Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Den dype, drømmeløse søvnen er viktigst og blir prioritert når vi sover lite.
Den dype, drømmeløse søvnen er viktigst og blir prioritert når vi sover lite.

Hva vet vi egentlig om søvn?

Behovet for søvn kan bli så sterkt at vi setter oss selv i fare. Men hvorfor er det slik? Og hva skjer i hjernen når vi sover?

Det er mange måter å forske på søvn på. Den klassiske måten er å studere mennesker mens de sover. De får satt på elektroder, slik at forskerne kan se på hjerterytmer og søvnfaser.

Utfordringen med slike studier er at vi kan ikke se helt hva som foregår. Vi kan ikke gå inn i hjernen til et menneske for å studere søvn.

Forskerne studerer derfor mus som sover, ved hjelp av for eksempel avansert lasermikroskopi og genteknologi.

– Vi kan nå se ned i hjernen i mus, helt ned på cellenivå, mens de sover og se hva cellene snakker om og hva de gjør, sier søvnforsker Rune Enger ved Universitetet i Oslo. Utfordringen er å tolke det vi ser.

Podcast: Om søvn

Søvn er også tema i denne episoden av podcast-serien Universitetsplassen ved Universitetet i Oslo.

Lytt til hele episoden her.

Hjernens renseprosess er et ukjent territorium

Forskerne ser blant annet på væsken som hjernen ligger og bader i. Den sirkulerer gjennom hjernevevet. I denne prosessen tar den med seg slagg- og avfallsstoffer.

De forskjellige celletypene har litt andre mønstre i kommunikasjonen sin når vi sover enn når vi er våkne.

Den endelige betydningen av dette gjenstår å finne ut av. Dette er nye teknologier og teknikker og et hittil ukjent territorium.

De fleste artene på jorda trenger søvn

Søvn må jo være viktig når vi bruker en tredel av livet på det. Alle har jo kjent på betydningen av å mangle søvn.

– Går det flere dager, vet vi jo at nesten alle avanserte hjernefunksjoner slutter å fungere. Du kan bli psykotisk og miste virkelighetsoppfatningen. Hvilke prosesser som er så viktige, vet vi egentlig ikke så mye om, sier Rune Enger.

– Det er også interessant med tanke på evolusjonen, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Mange arter er sikkert tilpasset til å leve på en planet hvor det er natt og dag, og det er sikkert noen fordeler ved å ligge i ro på natten. Du blir ikke drept og spist av andre dyr. Men det forklarer ikke nødvendigvis hvorfor du skal sove når du ligger i ro.

– Det må altså være noe fysiologisk her som er viktig for oss, fortsetter Nakstad.

Hos nær sagt alle organismer så har forskere funnet noe som ligner på søvn. Det er jo ikke slik at det arter seg helt likt som hos mennesker.

Selv maneter, marker og gresshopper har noe vi tror representerer søvn. Manetene har jo ikke engang en hjerne. Men den har nerveceller overalt.

– Åpenbart er søvn noe som er viktig og som oppstod tidlig i evolusjonen, sier Rune Enger.

– Jeg bør helst sove i åtte timer hver dag, sier Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør.
– Jeg bør helst sove i åtte timer hver dag, sier Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør.

Søvn er viktig for å vedlikeholde cellene våre

Siden vi nå vet at selv dyr og organismer som ikke har hjerne, trenger søvn, antar vi at behovet for søvn ligger på et annet nivå. Vi føler behovet for søvn i hodet, men det er kanskje ikke der løsningen ligger.

– Vi tror at vi må tenke mer cellulært, forklarer Enger.

Søvn er viktig for å opprettholde mekanismer som er viktige for vedlikehold på helt cellulært nivå.

–Vi må ha noen vaktmestere som sørger for at vi fungerer godt på dagtid. Rense unna avfall og sørge for å bringe næringsstoffer og byggesteiner til cellene.

– Vi merker jo dette i muskulaturen også, kommenterer Nakstad. Vi merker at vi blir slitne utpå kvelden. Og rent muskulært så føler vi jo ikke for å gå hele natten.

– Det må være noe her som er fordelaktig for cellene å ha en rolig periode hvor vi ikke har en aktiv energiomsetning i kroppen, slik vi har når vi er våkne.

I et evolusjonsperspektiv er det å spare energi svært viktig.

– Ved sultkatastrofer vil de som er i stand til å spare energi om natten, ha et stort fortrinn, sier Rune Enger.

Søvnforsker Rune Enger forsker på gliacellene, som fungerer som vaktmestere for nervecellene i hjerne vår.
Søvnforsker Rune Enger forsker på gliacellene, som fungerer som vaktmestere for nervecellene i hjerne vår.

Kolibrien mister kroppsvekt når den sover

Et ekstremt tilfelle er kolibrien, som går inn i en dvalelignende tilstand. Den må spise hele tiden når den er våken, ikke minst for å klare å fly med opp mot 90 vingeslag i sekundet.

Selv på grunn av dvalen kan den miste mellom en tidel og en femtedel av kroppsvekten i løpet av natten fordi den omsetter så mye energi. Det er som om en person på 80 kilo skulle gått ned 16 kilo hver eneste natt.

Sørger for at nervecellene har det bra

I hjernen har du to typer celler, nerveceller og alle andre celler, som vi da kaller gliaceller. Dette er celler som sørger for at nervecellene har det så bra som mulig. De kontrollerer væsken som nervecellene bader i og som gjør at signaler kan sendes superraskt seg imellom.

– Vi har fokusert mye på nervecellene, men det har gjort at vi vet for lite om de andre cellene i hjernen. De siste 20 årene har vi fått avansert teknologi som har gjort det mulig å studere gliacellene mye nærmere, sa Enger.

Hjelper til med å varsle når du bør sove

Studier har vist at en type gliaceller, astrocyttene, bidrar til å bygge opp behovet for søvn. Astrocyttene har fått navnet sitt fordi de i tidligere illustrasjoner kunne se ut som stjerner.

– Vi antar at det er et slags stoff, adenosin, som blir skilt ut av astrocyttene i hjernen. Dette bygger seg opp når vi er våkne, og når vi sovner, så blir det vasket bort. Dette fungerer som en slags sensor for hvor lenge vi har sovet. Vi prøver å finne ut hvordan denne hjernevasken foregår, forklarer Enger.

Det viser seg at disse avfallsstoffene kan ha betydning for utviklingen av Alzheimer. Hvis du sover lite eller dårlig, vil hjernevasken fungere dårligere og du har større sjanse for å få Alzheimer.

Nedkjøling av kroppen kan redusere skader

– Det går en kritisk grense for søvnbehov et sted. Da jeg studerte, kunne jeg ta en kort lur og fortsette å jobbe. Det er interessant hvor raskt disse vaskeprosessene foregår. Hva er egentlig dvale? spør Nakstad.

– Dvale sier noe om kvaliteten og vekkbarheten og hvor dypt du sover. Ved søvn merker du lite av hva som foregår rundt deg, men det er forholdsvis enkelt å vekke en som sover. Ved dvale går stoffskiftet og kroppstemperaturen ned, svarer Enger.

– Jeg har forsket en del år på hjertestanspasienter. De som får hjertestans fordi de blir nedkjølt, for eksempel ved ulykker, tåler en slik hjertestans bedre enn andre. De kan være uten blodomløp lenge uten å få en større hjerneskade. Hjernen har mindre behov for energi hvis temperaturen går ned. Ved kirurgi blir pasienter kjølt ned hvis vi vet at pasienten må koble fra pulsårer over en lengre tid, sier Nakstad.

Den dype søvnen er viktigst

– Vi leser i større grad om kjendiser, politikere og toppledere som tilsynelatende klarer seg med bare noen få timer søvn. Men er det sant? Hadde de gjort det like bra på tester i regning og hukommelse? spør Nakstad.

Starten av natten er dominert av tung søvn og dype søvnfaser. Så kalt non-REM-søvn. REM står for «Rapid Eye Movement». Ved REM-søvn drømmer vi oftere drømmer som vi husker, gjerne drømmer med større følelser, mareritt og så videre.

– Mange av oss sover mindre enn vi strengt tatt burde og da går det som oftest ut over REM-søvnen. Den dype søvnen vil overkjøre behovet for REM-søvn, sier Enger.

Du kan risikere å få for lite REM-søvn når du sover for lite. Det får størst konsekvenser å fjerne den dype søvnen. Det finnes noen pasienter som har en sjelden arvelig tilstand hvor de ikke får noe dyp søvn. De kan etter hvert dø.

Viktig for sosial samhandling og mental helse

Mange moderne mennesker får for lite REM-søvn. En søvn som er viktig for å bearbeide følelser og finslipe sosial trening.

– Dette kan være noe av det som gjør mennesket litt annerledes enn andre dyr fordi vi øver på sosiale interaksjoner mens vi sover. Minner blir hovedsakelig prosessert i non-REM-søvnen, sier Enger videre.

En interessant konsekvens kan være at man er i mindre stand til å takle mentale utfordringer fordi vi får for liten tid til å bearbeide det som skjer med oss. Dette kan vi også se opp mot mentale lidelser.

Ikke snakk om søvn hvis du sover godt

– Hvis jeg ligger for lenge før jeg sovner, så går jeg over en grense og sover dårligere. Ungdommer undertrykker søvn hele uka, fra mandag til fredag, men så tar de det ofte igjen i helgene. Er det et oppdemmet behov hvor hjernen sier fra at du må ta igjen søvn? Får det konsekvenser over tid? spør Nakstad.

– Vi kjenner oss vel igjen hvis vi skal gjøre noe dagen etter. Du blir liggende og tenke på det og får ikke sove. Det er derfor litt tveegget å snakke om hva du bør gjøre for å sove bedre. Hvis søvn ikke er et problem for deg, så bør du rett og slett ikke snakke så mye om det, svarer Enger.

Ikke tilpasset dagens samfunn

– Under pandemien jobbet jeg mye under alle døgnets våkne timer. Fuglene kvitrer når det ble lyst. Vi er jo den eneste arten som bryter med dag og natt-mønsteret. Vi lever et liv hvor det er vanlig å være oppe til midnatt, men samtidig må vi på jobb eller skole etter klokka åtte. Vi har innrettet hele verden på en litt unaturlig måte. Og det er kanskje litt lite optimalt? undrer Nakstad.

– Vi skal jo ikke gå så langt tilbake i tid før vi hadde et søvnmønster som lignet mer på dyrenes. Vi levde tettere på husdyr og uten elektrisitet, svarer Enger.

En sammenheng mellom skiftarbeid og dårligere helse

– Vi har ikke veldig god statistikk utover å kartlegge hvor mange som sliter med søvn, svarer Nakstad.

Det er godt dokumentert at skiftyrker har en del helsekonsekvenser. Men vi vet ikke om det er fordi de snur døgnet eller om det er fordi de da mangler søvn.

– Har du et normalt søvnmønster, og ikke snur døgnet og våkner naturlig, så er det sannsynligvis det beste, fortsetter Nakstad.

Det er dokumentert mange såkalte livsstilssykdommer for personer som jobber mye om natten eller i skiftarbeid. Men igjen, vi vet ikke helt hvorfor.

– Og du tåler det nok litt bedre om du er yngre, mens jo eldre vi blir, jo mer krevende kan det være å jobbe natt og snu døgnet, sier Nakstad.

– En del studier viser assosiasjoner mellom søvnplager og forskjellige lidelser, både kroppslige og mentale. Men det er vanskelig å finne en helt tydelig årsak-virkning-sammenheng. Er det plagene som gir dårlig søvn eller er det dårlig søvn som gir plager? sier Enger.

Tips for å sikre best mulig søvn

  • Ikke drikk kaffe eller tren rett før du skal legge deg.
  • Vær obs på oppbygd søvnbehov.
  • Har du tatt en middagslur, kan det være vanskeligere å sove om natten.
  • Ha en så fast mulig døgnrytme som mulig.
  • Vær obs på lys.
  • Ikke drikk for mye alkohol.
  • Hvis du sliter med å sovne – ikke ligg våken i sengen. Stå heller opp, gjør noe kjedelig til du blir trøtt igjen og prøv å legge deg på nytt.

Å ikke bli liggende våken, men heller stå opp er en grunnstein i behandlingen for de som er plaget med insomni. Begrens tiden hvor du ligger våken i sengen.

– Legg deg når du føler deg trøtt. Ikke utsett å legge deg fordi du må gjøre et eller annet. Presser du deg en time eller to ekstra blir det vanskeligere å sovne, sier Nakstad.

Et annet tips er å planlegge å avslutte kvelden på en hyggelig måte. Ikke åpne e-posten om noe stressende eller ta en kjip telefon rett før du skal legge deg.

– Prøv å sette deg i godt humør og avslutt dagen med et smil om munnen, sier Espen Rostrup Nakstad.

Hør hele samtalen mellom Rune Enger og Espen Rostrup Nakstad i episoden under her. Programleder er Thomas Olafsen:

Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til [email protected]

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS