Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hvilke dilemmaer innebærer det å skulle veie effekter av smitteverntiltak opp mot lønnsomhet og menneskelige omkostninger?
Hvilke dilemmaer innebærer det å skulle veie effekter av smitteverntiltak opp mot lønnsomhet og menneskelige omkostninger?

Hva er prisen på en pandemi?

PODCAST: Konsekvensene av nedstengningen i form av reduksjon i sosial kontakt og bortfall av aktiviteter bekymrer økonomiprofessor vel så mye som fall i inntekt.

– At inntektene i Norge falt med fem prosent i fjor, er ikke den alvorligste virkningen av pandemien. Konsekvensene av nedstengningen i form av reduksjon i sosial kontakt og bortfall av aktiviteter bekymrer meg vel så mye, sier økonomiprofessor Steinar Holden.

Straks pandemien var et faktum, ble Holden utpekt til å lede en ekspertgruppe som skulle vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser av smitteverntiltak.

Fristen til å komme med råd til regjeringen var en drøy uke. Senere er det blitt flere oppdrag med ønske om nye råd og analyser.

– Vi var elleve mennesker med ulik bakgrunn, kompetanse og perspektiver som på ni dager skulle vurdere svært komplekse problemstillinger. Da er det lett å bli svært forsiktig i vurderingene. Men er man for forsiktig, så har jo rådene liten nytte for de som skal treffe beslutninger, sier Steinar Holden.

Han er kjent for å ha ledet en rekke utvalg og medgir at det å levere et produkt på så kort tid var utfordrende – både da og i ettertid.

– For å vurdere langsiktige effekter tok vi utgangspunkt i erfaringer fra tidligere nedgangskonjunkturer. I fjor høst så vi at økonomien tok seg raskere opp enn vi først hadde tenkt. Så selv om det vil være negative langsiktige konsekvenser, vil de neppe bli så store som vi så for oss i den første analysen, sier Holden.

Mange ulike syn

– En stor utfordring tidlig i pandemien var at dette dreiet seg om et område som svært få i Norge kunne noe om, slik som virologi og epidemiologi. De forskerne som kunne noe om det, viste seg også å være uenige om strategi, både i Norge og internasjonalt, sier Astrid Meland.

Hun har fulgt pandemien tett som kommentator i VG siden den rammet Norge.

– Først trodde vi at det var en form for influensa vi alle ville bli smittet av, men så kom andre stemmer og sa at dette var en pandemi som måtte slås ned. Da gikk det opp for meg at her er det jammen mange ulike syn, sier Meland.

Steinar Holden medgir at det var mange dilemmaer å forholde seg til da han som leder av ekspertgruppen skulle komme med råd om økonomi og lønnsomhet og veie dette opp mot menneskelige omkostninger.

Den første uken vurderte de både «brems-» og «slå ned»- strategier.

Verdien av et liv

– Et spørsmål vi diskuterte var hvordan man skal verdsette et menneskeliv, forteller han.

Finansdepartementet anbefaler å verdsette et statistisk liv til 34 millioner kroner for en voksen person. Men et slikt anslag ble problematisk når de som døde, var 80–85 år.

– Vi bestemte oss for å legge vekt på forventede leveår istedenfor og veie dette opp mot økonomiske kostnader, sier Holden.

Han forteller at rett etter at første rapport var levert ble det klart at pandemien kunne holdes nede med mindre kraftige tiltak enn man først hadde sett for seg. Det var en lettelse.

Effektive tiltak

Astrid Meland forteller at hun leste rapporten fra Holden og co med stor interesse.

– Noe av det som overrasket meg mest, var hvor mange som lever av å klippe håret til hverandre og å servere hverandre kaffe, sier Meland.

Hun var også overrasket over hvor effektive tiltakene som ble satt inn, var for å slå ned pandemien og over at folk var såpass flinke til å følge opp tiltakene.

– Ja, det har vært en veldig god etterfølgelse av tiltak i Norge. At man har tillit til institusjoner og politikerne, og at vi lever i et samfunn tuftet på en viss solidaritet har helt klart spilt inn, sier Holden.

Vaksinasjon – en del av regnestykket

Som ekspert har Holden gått inn for at vaksinene skal fordeles slik at områder med høy smitte får mest – og at flest mulig får sin først dose vaksine før dose to settes inn.

Som samfunnsøkonom ser han ikke noe problematisk i å uttale seg om vaksiner.

– Det finnes empiriske studier som viser effekten av dose 1 og dose 2, riktignok med betydelig usikkerhet. Tilsvarende er det klart at risikoen for å bli smittet er mye større i områder med høyt smittenivå. Da viser både enkle resonnementer og mer grundige modellberegninger at sterkere prioritering av områder med høyt smittenivå fører til færre døde og alvorlig syke i landet samlet sett. På et slikt grunnlag kan både økonomer og andre uttale seg om vaksinefordeling, sier han.

Astrid Meland synes det er viktig at andre enn smitteverneksperter uttaler seg om pandemien.

– Er det noe jeg har lært i løpet av fjoråret, så er det nettopp det. I begynnelsen hadde jeg enorm respekt for alt som ble sagt, og jeg syntes ikke det var så lett å utfordre smittevernråd. Alle husker jo hvordan stemningen var i Norge, men så skjønte jeg fort at dette var nytt for alle. Det var ikke så mange eksperter, og det gikk an å lese seg opp. Så jeg tror det var er bra med pluralisme. Selv om dette handler om smittevern, så er det ingen fasit. Det er viktig å ha en politisk diskusjon og ikke overlate alt til smittevern-eksperter.

– De fleste i befolkningen har kommet godt ut økonomisk og ikke hatt inntektstap, sier økonomiprofessor Steinar Holden (til høyre). Sammen med VG-kommentator Astrid Meland diskuterer han pandemi, eksperter, menneskelige omkostninger og økonomi.
– De fleste i befolkningen har kommet godt ut økonomisk og ikke hatt inntektstap, sier økonomiprofessor Steinar Holden (til høyre). Sammen med VG-kommentator Astrid Meland diskuterer han pandemi, eksperter, menneskelige omkostninger og økonomi.

Økonomien har greid seg godt

Steinar Holden har sammen med forskere ved Statistisk sentralbyrå regnet ut at pandemien førte til redusert verdiskaping i Norge på 145 milliarder kroner i løpet av fjoråret. Det vil si fem prosent av bruttonasjonalproduktet.

– Dette vil merkes i år og de nærmeste årene, men alt i alt har vi klart oss godt økonomisk. De økonomiske tiltakene har vært fornuftige. Mesteparten av befolkningen har kommet godt ut økonomisk og ikke hatt inntektstap. Det er grunn til å tro at økonomien kommer til ta seg opp igjen når pandemien er slått ordentlig ned. Jeg er mer bekymret for langtidsvirkningene av den sosiale nedstengningen for enkelte grupper, sier Steinar Holden.

Hør hele episoden her:

Om Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Powered by Labrador CMS