Fagfornyelsen er navnet på prosessen med å utvikle og innføre nye læreplaner i tråd med skolereformen Kunnskapsløftet, som gjelder for både grunnskolen og videregående opplæring.

Nye læreplaner ble tatt i bruk fra 2020.

I fjor høst gjennomførte forskere en spørreundersøkelse rettet mot lærere og skoleledere i norske grunnskoler. De ville finne endringene fagfornyelsen har ført til. Nå er rapporten klar.

Forskerne ville finne ut hvordan lærere jobber med de nye læreplanene i fagene engelsk, matematikk, samfunnsfag og musikk. Cirka 1.000 svarte på undersøkelsen. Svarene er ganske like i de fire fagene, men musikklærere er litt mer positive til fagfornyelsen og har tatt i bruk innholdet i større grad.

Prosjektet Evaluering av Fagfornyelsen: praksisendringer i fag og klasserom (EvaFag 2025) er utført ved Universitet i Sørøst-Norge (USN) og Telemarksforskning.

Store endringer

Over halvparten av lærerne mener fagfornyelsen har bidratt til endringer i undervisningen. Omtrent en fjerdedel av lærerne mener disse endringene har vært store.

Litt over halvparten mener den har ført til endringer i noen grad. En femtedel mener at den har ført til små eller ingen endringer.

– Resultatene viser at fagfornyelsen har bidratt til endringer i form av å aktivisere profesjonsfelleskapet, i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen, sier Geir Møller fra Telemarksforskning, som er en del av EvaFag 2025-prosjektet. Han er seniorforsker og har ledet arbeidet med spørreundersøkelsen.

Rapporten viser at:

• 21 prosent av lærerne bruker overordnet del aktivt i planleggingen av undervisningen.
• 52 prosent bruker kompetansemålene i planleggingen.
• 26 prosent bruker kjerneelementene i planleggingen.
• 35 prosent har et eget undervisningsopplegg for å fremme dybdelæring.

Mer dybdelæring og tverrfaglige tema

Har fagfornyelsen bidratt til endringer i undervisningen? På dette spørsmålet svarer en stor del av lærerne at undervisningen har endret seg i stor eller noen grad. Enkelte lærere kommenterer blant annet at de i større grad løsriver seg fra lærebøkene og finner eget stoff.

En lærer sier det slik:

«Jeg føler meg mer fri til å løsrive meg fra lærebøkene og finnet egnet stoff, høytlesingslitteratur, som passer til tverrfaglig tema og kompetansemål.»

Andre lærere sier de nå har mulighet til å fordype seg i enkelte tema, at undervisningen i større grad preges av dybdelæring og at de jobber mer med tverrfaglige tema som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling.

En annen svarer slik:
«Fagfornyelsen gir meg i mye større grad rom til å utforme gode og gjennomarbeidede undervisningsopplegg. Noe som igjen kan føre til dybdelæring.»

– Flere lærere opplever dermed at friheten har gitt dem mulighet til å gå mer i dybden av enkelttema. Samtidig viser også undersøkelsen at andre opplever at denne omstillingen er utfordrende, sier Møller.

Musikkfaget skiller seg ut

Endringene som er blitt gjort, ser ut til å være i tråd med forventningene til fagfornyelsen, spesielt for økt vektlegging av de tverrfaglige temaene og dybdelæring.

Rapporten viser også at lærere ofte velger ut bestemte temaer de jobber med.

– Endringene handler enten om økt vektlegging av de tverrfaglige temaene, dybdelæring eller at lærerne har gjort endringer i det pedagogiske opplegget, sier Møller.

Undersøkelsen viser også at det er små forskjeller mellom de ulike fagene ved endringene som har blitt gjort som følge av fagfornyelsen.

Musikkfaget er det faget der lærere viser seg å være mest kjent med innholdet i fagfornyelsen. De er mer positive til innholdet og har tatt innholdet i bruk i større grad enn andre fag.

Korona-effekt

Koronapandemien, mangel på tid og manglende eller egnet læremateriell har hemmet arbeidet med å innføre fagfornyelsen. Svarene på hva som har fremmet innføringen, er mer sammensatt og mangfoldige.

– Det samlede inntrykket er at det å ha et godt og aktivt profesjonsfaglig fellesskap er sentralt, først og fremst utvikling i det lokale fellesskapet og samarbeidskulturen på skolen. I tillegg legges det også vekt på å ha en aktiv og kompetent leder som har evne til å styre utviklingsarbeidet, sier Møller.

Det kommer mer

Den samme spørreundersøkelsen skal gjentas høsten 2024.

– Sammen vil disse spørreundersøkelsene gi viktig informasjon om hvordan skoler og skoleeiere har jobbet med de nye læreplanene, hvordan lærerne oppfatter mål og intensjoner i Kunnskapsløftet og om fagfornyelsen fører til endringer i undervisningen, sier prosjektleder for EvaFag 2525, Nils Asle Bergsgard ved USN.

Dette er den tredje delrapporten fra EvaFag 2025-prosjektet, og den niende i Evalueringen av Fagfornyelsen, som dette prosjektet er en del av.

Referanse:

Geir Møller mfl:: EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen Mellom frihet og struktur – evaluering av fagfornyelsen i grunnskolen. Arbeidspakke 2, Delrapport Universitetet i Sørøst-Norge, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER