LIVE om Norden i verden, sammen med forskerne Malcolm Langford og Sunniva Engh.

Koronakrisen avdekker forskjeller

– De siste månedene har vist at embetsverket har stor makt i Sverige. Det er den svenske ekspertisen som har stått på scenen, og det er også den svenskene er stolte av, sier Sandvik.

Hun viser til oppslag i avisen New York Times som kritiserer Sveriges koronahåndtering og hvor landet beskrives som en pariastat i Europa.

– Det treffer på det såreste området – nemlig kompetansen deres, sier hun.

Malcolm Langford, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og leder for forskningsprosjektet Nordic Branding, er i gang med en ny medieanalyse av amerikanske mediers fremstilling av Norden. Han kan bekrefte Sandviks observasjon.

– Plutselig er ikke Sverige lenger et velferdsparadis, men sees på som liberalt. Man finner mye ros fra høyresiden, særlig på Fox News, sier han.

Han ser at de amerikanske mediene har latt seg overraske av de ulike demokratiske spillereglene i de nordiske landene.

– Det kommenteres at en embetsmann skal styre så mye politikk i Sverige, mens resten av Norden oppfyller bildet av sosialdemokratiske land med høy tillit.

Den nordiske modellen er en konstruksjon

– Pandemien viser at grenseoverskridende temaer er viktige for å forstå Norden. Alt som flytter seg over grensene, gjør at vi kan grave mer i hva Norden er og avslører også forskjeller, sier Sunniva Engh, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på UiO og leder for prosjektet Nordic Civil Societies.

Hun gir en historisk innføring i det mange kjenner som den nordiske modellen, en samfunnsmodell med stor stat og offentlig sektor, organisert arbeidsliv og omfattende velferdstjenester.

– En modell er alltid en forenkling. Det har kanskje aldri stemt at alle var i arbeid eller var likestilte, sier Engh.

Historisk sett mener hun modellen slik vi tenker på den særlig slo sprekker på 80-tallet fordi det ikke lenger var tverrpolitisk enighet om den.

– En annen måte å se på den nordiske modellen er som idé, eller konstruksjon, sier Malcolm Langford.

Han tror hovedbildet av Norden har vært at det er som et sosialt velferdsparadis, men ser gjennom analyser i sitt prosjekt at måten de nordiske landene oppfattes på, varierer.

– Det kan være en religiøs vinkling et sted, en politisk et annet. Venstresiden vil peke på velferdsstaten, høyresiden for eksempel på det nye skolesystemet i Sverige, slik høyresiden gjør i Storbritannia nå. Hvis det er nordisk, så er det per definisjon bra, så man fremmer egen politikk ved å sette en nordisk merkelapp på, sier Langford.

Norden har gjennomslag

Hilde Sandvik ser at det er forskjeller mellom de nordiske landene, men insisterer på at vi har noe til felles.

– For eksempel høy tillit. Og de nordiske landene scorer generelt høyt på alle indikatorer hvor det er bra å score høyt. Det er mye samarbeid som handler om merkevarebygging og kultur, men det ligger et alvor bak – når de nordiske landene står samlet, har vi gjennomslag.

Hør hele samtalen mellom Malcolm Langford, Sunniva Engh, Hilde Sandvik og programleder Sondre Hølås.

Du kan også se videoopptak av sendingen under:

Om UiO:Norden

UiO:Norden er en satsing på Norden-forskning ved Universitetet i Oslo. Satsingen har vært i drift siden 2016 og har som mål å samle forskere med gode prosjekter fra flere fagfelt innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og naturvitenskap som søker å fremskaffe ny viten om det nordiske i en internasjonal kontekst.

Om Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.