Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Hva kjennetegner forskningen på lærerutdanningene i Norden i denne tiårsperioden?
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Forskning på lærerutdanning i Norden: Praktiske og estetiske fag får mindre oppmerksomhet enn realfag
En ny oversikt viser at forskning på lærerutdanningene konsentrerer seg om grunnskole og realfag. Praktiske og estetiske fag får mindre oppmerksomhet.
Tendensene kommer
fram i en fersk, systematisk oversikt over forskning på nordisk
lærerutdanning.
I denne kunnskapsoversikten har to utdanningsforskere gjennom søk i fire ulike databaser samlet 830 vitenskapelige studier som omhandler lærerutdanningene i de fem nordiske landene i en tiårsperiode.
De konsentrerte seg om vitenskapelige artikler publisert på engelsk i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island i perioden 2010–2020.
Nyttig oversikt
– Selv om vi konsentrerer oss om forskning utgitt på engelsk og har begrenset oss til en tiårsperiode, er likevel dette den mest omfattende gjennomgangen som finnes på dette fagfeltet, sier forsker Sanna Forsström ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU). Det er et nasjonalt forskningssenter ved Universitetet i Stavanger.
Hun har sammen med sin kollega, professor og senterleder Elaine Munthe, stått bak den systematiske kunnskapsoversikten. De framhever begge nytteverdien ved en slik studie.
– Oversikten gjør det mulig for andre forskere å
orientere seg i dette fagfeltet og dessuten finne inspirasjon til framtidige
forskningsprosjekter, sier Munthe.
Vanlig med observasjoner, intervjuer og tolkning av tekster
Hva kjennetegner så
forskningen på lærerutdanningene i Norden i denne tiårsperioden?
For det første
konsentrerte utdanningsforskningen seg ofte om lærerutdanningen for grunnskolen
og videregående.
Videre baserte den seg metodisk ofte på såkalte kvalitative
data. Det er informasjon som forskerne har hentet inn gjennom for eksempel
observasjon, intervjuer eller ved å tolke tekster.
Et forskningsdesign er den overordnede planen for hvordan problemstillingen skal belyses. De vanligste designene var det forskerne kaller holdningsstudier og
tverrsnittsstudier.
Førstnevnte er studier som undersøker og beskriver
deltakernes holdninger og synspunkter om et bestemt tema eller fenomen. Tverrsnittsstudier er studier av fenomener, mønstre og
sammenhenger på ett bestemt tidspunkt.
Noen temaer er mer forsket på enn andre
Temaene naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk, i tillegg til pedagogikk, var fagene som oftest ble studert.
I
tillegg var det mye interesse fra forskerne for mer spesifikt faglige temaer. Det var blant annet såkalte «21. århundrets
ferdigheter» – det vil si kritisk tenkning, kommunikasjon, samarbeid og kreativitet.
Hvordan man utvikler seg til å bli
lærer, altså selve den personlige utviklingen eller identitetsutviklingen
man går gjennom på vei mot læreryrket, var en annen problemstilling som ofte
ble undersøkt.
Hva det ikke
forskes på
Et minst like viktig poeng for framtidige prosjekter er de
«hvite flekkene på kartet»: Det var også mulig for forskerne å se hvilke tema det
er mindre forskning på og hvilke innfallsvinkler som manglet.
Andre
lærerutdanninger enn for grunnskole og videregående var det færre eksempler
på. Metodisk var kvantitativ metode mindre populært.
Andre lærerutdanninger enn for grunnskole og videregående
var det færre eksempler på. Metodisk var det som heter kvantitativ metode mindre populært. I kvantitativ metode henter forskerne informasjon gjennom for eksempel spørreundersøkelser og bruk av statistikk.
Andre design, som å følge en eller en flere personer over en lengre
periode var også mindre brukt. Faglig sett var praktiske, estetiske eller performative
fag i mindre grad undersøkt.
Lærerstudenters ulike former for læring er noe som gjerne kunne ha blitt gjenstand for
forskerblikk i større grad. Lærerstudentene
studerer på et studiested og har praksis ute i ulike skoler.
Læringen
studentene tar til seg, og måten det skjer på, kan være ganske ulik når man
sammenligner de to arenaene.
Forskerne kan også i større grad se nærmere på organiseringen av
grunnskolelærerutdanningen. Det kan ha mye
å si for hvordan opplæringen av lærerstudentene blir.
Bakgrunn og
inspirasjon
Forskerne mener
de har fått et solid grunnlag av
engelskspråklige vitenskapelige publikasjoner som er utgitt.
Professor Elaine Munthe mener det alltid er viktig å være bevisst på hva som finnes av kunnskap.
– Lærerutdannere
kan søke i denne nye databasen for å få tilgang til forskningsresultater og
teorier, og undersøke hvem som forsker på tema som de er opptatt av. De kan også finne inspirasjon til sitt eget forskningsarbeid, sier hun.
Levende kart gir
visuell oversikt
Alle studiene de to forskerne har inkludert, er presentert i et levende kart.
– Et
levende kart er en interaktiv database. Du som bruker, kan gå inn i den og
klikke på boblene innen en av kategoriene og få tilgang til alle artiklene som
er kategorisert der, forklarer Forsström.
– Her
får du informasjon om hvem som er forfatter, hvor studien er publisert og et
sammendrag av hva studien går ut på og kom fram til, fortsetter Munthe.
Munthe påpeker at det
levende kartet gir god innsikt i hva slags forskning vi har mer av eller mindre
av. Men kartet er ikke uttømmende. Det er de veldig tydelige på.
– Det er mye forskning som publiseres på de respektive
nasjonale språkene som ikke er her. Men det kan likevel gi et inntrykk av hva
som vurderes å holde høy kvalitet og som er interessant utover de nasjonale
landegrensene, sier hun.
Kanskje kan det føre til mer internasjonalt samarbeid
– På den måten
bidrar kartet til å gi lærerutdanningsforskning i Norden et «utstillingsvindu»,
fortsetter Forsström.
– Siden
det er engelskspråklig litteratur, kan alle lese hva som er i databasen.
Forskere fra hele verden kan finne ut hva vi er opptatt av og hva vi finner ut
her i Norden. De kan også få vite hvem det er som står bak forskningen. Det
kan gi muligheter for framtidig samarbeid, forklarer hun.
Referanse:
Sanna Forsström og Elaine Munthe: What Characterizes Nordic Research on Initial Teacher Education: A Systematic Scoping Review. Nordic Studies in Education, 2023.
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Click to add text
