Boliglånsrenten har økt med 1,5 til 2 prosent det siste året. Men de fleste har ingen grunn til å frykte dramatiske konsekvenser, mener økonomiprofessor Terje Hansen ved NHH.
- Vi har omlag to millioner boliger i Norge. Av disse antar jeg at de såkalte lavinnskuddsboligene er av størrelsesorden 5000, sier Terje Hansen.
Lavinnskuddsboliger er en betegnelse på boliger med lavt innskudd og høy fellesgjeld.
Det er disse som rammest hardest av høyere boligrente.
- Det er således relativt få som rammes av økningen i boliglånsrenten, selv om det er tragisk for de som havner i et økonomisk uføre, sier Hansen.
Forhåpentligvis vil de få en avtale med långiverne som gjør at den høye fellesgjelden i borettslaget er til å leve med.
- Dette burde også være i bankenes interesse. Alternativet vil være at mange av disse borettslagene går konkurs med de tap det vil innebære for bankene.
Lønnstillegget dekker utgiftene
Lønnsoppgjøret de to siste årene har gitt gjennomsnittsfamilien en inntektsøkning som kan dekke opp for høyere rentekostnader.
- I år har de fleste fått 6 prosent i lønnstillegg. I en gjennomsnittsfamilie, der både mor og far er i 100 prosent jobb, utgjør lønnstillegget kr 40.000. Har familien 2 millioner kroner i lån vil lønnstillegget mer enn dekke de økte renteutgiftene.
- I fjor ble det også gitt store lønnstillegg. Det bør følgelig være en del å gå på før gjennomsnittsfamilien må gå til dramatiske endringer i forbruket for å overleve.
Hansen anslår at renten på boliglån innenfor 60 prosent av markedsverdi vil kunne stige til 7,5 prosent. For lån innenfor 80 prosent av markedsverdi vil renten kunne øke til 8-8,5 prosent. Dette er det ingen dramatikk i, mener han.
3,5 prosent var ekstremt lavt
- Hvis folk bruker rentenivået for tre til fire år siden som referanse, så er det ganske malplassert. Vi hadde da en boliglånsrente innenfor 80 prosent av markedsverdi på 3,5 prosent.
- I et historisk perspektiv var dette ekstremt lavt. Slike boliglånsrenter kommer vi nok ikke til å få i fremtiden, tror Hansen.
Hansens prognose på den langsiktige boliglånsrenten er 5,5 prosent innenfor 60 prosent av lånetakst, gitt en prisstigning på 2,5 prosent. Dersom prisstigningen blir høyere vil boliglånsrenten øke tilsvarende.
Må tåle økning
Hansen mener alle som tar opp lån må legge inn at renta kan stige.
- Når du kjøper en bolig må du tåle en renteøkning. Jeg antar at de fleste som kjøpte bolig for 1-3 år siden regnet med at lånerenten kunne øke med 2-3 prosent, sier økonomiprofessoren.
Annonse
Han tror ikke at man trenger å ta høyde for at renta kan bli 10 prosent hvis man skal låne i dag.
- Nei, det er ikke noe som tyder på det. Mitt tips er at renta vil kunne øke ytterligere med 1 prosent. Vi ser nå rentenedgang og en svakere konjunktursituasjon internasjonalt.
- Jeg regner med at dette vil begrense økningen i boliglånsrenten de neste to årene. Faktisk er det mulig ar den vil begynne å falle om 1-2 år, ser Hansen.